10 år med Wii U - topp 10 til Wii U

Hvordan følger man opp sin mest suksessrike ikke-håndholdte spillkonsoll? Ikke med Wii U i hvert fall.

Året er 2011, og Nintendo raker inn penger i både øst og vest med Wii og DS, de bestselgende konsollene de noensinne hadde lansert på det tidspunktet. Wii hadde fått både barnebarn og bestemødre til å spille sammen takket være sitt lettfattelige kontrollsystem med bevegelseskontroller, og konkurrerende konsept som PlayStation Move og Kinect var aldri i nærheten av å høste samme popularitet. Samtidig var det tydelig at Wii slet i konkurransen mot de langt kraftigere konkurrentene PlayStation 3 og Xbox 360, som kunne tilby langt større og grafisk penere spillopplevelser. Dessuten var en ny plattform i ferd med å vokse i rekordfart: Apper. iPad og iPhone hadde endret spillenes verden totalt siden Wii ble lansert i 2006. En ny konsollgenerasjon nærmet seg, og Nintendo aktet å være først ute med en konsoll som skulle imøtekomme alle disse utfordringene.

På E3-messen 2011 ble Nintendos store nyhet, med kodenavnet Project Café, endelig presentert for massene. Etter en pressekonferanse som åpnet med brask og bram hvor et symfoniorkester fremførte Zelda-musikk til ære for seriens 25-åsjubileum, var tiden kommet for Nintendo of America-president Reggie Fils-Aimé til å presentere årets store nyhet. Med fokus på hvordan navnet Wii hadde begynt å gi mening for folk når de forsto at det handlet om oss (We), skulle Nintendos neste konsoll også sette deg-et (You) i fokus. Dette konseptet hadde Nintendo så tro på at de valgte å kalle opp konsollen etter dette: Wii U.

De neste minuttene ble brukt nesten utelukkende til å snakke om den nye kontrolleren, som hadde en integrert skjerm og dermed åpnet opp for både asymmetrisk spilling og å spille når man ikke hadde tilgang på TV-en i stua. Forvirringen som fulgte var derimot Nintendo ikke forberedt på. Fordi presentasjonen benyttet gamle Wii-spill som eksempler (deriblant Wii Sports) og aldri viste tydelig frem selve spillkonsollen (selv om den kan sees i bakgrunnen på eksempelbildene i presentasjonen), begynte folk å stusse. Er dette en ny konsoll, eller bare en ny håndkontroller til Wii? Hva er poenget med en iPad-lignende kontroller? Selv her i Gamereactor var det flere den gang som trodde at Wii U var et nytt kontrollsystem til den gamle Wii, ikke en helt ny spillkonsoll som skulle innlede neste konsollgenerasjon.

Navneforvirringen, skral støtte fra tredjepartsutviklere, et tynt lanseringsbibliotek og en påvente på de nye konsollene til Sony og Microsoft var blant årsakene til at Wii U aldri ble den suksessen Nintendo hadde sett for seg. Med unntak av Virtual Boy (og Nintendos spillmaskiner før NES/Famicom) er Wii U den minst solgte konsollen i Nintendos historie, og i løpet av sin levetid fikk Wii U bare rundt 13 millioner eiere på verdensbasis. Økonomien gikk fra rekordinntekter til stramme tider for selskapet, og Nintendo-president Satoru Iwata halverte sin egen lønning mens han begynte arbeidet med å styre Nintendo på rett kurs igjen.

Selv om det er lett å le av Wii U, både den gang og i etterkant, er det en konsoll som er verdt å trekke frem igjen på tiårsdagen. Konsollen var Nintendos inntok til HD-æraen, og konseptet med konsollen hadde faktisk noen kule potensial som dessverre aldri ble innfridd til det fulle. Konseptet med en egen skjerm man kunne spille på når TV-en ikke var tilgjengelig er kanskje den viktigste arven fra Wii U, for dette konseptet videreutviklet Nintendo og perfeksjonerte med glans da de lanserte sin neste konsoll, Nintendo Switch. Uten Wii U er det vanskelig å se for seg at Switch hadde blitt den suksessen den er i dag.

