Free Guy er tidenes beste spill-film

Over ett og et halvt år har gått siden Free Guy ble en av mine mest etterlengtede filmer med sin første underholdende og nysgjerrighetspirrende trailer, så ventetiden har vært lang med en rekke utsettelser. Jeg skal ikke legge skjul på at den ekstra tiden og en rekke gjentagende trailere dempet forventningene litt. Derfor er det en glede å fortelle at Shawn Levy, Ryan Reynolds og kompani leverer akkurat som ønsket.

Som vi alle vet finnes det ikke mange gode filmer basert på spill der ute, men ved å fokusere på hvordan spill fungerer i stedet for å ta for seg et etablert univers blir Free Guy en meget artig og spennende film selv om den går ned den samme stien som tusenvis av filmer har gjort siden tidenes morgen. Den grunnleggende historien handler nemlig om at NPC-en (Non-Player Character) Guy i form av Reynolds innser at han er i et spill, og dermed begynner tankene å gå om hvem og hva han er mens den veldig hverdagslige og hyggelige karen får et langt mer spennende liv. Det som gjør ferden fra "Zero to Hero" bedre enn gjennomsnittet er hvordan diskusjonen rundt kunstig intelligens og en spillverden brukes til å bringe langt mer særpreg til konseptet. Hvordan ville en spillfigur faktisk reagert om den innså hva den er, og hvordan ville spillerne reagert om de møtte figurer som oppfører seg ultra-realistisk? Til tross for å i hovedsak være en actionkomedie har Free Guy noen øyeblikk som i alle fall fikk meg til å tenke litt på dette.

Du vil uansett tilbringe mesteparten av tiden med latter og høy puls takket være Reynolds sin klassiske, overdrevne og sjarmerende humor blandet inn i noen actionsekvenser som nærmest gjør narr av seg selv ved å utnytte at realisme ikke finnes i spillverden. Å se den uskyldige karen gradvis lære seg mer om hva som er mulig og vanlig for oss som spiller er utrolig artig til tider, og særlig når one-linere og lengre komiske sekvenser plutselig bryter opp drama. De av dere som ikke har like stor sans for Reynolds som undertegnede vil nok ikke endre mening siden canadieren og flere andre uten tvil har fått lov til å improvisere i skikkelig Deadpool-stil, noe som til tider kan bli litt for mye og lenge.

Akkurat sistnevnte blir ekstra tydelig mot slutten, for filmen er litt lengre enn den trenger å være. Med en såpass imponerende samling av skuespillere og referanser kan jeg forstå at det var vanskelig å finne en balanse mellom historiefortelling, humor, drama, romantikk og spillreferanser, og det er synd at Free Guy faller i den fellen noen få ganger.

Ikke at det stopper meg fra å si at dette uten tvil er den beste filmen om spill jeg noen gang har sett. En av grunnene til at jeg er meget forsiktig med å nevne spesifikke scener, skuespillere, referanser og historiens utvikling er at disse står for filmens største høydepunkter. Kort sagt vil jeg bare si at Free Guy er en film alle med interesse for spill bør se, for måten dette fantastiske mediet fremstilles og bringes til liv på er aldeles hysterisk og gripende. Du må bare ikke gå inn med forhåpninger om en Oscar-kandidat eller en grensesprengende historie. Unngår du det vil du sitte med et stort smil om munnen eller le høylytt av både dype og ekstremt åpenbare referanser