You People

To LA millennials blir forelsket, og til tross for at de kommer fra to helt forskjellige kulturer, har de så mye til felles at et bryllup snart er i sikte. Det er bare ett problem, så vanlig i tradisjonelle romcoms: svigerforeldrene! Det er med andre ord duket for fullstendig kaos når den jødiske familien og den muslimske familien skjerper krigsspydene sine for å øke spenningen mellom kjærlighetsfuglene.

Vel, det er ikke helt det flamboyante kaoset man kan være vant til med denne typen film. You People tar en mye mer dempet og realistisk tilnærming til kulturkollisjonene ved å løse opp sensitive relasjoner og holde seg jordnær. Den kanskje mest romcom-y scenen involverer svigerfarens kufic-hatt, som ved et uhell tar fyr under en spesielt vanskelig middagsscene, men ellers unngår You People mange av sjangerens sentimentale feller. Jonah Hill og Lauren London klarer å pønske ut en fin kjemi med hverandre, og forholdet er søtt, og spesielt Hill klarer å skildre en sympatisk karakter som er villig til å ta så mye dritt han kan fra Eddie Murphys hensynsløse far for å bevise sin kjærlighet til sin fremtidige livspartner.

Problemet er imidlertid at filmen ikke føles veldig troverdig, til tross for den realistiske tonen. Verken situasjonene eller interaksjonene føles naturtro, noe som, selv om det er et kjennetegn på denne cheesy sjangeren, skjærer skarpt mot den kulturelle relevansen filmskaperne prøver å oppnå. Mye av det har følelsen av utklipp fra sitcoms, og dialogen - som til tider er snappy og underholdende - føles unaturlig og tvunget. Fortellingen føles på sin side mer som tacked-on sekvenser enn en flytende historie med kontekst, som til tross for sine forsøk på å friske opp romcom fortsatt sitter fast i en litt for tradisjonell mal.

Det som ofte redder filmen er nettopp Jonah Hills naturlige karisma og samspillet med Eddie Murphys karakter, som her er virkelig god som en truende og hatefull svigerfar som har gjort det til sin livsoppgave å være en så stor drittsekk som mulig. Julia Louis-Dreyfus gjør på sin side sitt beste for å handle det motsatte, der hun er så åpen for en ny kultur at hun glemmer å se svigerdatteren som individ. Så det er noen scener og vanskelige karakterspenninger som er små morsomme, der You People klarer å være litt mer tankevekkende enn den typiske romcom-hjulet. Samtidig stiger den egentlig aldri til sitt sanne potensial takket være den flate historiefortellingen og dens til slutt grunne komedie.