Skate 2

Jeg har sagt det så mange ganger nå at selv jeg begynner å bli lei. Når Skate kom for halvannet år siden, så var det et av de aller beste sportsspillene jeg hadde spilt, noensinne. Det var en oppvisning i å tenke nytt, gjenoppfinne en sjanger, og totalt knuse en stagnert konkurrent med nye og gode ideer.

Det var et bevis på at konkurranse er sunt, og det beste for oss forbrukere. For Activision og Tony Hawk-utvikler Neversoft satte kaffen i vrangstrupen da de skjønte hva BlackBox hadde gjort. Skate fikk en hel verden av skateboard-fans til å vende ryggen til gamle Tony på et øyeblikk. Det var et viktig spill, som står som et briljant eksempel på at etablerte konvensjoner i en spillsjanger, ikke nødvendigvis er så etablerte som man skulle tro.

Det er alltid fantastisk å oppleve sånne spill. Det var som å få en bøtte kaldt vann i fjeset, som fikk oss til å våkne og åpne øya for den virkelige verden. Det var som å bli gjenfødt.

San Vanelona var det lekre skate-paradiset i originalen, men i ettertid har byen blitt rasert av en rekke naturkatastrofer. Gigantfirmaet Mongo Corp. har bygget opp den fiktive metropolen igjen i oppfølgeren, men denne gangen ser den svært annerledes ut. Selv om man vil kjenne igjen flere områder, er det så mye nytt at du må forberede deg på noen timers oppdagelsesferd og kartlegging før du begynner å bli kjent igjen.

Dessuten er Mongo Corp. en streng organisasjon, og er ikke særlig begeistret for skatere. Gelender er blitt bolta i stykker så de umulige å skate på, og store områder er patruljert av hissige vakter. For en sum penger kan du imidlertid fikse begge problem, men veien for å ta tilbake byen er lang, spesielt for en pengelens dagdriver som nettopp har kommet ut av kasjotten.

Skate 2 utvikler det originale konseptet videre i mange retninger. En av de største og mest interessante nyhetene er at det briljante Flick-it-kontrollsystemet har fått en rekke nye triks. Finger flips, grind grabs, one foots, hippy jumps, og så videre, bidrar til at du nå har dobbelt så mange triks å holde styr på denne gang.

Den andre store nyheten er at vi får vi lov til å ta skosålene av griptapen, og ned på asfalten. Dette gir en frihet vi bare kunne drømme om i originalen, og bare det å kunne gå opp en trapp kan spare deg for både tid og irritasjon. Men kontrollen og fysikken når du har beina på bakken, er står i skarp kontrast til den silkemyke følelsen av å stå på brettet. Det føles som en fisk på land. Det føles som å kontrollere et kjøleskap. Kontrollen er klønete - tung og seig og upresis - og selv om det er veldig behagelig å hoppe av brettet av og til, så er det med en vond bismak. For dette kunne og burde vært mye bedre.

Når du først er av brettet, kan du flytte rundt på en rekke ting. Kickere, halfpipes, søplekasser, containere, benker skilt, alt mulig. Det betyr i praksis at du kan bygge dine egne spots, og lage dine egne utfordringer. Sett opp en kicker, en container og en benk, og vips så har du underholdning i timevis.

Skate 2 byr på en haug av utfordringer. Etter hvert som du skater, og får tatt noen bilder, spilt inn noen videoer, blitt kjent med noen skateboard-stjerner, får sponsorer, og så videre, så blir det bare mer og mer å gjøre. Bli med i konkurranser. Få flest poeng i løpet av ett minutt. Få flest poeng på ett triks. Få flest poeng på en rail. Få høyest air. Utfordringene er mange og varierte, og skulle du gå lei, er det uendelig med muligheter for å bare leke seg rundt i New San Vanelona.

Mitt eneste store ankepunkt mot Skate var at det hadde en for dårlig regi. Akkurat samme problem har jeg med Skate 2. Bare at denne gangen er byen enda større, og det hele virker enda mer uoversiktlig og forvirrende og overveldende. Én ting er at historien er tullete og tildels ganske uinteressant, det kan jeg godt leve med, men at den er dårlig fortalt, med uinspirerende narrasjon og ingen egentlig motivasjon for å spille videre, det har jeg vanskeligere for å svelge. For det er ingen som drar meg rundt gjennom nye San Vanelona. Ingen som vil vise meg de nye stedene eller fortelle meg en historie. Det er bare hundrevis av oppgaver jeg kan gjøre i vilkårlig rekkefølge, mens jeg teleporterer meg fra utfordring til utfordring i en enorm lekegrind.

Skate 2 gjør naturligvis ikke det samme inntrykket som originalen. Det er ikke noe helt nytt. Det er ikke noe revolusjonerende. Det tar bare et genialt konsept ett steg videre. Likte du Skate, så kommer du garantert til å like Skate 2 også. Byen er større, triksene er flere, og følelsen er den sammen. Skate 2 er digert, dypt og deilig!