Den viktigste arven er likevel spillene, og til tross for et ganske begrenset spillbibliotek (kun 162 spill ble gitt ut fysisk i Europa) hadde konsollen noen enormt sterke titler. De fleste av disse kom naturlig nok fra Nintendo selv, men også tredjepartsutviklere som Ubisoft og PlatinumGames leverte noen kremtitler. De fleste av de beste spillene til Wii U har senere blitt relansert til andre konsoller, deriblant Switch, og har dermed nådd ut til det langt større publikummet som spillene fortjener.

I denne topplisten har jeg valgt å trekke frem de ti spillene til Wii U som jeg mener utmerker seg aller mest til konsollen. Titler som The Wonderful 101, Fast Racing Neo, Lego City Undercover, Yoshi's Woolly World og Pokken Tournament kunne vært nevnt, men noen titler må dessverre ryke når man skal forsøke å rangere de aller beste (Xenoblade Chronicles X dukker dessverre heller ikke opp på denne lista, da det er den eneste tittelen i serien jeg ikke har spilt - ennå).

10. Donkey Kong Country: Tropical Freeze

Retro Studio har levert kvalitetstitler for Nintendo i en årrekke, og deres evne til å vekke til live klassiske serier ble for alvor understreket da de i 2010 lanserte Donkey Kong Country Returns til Wii. Spillet var, som navnet tilsier, en retur til storformen for gorillakongen, og oppfølgeren til Wii U er om mulig bare enda mer av det gode. Skarpere grafikk, en bråte med nye fiender, eksepsjonelt god musikk og endelig en mulighet til å spille som Cranky Kong gjorde dette til et aldeles utmerket 2D-plattformspill. Plukker man opp spillet på Switch i dag er man garantert flere timer med kvalitetsunderholdning.

9. Splatoon

Nintendo er heldigvis ikke redde for å eksperimentere og teste ut nye ideer, noe som har vært en kilde til mye moro opp gjennom spillhistorien. I 2015 understreket de dette på nytt da de slapp fargeklatten Splatoon, som er noe så uvanlig som et nettbasert skytespill uten kuler, krutt og blod. I stedet spiller du som en blanding av akkarer og mennesker som svømmer i maling og kjemper om å male mest mulig av brettet i lagets farge på tre minutter.

Splatoon lever fortsatt i beste velgående takket være det eminente Splatoon 3, men om man går tilbake til det originale spillet på Wii U er det overraskende hvor mye av det gode grunnlaget som ble etablert allerede den gang. Faktisk er oppfølgerne så like originalen at man kan anklage de nyere spillene for å ha litt for få nyheter, men til gjengjeld kan man innvende dette mot de fleste etablerte serier (jeg ser på dere, Activision og EA...).

8. Pikmin 3

Det kan nok diskuteres hvor mye sannhetsgehalt det er i historien om hvordan Shigeru Miyamoto fikk ideen til Pikmin mens han jobbet i hagen, men én ting er i hvert fall sikkert: Pikmin-spillene er noen superkoselige fargeklatter som gir deg lyst å jobbe i hagen i etterkant. Pikmin 3 viser dette på mesterlig vis, og spillet var også et kjærkomment comeback for serien som hadde ligget brakk siden Pikmin 2 ble lansert på GameCube i 2004.

Pikmin 3 gjør en god jobb med å introdusere nye fans for serien, og med tre hovedpersoner å velge mellom bygger spillet opp en koselig liten historie. Spillet introduserer også to nye Pikmin-varianter, HD-grafikk og en sjarmerende sang i rulleteksten. Det mest imponerende med Pikmin 3 er likevel hvor godt spillet fungerer som sanntidsstrategi til konsoll, og spillet er kanskje også det som benytter GamePad-kontrolleren til Wii U på best mulig vis.

7. Super Smash Bros for Wii U

Det finnes sikkert mange grunner til at Super Smash Bros. Melee til GameCube fortsatt lever i beste velgående på konkurranseplan, men en av årsakene som trolig hjalp spillets popularitet var hvordan Super Smash Bros. Brawl til Wii slengte inn tilfeldighetselementer som gjorde spillet ubrukelig i konkurransesammenheng. Hvem vil vel turnere i et spill hvor man plutselig kan skli på brettet og tape hele kampen?

