Hello Neighbor 2

Til tross for mer eller mindre skarp kritikk, har den humoristiske puzzlethrilleren Hello Neighbor klart å selge to millioner eksemplarer siden utgivelsen i 2017. Den unike sjangermiksen ble spesielt vellykket hos et yngre publikum på Twitch og YouTube, der skrikende streamere reagerte på den morderiske Mr. Peterson - naboen som refereres til i tittelen - og hans vanvittige jakt på spilleren, fra Petersons herskapshus til hans marerittaktig forvirrede hjerne. Selv om utviklerne hos Dynamic Pixels åpenbart var flinkere til å komme med ideer enn å faktisk implementere dem, må du gi spillet at det hadde en særegen, litt klønete sjarm.

I spill nummer to returnerer jeg til det samme nabolaget - og det føles som om jeg aldri dro derfra. Grafisk har det ikke skjedd stort siden sist, selv om det har vært et generasjonsskifte imellom her. Imidlertid er den pulshevende Inspektør Gadget-aktige musikken like herlig som jeg husker den. Subtil, jazzy og rett og slett litt koselig i stedet for full av glorete effekter.

Men dessverre har ikke mye endret seg med Mr. Peterson heller. Innledningsvis blir jeg vitne til enda et av drapene hans, og mitt første oppdrag blir å ta meg inn på åstedet, forbi politibetjenten som har sperret av Petersons hus, og ned i kjelleren. Hva som skjedde mellom drapet og politiets ankomst forblir et tolkningsspørsmål, og jeg tolker det som at Dynamic Pixels kokte sammen en haug med puzzlescenarier som de ikke klarte å flette sammen til en sammenhengende historie. For eksempel da jeg omsider klarte å snike meg forbi politibetjenten - noe som raskt utviklet seg til mer irriterende prøving og feiling enn noe annet - og steg for steg løste de noen ganger vanvittig enkle, til tider ufattelig langtekkelige puzzlene og til slutt fikk adgang til kjelleren, ble jeg bare ført ut ytterdøren, vekk fra åstedet.

Så belønningen for utfordring nummer én uteblir altså, og jeg står helt alene i oppkjørselen til huset med en åpen forstad å utforske på jakt etter neste mål. Vel, hvor skal jeg da? Jeg prøver litt nølende å åpne dørhåndtakene på de forskjellige husene, hopper over hekker og titter inn gjennom vinduer. Hva skal jeg gjøre? Når jeg blir lei av at ingen slipper meg inn, prøver jeg å knuse vinduene med brekkjernet mitt, men blir stadig møtt av den samme "thomp"-lyden. Den tilsynelatende åpne verdenen er egentlig bare en løgn.

Påfølgende utfordringer, når jeg omsider finner dem, er bare løse varianter av den første. I kafeen gjentas det samme steg-for-steg-puslespillet hvor en gjenstand skal lokaliseres i kattematskålen. Nøkkelen til skapet med kattematen må finnes og katten må mates for å avlede oppmerksomheten så jeg endelig kan få tak i gjenstanden. Alt mens en av Mr. Petersons kopier - i dette tilfellet en anonym navnløs, sinna dame - jakter på meg på helt vilkårlige premisser. Jeg spør meg selv; har det noe å si om jeg lister meg på tregulvet eller de vevde teppene? Og hvorfor stopper hun rett foran meg - mens jeg gjemmer meg under et bord - og bare står der i nærmere ett minutt, men nøyer seg med å bare stirre på bordet i stedet for å kikke under det?

Før Hello Neighbor 2 har utviklerne snakket varmt om avansert AI, en åpen verden, tydeligere målretting og en spennende historie hvor vi får dykke dypere inn i Mr. Petersons karakter og motivasjon. Alt vi fikk var en utvikler som nok en gang demonstrerte sin manglende evne til å implementere ideer; de gjorde det også altfor tydelig at de begynner å gå tom for disse. Gjør som barna og sjekk ut Hello Neighbor 2 på YouTube eller Twitch i stedet, hvis du må. Jeg kan ikke anbefale å legge penger i dette.