Aliens Vs. Predator 2

Hva f**n er galt med meg? For et par år siden installerte jeg det første Alien vs. Predator spillet, og det gikk ikke lang tid før jeg slettet det igjen. Det var ganske enkelt en alt for stor munnfull for nervene mine, og nå er jeg tilbake igjen. DUMME, DUMME, DUMME HENRIK!

Velkommen til ditt mareritt
Som i AVP1 kan du enda en gang velge mellom tre forskjellige spill figurer. Marine, Alien eller Predator. Hvis du tar Marine starter du på en base, hvor du fort blir avskåret fra dine kollegaer. Du beveger deg alene gjennom spillet, mens du kan høre kammeratene dine snakke over radioen. Marine-delen er klart den skumleste. Beviset fikk jeg da jeg hadde løpt rundt på den mørke basen i tyve minutter, uten å se en eneste fiende. Radaren min pep av og til, og hjertet pumpet som som om det var på akkord. Plutselig hører jeg mine kolleger skrike i radioen, etterfulgt av en masse skudd, og når jeg snur meg, kommer en Alien flygende rett i trynet på meg. Ikke nok med at jeg skrek som en liten jente, som akkurat har hørt at N'Sync er splittet, mens jeg kaster musen min over skrivebordet. I en slags slow-motion drøm går det opp for meg, at jeg skal skyte beistet, så jeg bruker febrilsk begge hender til å trykke på 'fire'-knappen, og snart ligger dyret foran meg, mens syre blodet dens etser hull i gulvet.

Som Alien starter man med å være en 'Face Hugger', og "jobben" din er å finne et offer, du kan suge deg fast til, så du på et senere tidspunkt kan bite deg gjennom hans/hennes brystkasse. Det tar litt tid å venne seg til at man kan krype på taket og veggene, men når man endelig har kontroll på det, er det en totalt fet følelse. Senere skal man finne mat så man kan bli en stor...Alien, og så begynner morroa for alvor.

'Predatoren' er skikkelig lekker på en grom måte. Ikke nok med at du kan gjøre deg usynlig som i filmene, men du kan hoppe rundt fra træ til træ, før du dumper ned foran et dumt menneske som kvitterer med å si "Duuuh, Am I seeing things?!", så kapper du hodet av dusten. Klassisk!

Jeg vil ikke gå i detaljer med historien i spillet, da man får servert den mens spillet går, og det må bare oppleves, siden den er ufattelig fet.

Snadder for sansene
I forhold til AVP1, er AVP2 dødsbra. Monolith har brukt det samme grafiksystemet - Lithtech - som de brukte til No One Lives Forever. Det betyr at vi ikke bare får flotte innendørs baner, men at det også bys på utendørs områder som kan ta pusten fra de fleste. Modellene er likeledes kjempe flotte, og det kan ikke utsettes noe på den delen av spillet. Lyden er jo viktig... Særlig når man spiller et spill, hvor man forventer å bli skremt fra sans og samling. Og AVP2 skuffer heller ikke i den avdelingen. Fra de lydene du hører når du går rundt på den mørke basen (for ikke å glemme radaren din som bipper når det er fiender i nærheten), over våpenlyden når du står og skyter inn i mørket, til det brøl en Predator gir fra seg når den kapper hodet av en fiende, er det garantert i nærheten av den feteste lyden du hittil har hørt i et PC spill. Og så er det jo musikken, som er et kapittel for seg selv. Den følger det som skjer på skjermen, så når den blir mer skremmende, vet du at nå skjer det snart noe. Super lekkert!

Ta en bit
Styringen i spillet er som i alle FPS-spill. Som Alien og Predator har man litt ekstra taster å holde styr på, men det er ikke noe problem, da du naturligvis selv kan bestemme hvilke taster du vil bruke. Jeg har kastet meg ut i å spille multiplayer spill på diverse servere, og det er ganske underholdende. Marines har - i hvert fall i starten av et spill - det hardere enn Aliens og Predators, siden Aliens kan krype overalt, mens Predators kan benytte deres stealth-mode, så de praktisk talt er umulige å se. Men det er ikke et så stort problem når man venner seg til å bruke radaren, så det er bare å gå på med krum hals, og ellers sparke rass. Man kan naturligvis også velge å være Alien eller Predator, og da er det jo et totalt anderledes multiplayerspill. Det bys på forskjellige modes i multiplayer, som klassisk DeathMatch, Hunt, Team Deathmatch og Survivor, så det skulle være noe for enhver med kløe i trigger-fingeren.

Hva så?
Tjaeh.. Jeg har nesten lyst til å finne ut om Vivendi Universal eier aksjer i et firma for voksenbleier, siden man fort finner ut at man vil trenge den slags. AVP2 skuffer ikke hvis du digger å sitte på kanten av stolen din, mens du er helt stiv i hele kroppen, og klar til å skyte på hva som helst, bare det ser litt levende ut. Grafikken, gameplayet og lyden byr sammenlagt på et spill som er verdt alle pengene, hvis du i det hele tatt digger FPS-spill da. Jeg kan klart anbefale deg å kaste et par hundrelapper i dette spillets retning.