Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Alex Kidd in Miracle World DX

Alex Kidd in Miracle World DX

Hvordan er det mulig å lage en nyversjon som er verre å styre og spille enn originalen?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

La oss få avklart dette én gang for alle: Han heter Alex Kidd. Han heter ikke «Alex the Kid», for svingende! Det er ikke noe «the» i navnet, og det er Kidd med to D-er! Alex Kidd! Få det inn i toppetasjen, folkens! Sånn, da var min «old man yells at clouds»-rant herved over. Tilbake til anmeldelsen.

Nintendo har Mario. Den første PlayStation hadde Crash Bandicoot og Spyro the Dragon. Når folk hører Xbox, tenker de ofte på Master Chief. Kort sagt, de aller fleste konsollene eller spillselskapene som har hatt suksess har hatt en maskot eller en gjenkjennelig figur som folk kan forbinde dem med.

Det er nå nesten nøyaktig 30 år siden Sega fikk Sonic som sin store maskot, men før Sonic entret banen hadde derimot Sega flere andre figurer som de prøvde å gjøre til sin Mario. Figuren de kanskje lyktes best med var Alex Kidd, som ser ut som en slags blanding mellom Bruce Lee og apekattkongen Sun Wukong fra det kinesiske eposet Reisen mot Vest (som Goku fra Dragon Ball også er inspirert av). Med hele fem spill på Sega Master System er det ikke rart mange Sega-kids på 80-tallet forbinder Sega med Alex Kidd.

Etter at Sonic tok over posisjonen som Sega-maskot nummer én har det derimot vært stille fra godeste Alex. Likevel er det fortsatt mange gamle spillentusiaster der ute som har et godt forhold til debutspillet hans, Alex Kidd in Miracle World. Spillet fra 1986 er en plattformklassiker, men for de som ikke orker eldgammel grafikk eller musikk har spillet kanskje vært litt utilgjengelig. Det har Merge Games og Jankenteam nå gjort noe med, og nå kan den gamle plattformklassikeren nytes med oppusset grafikk og ny musikk.

Alex Kidd in Miracle World DX

Historiemessig har Alex Kidd in Miracle World DX ikke så mye å by på, men de har lagt til litt ekstra informasjon her og der som gjør det lettere for oss å lære historien uten at vi trenger å slå opp i en brukermanual (en arv som dessverre har gått tapt mellom 1986 og 2021). Alex er den tapte prinsen av Radaxian som oppdager sin sanne identitet da Janken the Great invaderer landet og kidnapper prins Egle og hans forlovede. Med sine steinharde knyttnever og akrobatiske hopp legger Alex ut på reisen for å slå Janken og hans tre generaler, som alle utfordrer deg til nervepirrende kamper i jan-ken-pon, bedre kjent som stein, saks, papir.

Idet man starter opp spillet får man et ganske godt inntrykk av den nye versjonen av spillet. Stilarten minner en god del om andre oppussede utgaver av gamle Sega-klassikere som Wonder Boy: The Dragon's Trap, og ved første øyekast er den behagelig å se på. Den virker å få frem sjarmen, stilen og den underliggende humoren i Alex Kidd-serien, samtidig som den ikke er avstøtende for nye spillere som ikke har et forhold til serien fra før. I tillegg blir man møtt med behagelig musikk som tolker de klassiske komposisjonene på herlig vis, og de nye musikalske tilskuddene er slettes ikke verst.

Førsteinntrykket blir derimot fort ødelagt, nærmere bestemt så snart man begynner å bevege seg. Herifra og utover går det stort sett bare nedenom og hjem, og det er ikke bare fordi du beveger deg ned Mt. Eternal i spillets første brett.

Alex Kidd in Miracle World DX

En av de aller viktigste nøkkelfaktorene til et godt plattformspill er kontrollsystemet. Du må føle at du har full kontroll over figuren din slik at du kan beregne vanskelige hopp, forsere tøft terreng og hamle opp med fiendene du møter underveis. Her har Mario nesten alltid utmerket seg, og hovedårsaken til at det originale Super Mario Bros. ble en så stor suksess var delvis fordi Mario er en ekstremt lett figur å håndtere.

