Arbeidet med å remastre hele Age of Empires-trilogien er fullført. Age of Empires 1 og 2 har virkelig blitt tilpasset dagens standard, og nå er det tid for å ta en titt på Age of Empires III: Definitive Edition også. Jeg har spilt alle spillene, både originalene og remasterne, og her er altså min anmeldelse av del tre 15 år etter den originale versjonen av spillet først ble sluppet til PC.
Age of Empires III er et sanntidsstrategispill med stort fokus på økonomi, og det utspilles i en tid som karakteriseres av utforskning og utnyttelse av mindre utviklede deler av verden av datidens europeiske supermakter. Her har utviklerne gått varsomt frem. World's Edge og deres samarbeidspartnere har oppdatert sivilisasjonene av det amerikanske urfolket og tilhørende innhold på et vis som mer respektfullt skildrer menneskene som levde under denne perioden av erobring og kolonisering, men denne forandringen er bare en av mange.
Det første du kommer til å merke er selvsagt den renoverte grafikken. Age of Empires III: Definitive Edition, akkurat som de to andre, har fått grafiske forbedringer. Vi snakker en 4K-oppgradering med lekker detaljert grafikk og animasjon, og alt fra verdenskartet til de enkelte arbeiderenhetene som skynder seg rundt for å gjøre som du sier, er blitt realisert med omsorg og omtanke. Bygningene snekres sammen i etapper, eksplosjonene ser flotte ut og når du sender en kjempearmé inn i en annen, er resultatet intet annet enn imponerende (og kaotisk). Lyden har også blitt restaurert, temamusikk har blitt lagt til i alle sivilisasjoner og totalt sett er presentasjonen solid.
Ettersom denne utgaven slippes sammen med begge de større utvidelsene, finnes det mer enn 50 kampanjeoppdrag. Jeg kunne ikke spille alle sammen, men samtlige jeg fikk testet var bra. Hvert scenario gir deg et tydelig mål, og valgene du tar selv er her viktige, hvilket gir oppdragene mer mening og mersmak. Men om du feiler på et oppdrag må du spille hele scenariet om igjen (med mindre du faktisk husker å lagre med jevne mellomrom - noe jeg ikke gjorde, ellers ville jeg kanskje ikke klagd, så ikke gjør samme feilen som meg).
Kampanjeoppdragene gir spillet masse variasjon. For det meste starter du med en liten enhet og må fullføre dine mål samtidig som du forbedrer hjemmebasen. Min erfaring er at det nesten alltid er best å gå inn i konflikter overforberedt - for det er ikke alltid tydelig hvor mange tropper du behøver, og de holder sjeldent så lenge som du tror uansett. I dette tilfellet er den sikreste veien til sier å bygge opp økonomien og bruke pengene på militære krefter. Det fungerer ikke alltid slik, men hoveddelen av spillet bygger på å finne riktig balanse mellom økonomisk makt og militære styrke.
Det byr på tre hovedkampanjer, og pakken har blitt forbedret ytterligere med nye utfordringsoppdrag og historiske slag. Mange vil nok trekkes mest mot Skirmish-modusen, og det var der jeg fikk grep om de to nye sivilisasjonene lagt til i spillet: inkaene og Sverige. Det finnes mange alternativer til å utforske i denne delen av spillet, med 16 forskjellige sivilisasjoner, mange kart å slåss om og ulike utgangspunkter å velge mellom. Det finnes også et verktøy for å redigere scenariene om du vil ha enda større kontroll over hva som skjer i et spill.
Jeg våget meg ikke forbi den vanlige vanskelighetsgraden, men det kan hende at jeg må gjøre det i fremtiden ettersom den kunstige intelligensen i blant var en litt blandet kompott. Mer enn en gang følte jeg nemlig at jeg fikk urettferdige seiere på grunn av brist på AI'ens aggresjon i viktige øyeblikk. Naturligvis er spillet balansert for at man skal kunne nyte det uten å bli frustrert, men på lavere nivåer er ikke AI'en noe å skrive hjem om.
Hele tiden er Home City ditt sentrum, men jeg syntes at denne delen av spillet var litt for ugjennomsiktig og kunne godt ha blitt forklart bedre. Du kan tilpasse hjembyen til hver sivilisasjon med kosmetiske gjenstander, men den mer interessante funksjonen er den som lar deg låse opp bonuser som sendes til deg i spillet, og det lønner seg virkelig å tenke nøye over hvilke bonuser du velger.
Age of Empires III: Definitive Edition er et frittstående spill, men det er også uunngåelig det tredje spillet i en serie, og spillerne vil nok ha nytte av å spille de to forgjengerne. Det er en interessant fortsettelse som bygger på hva som gjorde 1 og 2 så bra, men med noen spillfokuserte tweaks som gjenspeiler den nye æraen. Age of Empires II er en interessant sanntidsstrategiopplevelse som leverer masser av innhold til en god pris (og er også en del av Xbox Game Pass). Jeg anbefaler å spille dem i tur og orden, og nyte reisen gjennom historien. Jeg er også veldig takknemlig for at disse strategiklassikerne har fått nytt liv.