For noen uker siden delte jeg de ganske positive tankene mine etter å ha spilt den første delen av Roll7 sin fascinerende blanding av rulleskøyter og skyting. Dessverre begynte engasjementet mitt å synke kraftig etter det.
Dette til tross for at Rollerdrome ikke er et spesielt langt spill. Nå er ikke jeg av typen som vanligvis bryr meg om slikt, men for de som håpet på en 6+ timers opplevelse med noen overraskelser og varierte utfordringer vil ikke dette leve opp til forventningene. Ikke misforstå. Spillet har en grunnleggende historie som enkelt nok handler om at Kara Hasan melder seg på blodsporten Rollerdrome i håp om å vinne og endelig kunne betale den massive gjelden hun og familien har, men siden mesteparten av denne fortelles gjennom tekster som føles irrelevante bryr jeg meg bare ikke om historien i alle fall.
Derimot får du et heftig actionsytespillet som for det meste handler om stil. Om du liker Skate- og/eller Tony Hawk's Pro Skater-spillene og lurt på hvordan det ville vært å trikse rundt mens du dreper fiender med ulike våpen på skikkelig Matrix-vis er dette noe for deg. Dersom det ikke høres interessant ut kan du droppe det eller nøye deg med PlayStation Plus Premium-smakebiten i starten, for selv om den Moebius-aktige tegneseriestilen kanskje drar en inn i starten med fengende farger blir det fort kjedelig når gameplayet bare handler om å sanke inn så mange poeng som mulig og fullføre utfordinger på kortest mulig tid. De av oss som har tilbragt utallige timer med de overnevnte skateboard-spillene vet at dette kan være veldig gøy, men ikke når det nærmeste man kommer variasjon er at et par nye fiender introduseres etter hvert.
Nye fiender holder deg jo litt ekstra på tå og hev siden du i det ene sekundet hopper unna varmesøkende raketter og i det andre bykser til siden for å unngå skuddet fra en skarpskytter eller en gærning med hagle. Når dette blandes sammen med at triksesystemet og kombinasjonsmåleren fyller opp ammunisjonen din er det fort gjort å glemme tid og rom når du virkelig er i sonen og sømløst veksler mellom ulike våpen og triks.
Ett av hovedproblemene med dette er bare kravet om å fullføre bestemte utfordringer for å få nye baner, noe som ofte kan sette en kraftig bremser på kreativiteten og flyten. Noen baner krever for eksempel at du ikke bruker et av de fire ulike våpnene eller gjør et avansert triks som tar tid å mestre. Om du har planer om å fullføre Rollerdrome og sette rekorder betyr dette at de samme banene må spilles om og om igjen (man skulle nesten tro at Ben var kjent for å mislike Roguelike-mekanikker også:P red.anm), noe Roll7 tydeligvis satser alt på siden det er ekstremt lite gjenspillingsverdi utover det.
Nå får du en høyere vanskelighetsgrad etter å ha fullført spillet første gang, men alt skjer likevel på de samme fem arenaene, med de samme fire våpnene og de samme utfordringene. Det hele føles så ekstremt monotont og gjentakende, noe som er veldig synd siden det grunnleggende gameplayet er såpass bra. Jeg kan ikke slippe følelsen av dette spillet kunne trengt en mer gripende historie og andre måter å få tilgang til nye områder på, for slik som det er nå ender det opp med å være altfor begrensende og lineært.
Selv om Rollerdrome ikke imponerer like mye som håpet er det ingen tvil om at spillet føles veldig bra, har en presentasjon som er både kreativ og nydelig å se på og har et kult konsept. Men er det mer enn et lite arkadeaktig spill som underholder mer enn i et par timer? Egentlig ikke.