Gungrave Gore

Gungrave til PlayStation 2 var et av de første spillene jeg anmeldte på Gamereactor sammen med Need for Speed Underground og Colin McRae Rally 3. Jeg husker ikke så mye av det bortsett fra at det hele handlet om skyting, hele tiden, og at hovedpersonen bar rundt på spillhistoriens største pistol.

Gungrave Gore, eller G.O.R.E. (Gunslinger of Resurrection) er den direkte oppfølgeren til 2002-eventyret, og i dette spillet blir vi kastet inn i handlingen som finner sted før originalen, der verdens skjebne står på spill idet den onde organisasjonen Scum lanserer det dødelige stoffet, Seed, som spiser sjelen til alle som sniffer det. Narkotika er dårlig nytt, sjela er fin å ha, og det krever nå at Grave dreper alle medlemmer av den onde organisasjonen for å fjerne stoffet for alltid. Og dette gjøres ved å skyte, hele tiden. Alt skal skytes. Og raskt. Historien er like latterlig her som karakterene er, og selv om det er deler av Gore som føles nostalgisk retro på alle de riktige måtene, blir det hele bare et tydelig bevis på hvor mye som har skjedd i actionsjangeren de siste 20 årene. Jeg spilte nylig Horizon Forbidden West og jeg spiller for øyeblikket God of War: Ragnarök, og å gå fra disse titlene rett inn i Gore føles litt som å kjøre en tidsmaskin tilbake til 2002.

Når det gjelder spillmekanikk er Gungrave Gore elendig. Det handler sjelden om å sikte, eller å leke med noen form for presisjon, men mer om å trykke på knappene på DualSense-kontrolleren og deretter se på mens den delvis automatiserte Grave skyter alle de 32 fiendene som virrer rundt som rabiate kyllinger på skjermen, samtidig. Utvikler Iggymob skriver i spillets pressemelding at det handler om å "sparke ræv" og ikke noe tull om forsvarsspill eller å ta dekning bak ting, og det er slik det fungerer. I rollen som Grave trenger jeg aldri å trekke meg tilbake, bevege meg, unngå fiendtlige angrep eller bry meg med noe annet enn å trykke på den samme knappen, hele tiden. I 12 timer.

Omgivelsene i Gore er virkelig dårlig utformet, og som i tilfellet med spillmekanikken, føles de som om de har blitt hentet fra 2002, hvor vi rett og slett hadde mye lavere standarder og en ganske skamløs Devil May Cry-knock-off som Gungrave passerte som "helt ålreit". I dag? Not so much. Spesielt ikke etter å ha spilt gjennom nivået i Gungrave Gore der Grave løper rundt på et tog i fart og må hoppe over sperringer og grener fra trær på siden av skinnene, mens han skyter alle de 2000 stormende, dødsdumme fiendesoldatene som dukker opp ut av det blå. Dette er årets verste spilløyeblikk. Det dårligste designede nivået i hele 2022, og er en indikasjon på hvor gammelt, stygt, monotont og fremfor alt hvor kjedelig dette spillet egentlig er.

Det er definitivt verdi i å ta et steg tilbake, trimme bort alle nyvinninger og bare fokusere på tung, hektisk tredjepersonsaction i høyt tempo, men det må gjøres mye bedre enn dette. Gungrave Gore koster 499 kroner på PlayStation Store, og det må betraktes som en forsinket aprilsnarr eller noe. Hadde det vært utgitt på Android for en hundrelapp, ville det føltes mer riktig.