After Burner: Black Falcon

Det har vært noen veldig bedrøvelige år for Sega. Det begynner derimot å se lysere ut, ikke fordi After Burner: Black Falcon på noe slags vis er et mesterverk, men for at man har begynt å rote blant sine mange klassikere og for så å ta dem frem igjen og la nye generasjoner oppleve dem.

Et eksempel på hva jeg mener er da Out Run 2 ble lansert etter mange år ventetid, at et nytt Golden Axe ble annonsert forrige år, at en viss drømmedemon er på gang til Wii og at Sega Rally endelig er på vei tilbake.
I tiden som kommer vil PSPen få et par "gamle" spill, og ett av dem er blant annet det kommende Crazy Taxi: Fare Wars og After Burner: Black Falcon. For dere som ikke husker det, så er det litt av en klassisk serie nå Sega kommer med, for spillserien debuterte faktisk allerede i 2007 i japanske arkadehaller, en tid da filmen Top Gun var så populær at vervingen til det amerikanske flyvåpenet økte med flere hundre prosent.

After Burner: Black Falcon tar til der hvor forgjengeren sluttet for ca. 15 år siden, noe som i klartekst betyr at det vanker heftig action når du flyr med ditt fly langs en forutbestemt rute der du hele tiden bombarderes av fiendtlige fly. Det er også like attraktivt nå med fargerik grafikk, rockende musikk og en allment avslappet stemning. Eller hva sier du om harde kamper i smale daler og spreke stunts gjennom vulkaner?

Spillet handler om terrorgruppen Black Falcon som har kommet over 13 eksperimentelle fly som ennå ikke er klar for markedet. Din jobb er selvsagt å ta tilbake flyene, noe du gjør gjennom å bombe deg frem gjennom 24 heftige baner. Og som du får bombe. Hvor du enn er, kommer fiendene mot deg, og selv om After Burner: Black Falcon ikke er like vanskelig som sin forgjenger, er det fortsatt en skikkelig utfordring. Denne typen av kjapp, enkel action er for øvrig perfekt for det bærbare formatet ettersom den er lett å plukke opp for en kortere runde spilling når man føler for det.

Dessverre er ikke After Burner: Black Falcon helt perfekt, der største skurken er den lille analoge stikken som finnes på din PSP. Sega har nemlig inkludert analog støtte så godt det går an og å spille med styrekrysset gir ikke helt den presisjonen som behøves. Ellers er den lille analoge stikken på sin måte nesten totalt ubrukelig. Dette gjør at jeg ikke opplever noe bra måte å få skikkelig bra kontroll over spillet.

Å gjennomføre After Burner: Black Falcon tar ikke allverdens av tid. Heldigvis er det akkurat denne typen spill man ikke blir lei av og faktisk vil spille mer enn en gang. Dessuten finnes det noen enklere former av både samarbeidsdeler samt flerspillermodus som kan underholde kortere stunder.

Tross visse spillmessige problemer, digger jeg fortsatt After Burner: Black Falcon og jeg synes det fyller et stort tomrom i spillsamlingen til PSP. Det er kjapt, heftig, artig, utfordrende og det er et fargesprakende eventyr som minner om dets opprinnelige spill fra arkadehallene seint på 80-tallet. After Burner: Black Falcon er langt fra perfekt, men innimellom helt fantastisk artig og det synes jeg absolutt gjør det verdt å kjøpe for flere enn gamle retroveteraner som meg.