Heldigvis tok Masahiro Sakurai den slags elementer og pælmet dem i søppelbøtta da han begynte å lede arbeidet med neste generasjon av Super Smash Bros.-spill, som denne gangen ble utviklet parallelt til Wii U og 3DS. Resultatet var en av de største, vakreste og mest imponerende crossover-titlene i spillhistorien noensinne, og mye av grunnlaget for Super Smash Bros. Ultimate ble lagt her i Wii U-spillet. Super Smash Bros for Wii U er et imponerende stykke arbeid, noe man kan si om det aller meste Sakurai har arbeidet med opp gjennom årene.

6. Super Mario 3D World

Når Nintendo leverer en Super Mario-tittel til sine konsoller er dette sjelden skuffende, og nok en gang leverte de solide saker i 2013 med Super Mario 3D World. Her disket Nintendo opp med en solid tittel som var like morsom å spille med tre venner som alene, og blandingen av 2D- og 3D-konsepter ga denne Mario-tittelen et unikt og ferskt preg som bygget videre på 3DS-tittelen Super Mario 3D Land på en god måte. Spillet hadde lett stått høyere på lista, hadde det ikke vært for at et annet selskap leverte en lignende tittel samme året som utrolig nok overgikk Nintendos.

Den eminente musikken i spillet er det derimot lite som overgår, som med sine muntre og lystige toner med et fullt brassorkester setter seg like lett på hjernen som bare de aller mest klassiske Mario-tonene kan. Selv flere år etterpå kan jeg nynne på hovedtemaet mens jeg sitter og skriver denne lista (og jammen får jeg svar også fra den enden av leiligheten).

Kjøper man dette spillet på Switch i dag får man dessuten med tilleggsspillet Bowser's Fury, som er det mest eksperimentelle Mario-spillet på årevis. Det blir spennende å se om Nintendo leker seg videre med konseptet fra sistnevnte i sitt neste Super Mario-spill.

5. Super Mario Maker

Har du noen gang revet deg i håret over designet i todimensjonale Mario-spill, dratt opp telefonen, ringt til Nintendo og skreket inn i røret "Jeg kan lage bedre brett enn dette!"? Vel, det håper jeg egentlig ikke at du har gjort, men om du i det minste har tenkt at du kunne laget bedre Mario-brett enn Mario-skaperne selv fikk du i 2015 verktøyene til å bevise dette.

Super Mario Maker ble et enormt fenomen da det kom på Wii U, og enda et bevis på intuitiv og kreativ bruk av skjermkontrolleren. Etter et halvt år hadde brukerne skapt totalt syv millioner brett som til sammen hadde blitt spilt over 600 millioner(!) ganger. Kravet til at man må klare å spille gjennom brettet selv før man kan laste det opp gjorde nok at noen av brettene var temmelig simple, men man skal ikke lete lenge på YouTube før man finner brett som er så intrikate, komplekse og diabolske at man skulle ikke tro det var mulig å lage dem, langt mindre fullføre dem. Super Mario Maker viser hvilke herlige resultater man kan få når godt verktøy blir allemannseie, og det skal godt gjøres av Nintendo å lage et nytt 2D-Mario-spill som overgår det fansen selv har klart å skape.

4. Mario Kart 8

At Mario Kart 8 Deluxe fortsetter å selge i bøtter og spann er imponerende med tanke på at spillet har vært ute på Switch i fem år. Desto mer imponerende er det når man tenker på at spillet i praksis er det samme som ble lansert til Wii U i 2014, men så var det dette med antall solgte Wii U-konsoller da ...

Mario Kart-spillene har alltid vært en suksess for Nintendo, og ingen har helt klart å nå den samme graden av perfekt sammenkobling mellom moro, plukk-opp-faktor og talent som denne serien er så kjent for. Med Mario Kart 8 overgikk Nintendo imidlertid alle forventninger, og resultatet er det som kan regnes for å være det beste spillet i serien. Med et enormt antall av nye og klassiske baner, antigravitasjonsfelter som åpner for spektakulært banedesign, rekordmange rollefigurer og seriens klart beste lydspor har Mario Kart 8 en oppskrift som bare fortsetter å levere og innfri i det uendelige, selv etter nesten ti år etter lansering.

