Animal Crossing

Det er vanskelig å lage et morsomt, underholdende og langvarig spill, av en idé som stort sett tilbyr et gameplay bestående av strøjobber, rutiner og innredning. Allikevel er det nettopp dette Nintendo har klart å gjøre med deres nyeste spill i Animal-serien. Spillet inviterer deg til en liten og veldig sjarmerende småby, for så å la både tempo og egentlige mål være helt opp til deg selv. Det er kort sagt ingen deadline for når noe må gjøres eller i det hele tatt hva som må gøres, så motivasjonen kommer utelukkende fra deg selv. Krydrer du så dette med en god porsjon nysgjerrighet, så er det masse å hente i Nintendos særeste spill til dags dato.

Hele eventyret starter når du ankommer Animal Crossing som en fattig slubbert. Byen som møter deg fargerik og bebodd av en lang rekke sprø byoriginaler, og omgitt av et enda merkeligere landskap. Etter å ha fått lånt et hus av en av byens innbyggere, står du så med stafettpinnen i hånden. Hva har du lyst til å gjøre? Hvor skal man starte? Animal Crossing er et alldeles overveldende spill på dette planet. Tar du med deg din virkelige arbeidsjern-mentalitet inn i det virtuelle universer, tar spillet fort form og byr på en håndfull simple oppgaver, hvor man henter og leverer diverse ting for byens innbyggere. Disse er i ett eller annet omfang nødvendige for å få litt penger i lomma, men de bør etter hvert byttes ut med spillets morsommere og mer interessante småjobber, hvor man bl.a. kan grave etter fossiler, fange insekter eller fiske i den idylliske innsjøen. Videre er det bl.a. mulig å sende brev, designe sine egne klær og naturligvis innrede sitt eget hus, med f.eks. en pumpende ghettoblaster, gulvtepper og til og med en gammel NES maskin, som det naturligvis kan spilles på. Alt sammen naturligvis mens dagene går, akkurat som i virkeligheden.

Der spillet for alvor blir adskillige kvadratkilometer større, er hvis en venn gjerne vil dele fruktene av sin bys streben med deg. Gjennom et litt krunglete system, som krever minst to minnekort, kan du utveksle ditt mini-metropolis med din venns, og dermed gå på oppdagelsesreise i et helt annet univers. Og anderledes er det virkelig. Animal Crossing bærer tydelig preg av forskjellene, når en bestemt spiller har lagt igjen sine avtrykk og sine beslutninger i sin by. Dessuten er de tingene som hver enkelt spiller finner veldig forskjellige, noe som gjør det mulig å tilføye helt nye dimensjoner til din egen by. Finner du i tillegg frem link-kabelen og Game Boy Advancen din, så åpnes det ytterligere muligheter for de reiselystne. Da kan nemlig spillets fergemann overtales til å seile deg til en tropisk øy. Denne øya kan døpes og designes helt etter eget forgodtbefinnede. Hele herligheten fungerer upåklagelig og selv over 100 timer inn i spillet, er det fortsatt mye man kan gjøre.

Animal Crossing er allikevel et vanskelig spill å selge rent visuelt. Designet er riktig nok umåtelig sjarmerende og naturligvis sært på den typiske Nintendo-måten, men det er også veldig kantete og pixelert. Animasjonene er holdt på et absolutt minimum, mens smekre effekter som lys, partikler og annet, ikke finnes i det hele tatt. Grafikken er funksjonell, men absolutt ikke flott. Selv med den generøse fargepaletten, er man aldrig i tvil om at kyoto-giganten ikke har brukt så alt for mange timer på overflaten, men har i stedet investert alt i gameplayet.

Alt er allikevel ikke bare fryd og gammen i den herlige lille byen. Interfacet begynner etter en stund å irritere en smule. Unødvendige knapptrykk og undermenyer blir fort en fast rutine, som man lærer å leve med, men som samtidig virker unødvendig. Dette følges opp av en generell mangel på europeiske merkedager. Det er selvfølgelig vanskelig å finne fotfeste i den massive flommen av forskjellige dager, som er merke- og fridager i Europa, men å importere de amerikanske helligedagene og utsette enkelte av disse med noen uker, er ikke akkurat flatterende. At E-Card Reader muligheten mangler skaper også færre muligheter og mens Nintendo tilsynelatende har en løsning på dette, så har jeg fortsatt ikke hørt noe om en endelig løsning.

Spillet fyller også opp store deler av minnekortet ditt, men her har Nintendo heldigvis vært føre var. Spillet selges nemlig med et Memory Card 59 inkludert i pakken, som foruten en masse ledig plass også inneholder en liten gave i form av noen SNES-spill som du igjen kan spille inne i spillet. Det er aldri gøy å måtte rote med sine eksisterende minnekort for å finne nok plass og tiltaket er utvilsomt noe Harvest Moon spillere også gjerne ville hatt til A Wonderful Life.

Skal man resolutt dytte Animal Crossing ned i en genre, så kan vel blandingen av The Sims, Harvest Moon og de tidligere Animal-spillene best beskrives som en simulator, som med vidstrakte muligheter prøver å legge verden, eller i dette tilfellet, en by for dine føtter. Alt kan designes, utforskes og lekes med, og etter hvert som timene flyr, blir man mer og mer forelsket i den lille verden. Animal Crossing er ikke for alle og enhver, men gir man det en sjanse vil man utvilsomt blir oppslukt av det sjarmerende universet.