1001 Threads of Mizan Førsteinntrykk: Spider-Man møter Aladdin

Det overrasket meg da spillregissøren fra Threads of Mizan sa at en av spillets største inspirasjonskilder var Marvels Spider-Man. Dette samarbeidsbaserte actioneventyret, som utspiller seg langs en fantastisk versjon av Silkeveien, fremkalte ikke umiddelbart bilder av Spidey som svinger seg rundt i New York som sammenligningsgrunnlag, men da jeg fikk prøve spillet selv, skjønte jeg straks hva utviklerne mente.

1001 Threads of Mizan, i tilfelle du gikk glipp av ONL-avsløringen, er et nytt co-op-action-/eventyrspill fra MBC Game Studio. Verden er i ferd med å bli overtatt av en ond konge, som er fast bestemt på å omskrive historier for å fremstille seg selv som helten, og dermed endre historiens gang. Målet vårt er selvfølgelig å forhindre at dette skjer, ved å ta opp kampen mot noen kolossale bosser i tredjepersonskamp, samt i luften takket være vårt flygende teppe.

Det flygende teppet er Tales of Mizans største unike salgsargument, å dømme etter den korte demoen vi fikk prøve. Handlingen og kampene vil virke kjent for folk som har spilt tredjepersons action-/eventyrspill før. Du kan slå med lette angrep, sterkere, klassespesifikke angrep, evner, og defensivt har du muligheter for å blokkere og unnvike, samt en parering – for alt må jo ha en pareringsfunksjon i disse dager. Det grenser til det klisjéfylte, men mellom kampene mot en jinns hær av kanonføde får du sveve høyt opp i luften på det flygende teppet ditt. Måten teppet beveger seg på er i begynnelsen litt uregjerlig, men når du først får taket på det, ligner følelsen på å svinge deg rundt i New York på spindelvev i Insomniacs Spider-Man-spill. Du kan akselerere, svinge, rulle og bruke teppet til å avverge noen sjefsangrep. Det er ikke et ridedyr eller en følgesvenn, hvis tankene dine umiddelbart går til noe som Aladdins teppe eller kappen fra Doctor Strange.

I stedet er teppet et verktøy, men et jeg sannsynligvis kommer til å bli veldig knyttet til i løpet av spillet. Fra demoen så det ut til at Threads of Mizan satset på en sesjonsbasert slags loop, der du velger en sjef, beseirer den og gjentar det om og om igjen til du blir lei av opplegget. Ifølge utviklerne er det ikke tilfelle, og i stedet er Threads of Mizan et spill som er ment å bli fullført. Du trenger ikke engang et par venner for å ta fatt på eventyret hvis du ikke vil ha dem med. I stedet satser MBC Game Studio på en enkeltspilleropplevelse som er bedre sammen med venner. Det ble tydelig under vår spilløkt, der vi fikk selskap av en annen journalist og spillets regissør. Selv om det var mulig for meg å lene meg tilbake og klare meg på egen hånd, klarte vi å påføre mye mer skade og beseire alle fiender vi møtte på en mye mer effektiv måte når vi samarbeidet med teamet.

Det er tre klasser å velge mellom i Threads of Mizan. De tilbyr alle forskjellige ting, ettersom MBC Game Studio ønsker å unngå ensartethet mellom klassene som pesten. Når det er sagt, kan du bygge opp karakteren din for å velge en annen spillestil. Hvis du for eksempel ønsker en mer defensiv duellant, står du fritt til å utforske hvordan det fungerer. I vår demo var de tre klassene optimalisert til å gjøre det de er best på. Jeg spilte som Yusara, den mer avstandsfokuserte karakteren, som ikke gjør like mye skade som duellisten eller har like mye helse som tanken, men som kan holde seg bakerst i arenaen og bare plinke løs med piler. Det fungerer både for feigingene som ikke vil bli involvert i nærkamp, men også for de som ønsker å trekke fiendens oppmerksomhet. Ved flere anledninger klarte jeg å lokke en sjef bort fra en nedslått lagkamerat, slik at min andre lagkamerat kunne gjenopplive dem.

Bortsett fra det flygende teppet, var det den store, kolossale bosskampen der Threads of Mizan virkelig strålte i sin korte demo. Vi kjempet mot Nazjush, den firarmede skjelettdamen fra traileren. Hun kastet steiner, fikk et helt hulesystem rundt oss til å rase sammen og skjøt spisse steiner som om de var kuler fra et maskingevær. Sjefskampen handlet i bunn og grunn om å unngå angrep og treffe noen svake punkter, men å se på det fra det forenklede perspektivet ville være å gjøre Threads of Mizans filmiske arena, animasjoner og musikk urett.

Hvis jeg har én bekymring, er det om dette spillet vil finne sitt publikum. Threads of Mizan trer inn i co-op-action-sjangeren, et marked som allerede er ganske mettet. Spillopplevelsen er morsom og filmisk, men bortsett fra teppet er det noe mange spillere allerede vil være kjent med. Å gi ut et spill i disse dager er som å kaste mynt og krone, men likevel vil jeg forbli forsiktig optimistisk når det gjelder « 1001 Threads of Mizan, akkurat som utviklerne selv er.