7 Days to Die

Magen vår skriker etter mat mens vi leter i hver minste, lille krok i det forlatte huset. Klokken tikker stadig nærmere midnatt, og vi må helst komme oss tilbake til basen før den tid. Der! Endelig finner vi en boks med chilibønner. Problemet er bare at den vil dehydrere oss med ti poeng om vi spiser den, noe vi ikke vil takle nå som vi allerede har alvorlig diaré. Boksen legges derfor i sekken, og vi går ut. Dagens fangst har vært god. I sekken vår ligger det flere pistoler, hermetisert mat og byggemateriale. Hva er den lyden?! Det er da ikke en sjel å se på mils avstand. Plutselig spawner det en infisert sykepleierzombie helt ut av intet. Vi trykker desperat på angrepsknappen, og prøver å feste siktet på det rykkende helsepersonellet før hun glefser i seg siste rest av helsen vår. Uheldigvis får vi ikke inn et eneste slag med det spikrede balltreet vårt. Skjermen fryser i et par sekunder før liket vårt brått ligger på bakken. Nå gjelder det bare å komme seg tilbake til liket for å plukke opp sekken igjen, hvis ikke er flere timer med utforskning og slåssing nærmest bortkastet.

Dette scenarioet har blitt ganske vanlig i vår tid med 7 Days to Die. The Fun Pimps sitt survival/crafting-spill finner sted i en semi-realistisk verden hvor alt kan drepe deg. For å overleve må du spise, drikke, kle deg riktig, bygge tilfluktssteder og bekjempe udøde skapninger. Redskapene for å klare dette må du skape selv. Du starter helt naken, og må lage absolutt alt selv av ressursene verdenen byr på. Målet ditt er enkelt og greit, overlev så lenge du kan.

Før du starter kampen mot zombiene må nok enkelte av dere kjempe for å komme over den elendige grafikken. Spiller ser nærmest ut som et femten år gammelt spill. Både fiendene og omgivelsene er som tatt ut av et Playstation 2-spill. Her snakker vi veldig ensartede fiender med kantete utseende og ujevne bevegelser. Som om det ikke er nok sliter konsollutgavene også med en utilgivelig bildeoppdatering. Den ligger nesten konstant ned på tjue-tallet, og vil ofte også fryse i noen sekunder. At dette rett og slett er mulig når de også har prøvd å unngå dette ved å ha en veldig tett tåke som skjuler alt som er noen meter foran deg er nesten utrolig.

Med slike problemer skulle man i alle fall håpe på en detaljert og gripende verden, men områdene som skapes etter hvert som man går fremover er ekstremt sterile og og lite varierte. Dere som har sett "Davy Jones' locker"-scenene i Pirates of the Caribbean: At World's End vet akkurat hva dere får her. Lysten til å utforske forsvant ganske raskt da vi innså at det ikke var mye nytt å oppdage.

Heldigvis er ikke gameplaysyklusen like dårlig. Som vi nevner i starten må du ikke bare kjempe mot zombier for å overleve, men gjøre nesten alt du måtte gjort i virkeligheten. Så og si alt i verdenen kan samles inn og brukes for å lage noe du kan ha nytte av. Fryser du kan du lage varmere klær av dyreskinn eller bomull. Er du for varm kan må du ta av noen plagg eller bygge deg noe som skygger for solen. Lytter du ikke til kroppens signaler vil du etter hvert bli syk, og til slutt dø. Vi døde flere ganger av ulike sykdommer vi ikke kunne kurere siden antibiotika overraskende nok er mangelvare i en postapokalyptisk verden. Du bør derfor tenke deg om to ganger før du i det hele tatt forlater en av basene dine. Har du nok ressurser til én dag til, eller må du ut på leting etter mer?

Dette kan nok være elsk eller hat for mange, men vi liker det ganske godt. Det skaper en ekstra spenning i det å utforske verdenen. Ser du en infisert zombie ved siden av en kasse med medisiner bør du tenke deg om. Er det verd å ta sjansen på å bli bitt og syk når kassen kan være tom? Her vil kanskje desperasjonen etter flere ressurser ta overhånd, og tvinge deg til å velge det risikable. Denne balansen er noe av det bedre spillet har å by på.

Noe som ikke er like godt er kampsystemet. Det er bare én angrepsbevegelse, og det føles som om du slår i luften. Siden kontrollene også er upresise, er det heller ikke noe godt alternativ å benytte den sjeldne ammunisjonen. I starten døde vi mange ganger ved å tiltrekke oss flere zombier med lyd etter å ha bommet på målet vårt siden siktet hoppet noen centimeter for hver bevegelse. Dermed ble slagvåpen beste alternativ. Siden de mangler tyngde føles kampene dog veldig repeterende etter bare et par timer. At man må gå inn i de rotete og tungvindte menyene for å i det hele tatt få en anelse om hvilke våpen som gjør mest skade ødelegger absolutt alt tempoet i spillet.

Om natten, når zombiene blir mer aggressive (med de vanlige innstillingene), lønner det seg derfor å ha bygget et skikkelig festning man kan oppholde seg i. Hovedbasen vår består blant annet av en vollgrav med spyd, minelagte ytterpunkter, et bål for varme og mat, isolerte rom for å varme mot kulde og mye mer. Slik får vi i alle fall litt ekstra tid til å skade zombiene før de kommer altfor nærme. Craftingsystemet er relativt bra når det gjelder mangfoldet av ting man kan lage, men det er svært unøyaktig. Plasseringen av ting er nemlig fastsatt av et ganske begrenset rutenett, noe som gjør det vanskelig å få akkurat det resultatet man ønsker.

Både våpenutvalget og craftingsystemet viser altså at valgmuligheter er et viktig område for The Fun Pimps. Det går faktisk så langt at man kan tilpasse de grunnleggende innstillingene i spillet etter sine egne ønsker. Du kan bestemme hvor lang dag/natt-syklusen skal være, hvor aggressive zombiene er, hvor lenge de jager deg når du oppdages, hvor mye av innholdet i sekken man mister når man dør, hvor lang tid det tar før ressurser spawner igjen etter at du har tatt dem og mye mer. En god funksjon som dessverre ikke hjelper særlig mye siden det ikke forbedrer de dårligste aspektene av spillet. Vi er dog ikke i tvil om at tilpasningsmulighetene vil fungere godt for både streamere og i flerspillerdelen av spillet.

Du kan nemlig enten slåss eller samarbeide med andre i spillet over nett eller på delt skjerm. Det bringer ikke mye nytt til spillet utenom hjelp til å samle ressurser, kjempe mot zombier, eller en ekstra trussel. Vi fant dog litt nytte i at det er lettere å le av spillets mangler og svakheter med en venn.

7 Days to Die ønsker å skape en slags følelse av hvordan det ville vært å faktisk leve i en postapokalyptisk verden. Den grunnleggende tanken er god, men utilgivelige tekniske svakheter og mangel på finpuss setter en kraftig demper på opplevelsen. Overlevelsesinstinktet er på topp når man leter etter sårt tiltrengte ressurser mens man hører en gruppe zombier nærmer seg, men forsvinner så snart man kjemper mot dem, og kontrollene, i de utrolig kjedelige områdene. Er du desperat etter et nytt survival/crafting-spill, og klarer å overse PS2-grafikken, den ekstremt dårlige bildeoppdateringen, fiender som kommer ut av intet og lite variasjon kan det kanskje være verd en titt når det kommer på salg. Hvis ikke bør du følge rådet man vanligvis bør følge når man møter en zombiehorde: Hold deg unna!