3. Bayonetta 2

Antallet store tredjepartsstudioer som støttet Wii U var tynt allerede fra starten og ble ganske raskt tynnere etter konsollens lansering. The shadow remained cast, men PlatinumGames var ett av studioene som ropte "Let's dance, boys!" og nektet å gi slipp på konsollen. Det er kanskje ikke så rart, for takket være Nintendo fikk selskapet blåse nytt liv i det som kanskje er deres mest ikoniske og kjente serie: Bayonetta.

Mange fans ble skuffet over at Bayonetta 2 ikke ble lansert på andre konsoller, men for Wii U-eiere ga dette en solid dose tredjepartsmoro som man så altfor sjelden fikk servert på konsollen. Bayonetta 2 overgår forgjengeren på så å si alle områder, enten det er historiefortelling, design, musikk eller det stramme og bunnsolide kampsystemet serien er så kjent for. Enkelte ytelsesproblemer til tross er dette fortsatt ett av Wii Us beste spill, og på Switch kjører spillet heldigvis enda bedre.

2. Rayman Legends

Jeg nevnte tidligere at Super Mario 3D World hadde vært enda høyere på lista om det ikke hadde vært for et annet 2D-plattformspill som stilte Nintendos egen konge i skyggen. Den kongen heter Rayman, som med Rayman Legends leverte det klart beste tredjepartsspillet til Wii U gjennom konsollens historie.

Rayman Legends ble originalt utviklet og lansert til Wii U, men er i dag tilgjengelig på de fleste plattformer. Godt er det, for dette spillet leverer så perfeksjonert 2D-plattforming at alle bør oppleve dette. Her får du fargerike verdener fullstappet med humor, detaljer og enorme utfordringer. Sistnevnte er av en slik art at det faktisk lønner seg å spille sammen med noen andre, og da passer det godt at Rayman Legends byr på en rekke bisarre, morsomme og helsprø figurer å velge mellom. Legg til det absurde og hysteriske minispillet Kung Foot og noen legendariske musikkbrett der man må løpe, hoppe og slå i takt med kjente låter som "Black Betty" og "Eye of the Tiger", og brått sitter du igjen med både ett av tiårets beste spill og muligens spillhistoriens beste 2D-plattformspill. Ja, så bra er det faktisk.

Rayman må imidlertid se seg slått når det beste spillet til Wii U skal kåres, for det er selvsagt intet ringere enn ...

Devil's Third, den unike, banebrytende og tøffe tittelen som stiller all konkurranse i skyggen, levert av den legendariske spillskaperen Tomonobu Itagaki!

Neida, jeg tuller selvfølgelig, men man kan ikke snakke om Wii U uten å snakke om noen av de mer absurde innslagene som kom til konsollen også. Topptittelen er derimot langt fra absurd, men en tittel som redefinerte spillmediet slik vi kjenner det.

1. The Legend of Zelda: Breath of the Wild

Mange har sikkert glemt det, men Breath of the Wild var i utgangspunktet ikke et Switch-spill, selv om de aller fleste har opplevd dette magiske eventyret på Nintendos nyeste plattform. Tittelen begynte imidlertid sin eksistens som en Wii U-tittel, og man kan jo spekulere på hvorvidt spillet har fått like stor betydning for spillmediet og vunnet spillernes hjerter i like stor grad hvis det ikke hadde blitt lansert til Switch også (og hvis Switch aldri hadde blitt en suksess).

Det finnes trolig like mange gode historier å fortelle om Breath of the Wild som det finnes spillere. Hovedårsaken til dette er hvordan spillet gir deg friheten til å oppleve spillet på dine egne premisser. Kombinasjonen av en åpen struktur og et landskap fullt av opplevelser og gjenstander som bare venter på å bli oppdaget er mesterlig gjennomført, og resultatet er et Zelda-spill som setter både eventyrfølelsen og spillerens frihet i førersetet. Breath of the Wild leverer dermed en spillopplevelse der ingen gjennomganger føles like, der ingen to historier om spillet er identiske, og der utforskertrangen aldri slukner. At spill fortsatt utformes med Breath of the Wild som sin fremste inspirasjonskilde er slettes intet dårlig ettermæle for Wii U.

Har du noen gode historier eller minner knyttet til Wii U, eller gikk hele konsollen forbi deg i stillhet? Hvilke spill til konsollen er dine favoritter? Del gjerne med oss i kommentarfeltet.