Det originale Alex Kidd var morsomt, men hoppingen og løpingen til Alex har alltid vært noe klønete, noe som gjorde det originale spillet hakket tøffere enn det burde vært (og da ikke på en god måte). Med nyversjonen har Merge Games og Jankenteam hatt mulighet til å forbedre dette, men på mesterlig vis har de faktisk klart å gå den stikk motsatte veien. Alex Kidd in Miracle World DX er et frustrerende plattformspill å spille fordi kontrollsystemet og fysikken hele tiden jobber mot deg. Alex beveger seg som om han hele tiden befinner seg på is, og hoppingen oppfører seg så merkelig at det gjør ethvert forsøkt på akrobatikk til en stor prøvelse. Utviklerne har heldigvis lagt til en funksjon som gir deg uendelig med liv, men det føles som en billig erstatning for slepphendt arbeid der de egentlig burde ha kjørt noen kraftige runder med ekstra kvalitetskontroll før lansering i stedet.

Etter hvert som man beveger seg videre i spillet og kommer til de ulike områdene i landet blir det også tydelig at originalens særpreg langt på vei er borte i nyversjonen. De karakteristiske yurtene er byttet ut til fordel for nokså generiske middelalder-fantasy-byer og mursteinshus, og med unntak av et par kreative fiender kunne dette nesten vært et hvilket som helst annet plattformspill. Sjelen og særpreget klarer dessverre ikke helt å vise seg frem, og da hjelper det heller ikke på at den tekniske ytelsen ikke er den beste, i hvert fall dersom man spiller på Switch.

Alex Kidd in Miracle World DX

Hvis den nye drakten ikke faller i smak kan man alltids skifte over til en gammel 8-bitstil, som til å begynne med ser ut til å være det originale spillet. Det tar imidlertid ikke lang tid før man oppdager at de nye figurene og elementene som er lagt til i den nye versjonen også dukker opp når man skifter utseende på spillet. På toppen av det hele gir ikke spillet deg muligheten for å skru av HUD-elementer, noe som gjør at illusjonen av å spille den gamle versjonen av spillet fort blir brutt. Man får riktignok muligheten til å spille den originale 8-bitversjonen av spillet i sin helhet når man har rundet spillet, men også her føles det som at utviklerne har sovet i timen. Man har ingen muligheter i innstillingene når man spiller Classic Mode, og mangelen på muligheten for å skru på filtre, rammer eller endatil en spole-tilbake-funksjon skriker mot deg.

Grunnen til at alle disse manglene blir så store og irriterende er at det allerede finnes en svært god versjon av det klassiske spillet på Switch. Sega Ages Alex Kidd in Miracle World (som versjonen heter) er utviklet av M2, et studio som de siste årene har etablert seg som blant de beste i verden på Sega-emulering (de står blant annet bak emuleringsprogramvaren i Sega Classic Mini). I sin versjon har M2 lagt inn flere versjoner av spillet, spolefunksjon, muligheten for å lagre data og mye mer, og som om ikke det var nok leverer de et sylskarpt og presist kontrollsystem. Da jeg var ferdig med DX-versjonen måtte jeg fyre opp M2s versjon av spillet igjen for å sjekke om jeg bare husket feil, men forskjellen er ganske enkelt som dag og natt. Når Sega Ages-versjonen gir deg en betydelig bedre versjon av spillet for en vesentlig lavere pris blir nyversjonen en desto større fornærmelse.

Alex Kidd in Miracle World DX

Alex Kidd in Miracle World DX er i utgangspunktet et etterlengtet comeback for en klassisk Sega-helt fra 80-tallet, men gjensynet blir dessverre bare frustrerende. Dersom man ikke skrur på uendelig med liv får man et brutalt vanskelig plattformspill som er utfordrende på alle de dårlige måtene. At man får en Classic Mode som lar deg spille originalversjonen hjelper heller lite når det er gjort så lite arbeid med denne, og emuleringen i Classic Mode holder rett og slett ikke mål sammenlignet med andre versjoner. Alex Kidd in Miracle World DX kan kanskje være aktuelt for deg som ikke fikser retrografikk og ønsker å prøve plattformspillet, eller for deg som ønsker et gjensyn og som ikke har noen andre alternativer på sine plattformer. For Switch-eierne der ute bør derimot valget være åpenbart: Dropp denne versjonen og gå heller for Sega Ages-versjonen til M2 i stedet.

04 Gamereactor Norge
4 / 10
+
Sjarmerende førsteinntrykk, fine nye musikalske tilskudd.
-
Elendig styring gjør spillet vanskeligere å spille enn originalen, tekniske ytelsesproblemer, nærmest umulig uten evig liv-funksjon, Classic Mode føles ekstremt billig sammenlignet med andre emulerte utgaver.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.