7 feil vi blåser i når vi spiller

Grafikk, lyd, historie og underholdende gameplay er elementer vi alle vektlegger ulikt når vi vurderer et spill. Enkelte takler ikke å spille noe som ser urealistisk ut. Andre må ha en gripende historie for å underholdes. Liker du skytespill, rollespill eller puzzles best? Alle har vi noe som kjennetegner spillsmaken vår. Det er dog noen elementer som ikke er like kontroversielle, og som nærmest alle av oss overser. Dette er noen av de vi sjelden tenker over eller bryr oss om når vi spiller.

Spoiler-varsel! Teksten inneholder informasjon om Final Fantasy VII, så du gjør lurt i å hoppe over avsnittet "Dødelige Filmer" hvis du fortsatt har planer om å spille gjennom eventyret.

Magiske magasiner
Landgangsfartøyene slår inn mot stranden i Normandie, og tusenvis av soldater løper mot tyskerenes kuler. Jeg søker dekning bak en båt, og ser ned på Thompson-geværet mitt. Magasinet er fullt, og kulene er klare for å drepe fienden. Jeg trekker pusten, og løper mot bunkerene. Presset er enormt, og desperasjonen tar overhånd. Fem kuler fyres av i blinde. Det gamle magasinet kastes, og jeg setter i et nytt. "Hva i 1/1-vete er det du gjør, menig Furu?! Er du fullstendig idiot? Vi vil trenge hver kule vi har her!" Hva i alle dager er det sersjanten maser om? Jeg har da like mange kuler som fø..., nei. Vent nå litt.

Niks. Tro det eller ei, men lader du om et våpen vil ikke kulene fra det forrige magasinet ditt magisk overføres til det nye. Å sette nye kuler inn i et magasin tar tid, men i spill skjer det i 99,99999999 prosent av tilfellene automatisk.

Belønninger for god innsats
Jeg er ute på oppdrag i Midtøsten. Gatene er stappfulle av fiender som må uskadeliggjøres. En går ned. Deretter to, tre, fire og fem. Så får jeg en melding over radioen. "Gratulerer, Furu. Du har gjort en fantastisk jobb, og vi forfremmer deg herved til kaptein. Som en ekstra belønning kan du bruke tusenvis av kroner på å kalle inn et luftangrep." Akkurat slik foregår krigføring. Nope!

Killstreaks, supers og slow motion er alle eksempler på hvordan vi som spillere ofte belønnes når vi gjør det bra.

Plutselig få eller miste egenskaper
Stryker kjemper for livet mot Kitana i Mortal Kombat-turneringen. Begge både gir og får juling. Knallharde slag og spark høres lang vei. Plutselig drar Stryker frem en pistol og avfyrer et skudd rett i hodet på den maskerte "kvinnen". Deretter fortsetter nevekampen. Hæ? Hvorfor tømmer ikke Stryker hele magasinet i hodet hennes?

Når du er med i en turnering som nesten ikke har noen regler kan du da gå berserk med pistolen din.

Karakteranimasjoner er også fremtredende på det området. Har du for eksempel sett åpningssekvensen i Halo 5: Guardians?

Locke og gjengen er da svært så akrobatiske i klippet. Disse manøvrene tar tydeligvis dog ganske på, for så snart spillet starter er de langt fra like mobile. Det samme gjelder mangfoldige karakterers klatreegenskaper. I filmsekvenser kan de suse opp de bratteste fjellskrenter, men i spillsekvenser kan de kun klatre opp spesielle overflater. Til og med enkelte kasser som når de opp til midjen er en umulig hindring.

Dødelige filmer
Den kanskje mest kjente scenen i Final Fantasy VII viser oss hvordan en av spillets mest elskede partnere blir drept av hovedskurken. Slapp av, vi kan jo bare bruke en phoenix down for å redde vedkommende. Ikke? Pokker ta dere, Square!

Dette er dog ikke den eneste gangen slikt skjer. I de fleste spill tåler karakterene ekstremt mye. Flere kuler rett i hjertet under gameplaysekvenser? Null problem! Et skudd i tåa under filmsekvenser? Jeg dør!

Ekstremt tung ryggsekk
Jeg jogger langs veikanten mens jeg nynner på John Denvers Country Roads når jeg ser en liten plante jeg har vært på leting etter i flere timer. Den vesle tassen plukkes opp og legges i sekken min. Argh! Flere tonn kjennes plutselig på ryggen, og jeg kan ikke røre meg av flekken. Var virkelig den ekstra vekten fra blomsten alt som skulle til før joggeturen ble til å krype langs bakken?

Det finnes en rekke ulike måter utviklere løser problemet med vekt på. Vi kan bære uendelig mye, bevege oss saktere med for mye vekt eller bli fullstendig stillestående om vektgrensen overskrides. Alle er de fullstendig urealistiske. I de fleste tilfeller vil vi kunne bevege oss fritt når vi er ett milligram unna vektgrensen, men vil påvirkes så snart en flue lander på oss.

Dumme og dumsnille personer
Bruker du å gå inn i fremmede personers hjem og se deg rundt uten at de reagerer? Tror du en sikkerhetsstyrke ville gått tilbake til det eksakt samme patruljemønsteret den hadde tidligere et attentatforsøk går uavklart i noen minutter? For meg er svaret nei i begge tilfeller. I alle fall i virkeligheten. I spill derimot...

I spill som The Witcher 3: Wild Hunt og Fallout 4 går jeg gjerne inn i ulåste hus for å se meg rundt. Det er sjelden noen reagerer på det. Ofte tar de seg til og med tid til en hyggelig prat (svarer gjerne på de samme spørsmålene om og om igjen på den samme måte også). Folk i spillverden er virkelig dumsnille.

Det gjelder ikke bare de sivile. Sikkerhetsstyrkene er også ekstremt dumme. Ser en vakt deg i Metal Gear Solid V: The Phantom Pain vil vedkommende kalle inn hjelp og jakte deg ned. I virkeligheten ville nok denne jakten pågått over flere timer. Hadde du klart å gjemme deg i mellomtiden ville de nok ikke bare gitt opp og gått tilbake på jobb. I spillverden gjør de som regel det.

Overkompliserte dører
Nathan Drake og Sully befinner seg i en kirke. Hvordan skal de komme seg videre? Jo, Nathan må finne en måte å komme seg opp til andre etasje. Deretter må han manøvrere seg over lysekroner og råtne planker. Greit nok det. Kirken er tross alt gammel og slitt. Men hvorfor må han hoppe opp til to forskjellige låsemekanismer for å åpne opp døren til den andre siden. Kirketjenerene før i tiden må virkelig ha vært både spreke og tålmodige.

Mang en spillhelt har måttet sette gjenstander på riktig plass, vri tunge kraner og båret flere liter vann for å kunne åpne dører. Det må virkelig ha vært slitsomt å gå ut av hjemmet sitt før i tiden."

Dette er bare noen få eksempler merkverdige ting vi ikke bryr oss om i spill. Hver av disse er utviklerne fullstendig klar over. Hovedgrunnen til at alle finnes er underholdningsverdi. Flere undersøkelser viser at om vi får valget vil de fleste velge å starte et spill på normal eller lettere vanskelighetsgrad. Mange spiller for å underholdes, og ønsker derfor så få restriksjoner og tenkepauser som mulig. Disse mekanikkene kan gjøre både historien, innlevelsen og underholdningsverdien bedre. Derfor overser vi ofte disse merkverdighetene. Vi ofrer gjerne litt realisme om det erstattes med underholdningsverdi.

Hvilke merkelige spillmekanikker lar du passere?