Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Horizon Call of the Mountain

Horizon Call of the Mountain

PS VR2s store lanseringstittel er en solid VR-spin off, men helheten er mindre enn summen av delene.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

På en måte er det litt av en overraskelse at det tok Sony så lang tid å bringe en av deres kjente serier til VR. PlayStation VR manglet stjernekraften til disse for å bidra til å bringe folk til plattformen. Kanskje det er det Sony har innsett, siden PS VR2 lanseres sammen med et helt nytt sideeventyr i Horizon-universet. Nei, vi snakker ikke om et 30+ timers sandkasse/open world-spill (vil du virkelig spille dem i VR?), og det er ikke en av de beryktede "VR-opplevelsene" som var litt for hyppige i PSVRs tidlige år heller.

Men hva er det da? Vel, som mange andre høybudsjett (kanskje til og med AAA) narrative VR-spill har Horizon Call of the Mountain en lengde og et omfang som ligner på PS2-generasjonens største blockbustere. Med andre ord er det lineært, klokker inn på under 10 timer og det holder systemene relativt enkle slik at det i stedet kan fokusere på å introdusere nye verktøy og scenarier for å holde opplevelsen frisk. Det er en VR-buffet, og de største klassikerne er på menyen: Pil og bue-baserte kamper, lett utforskning og innsamling av materialer, utforming og, som antydet av tittelen, dødstrossende fjellklatring.

HQ

Det er selvfølgelig også en historie. Denne er sentrert rundt tidligere Shadow Carja Ryas som, i bytte mot en benådning, blir sendt på et oppdrag for å finne sin bror som er savnet etter å ha sporet et mystisk signal. Det er et anstendig utgangspunkt, men historien utvikler seg aldri til noe virkelig spennende. Delvis fordi Ryas aldri utvikler seg til en overbevisende karakter, og den sene introduksjonen av en ganske generisk skurk, hvis masterplan ikke virkelig rammer terror slik spillet har tenkt det, gjør heller ikke historien noen tjenester. Å være sentrert rundt Carjas hjelper heller ikke. Ja, vi har brukt en god del tid med dem i hovedspillene, men stammene til Horizon og de interne og eksterne konfliktene har aldri vært den overbevisende delen av Horizons historien, og her vises den.

Dette er en annonse:

Ryas' søk tar oss først og fremst gjennom en utrolig nydelige dal og de omkringliggende fjellene som inviterer deg til å delta i den nevnte klatringen. Likevel ble jeg overrasket over hvor stor del av spillet klatringen er. Du bruker definitivt mer tid på å henge fra en avsats enn du gjør med føttene på bakken. Heldigvis krydrer Firesprite og Guerrilla den vanlige VR-klatringen med en håndfull verktøy som du monterer manuelt og deretter kan bruke fritt. For eksempel er den solide og tilfredsstillende hakken flott for skalering av isvegger, og den gripekrokinspirerte Grab Caster lar deg krysse dype avgrunner. Ikke alle verktøy er like morsomme å bruke, skjønt. Blant annet har Grab Caster en liten forsinkelse når du kaster den, noe som ødelegger potensialet, men den hyppige introduksjonen av nye verktøy holder klatringen forfriskende nesten gjennom hele spillets åtte timers lengde. Men bare nesten, for til slutt blir ting litt foreldet selv om systemet fungerer veldig bra.

Den fantastiske utsikten er imidlertid noe jeg ikke ble lei av. Med hver stigning erobret avsløres en ny fantastisk utsikt over dalen. Horizon Call of the Mountain er uten tvil et av de flotteste VR-spillene jeg har prøvd. Et utmerket introduksjonen der din eneste måte å samhandle på er å se deg rundt, har en visuell kvalitet uten sidestykke av det "ekte spillet". Som nevnt tidligere er det meste av spillet satt i en enkel dal hvorfra du kan se de forskjellige interessepunktene som utgjør nivåene. Den enorme metalldjevelen treffer et spesielt imponerende syn fra sin posisjon på toppen av en snødekt topp, og å plassere stedene i sikte på hver har effekten av å få verden til å føles mer sammenhengende.

Horizon Call of the Mountain
Horizon Call of the MountainHorizon Call of the Mountain
Dette er en annonse:

Hvis omgivelsene er ett høydepunkt er maskinene selvfølgelig et annet. Fra det første imponerende møtet med en Tallneck som majestetisk krysser veien din uten å legge merke til at den nesten knuser kanoen, til det imponerende brølet fra en Thunderjaw som får headsettet til å riste, er maskinene enda mer imponerende i VR enn på TVen. Og akkurat som i de andre spillene er de ikke alle fiendtlige, så slapp av og se en flokk Grazers. Det er litt av et syn.

Det kan ikke alle være fred, kjærlighet og harmoni, skjønt. Noen ganger må Ryas kjempe mot de mer aggressive maskinene. Kamper er ikke en stor del av spillet, men det er fortsatt et av nøkkelelementene. Når du slåss kan du ikke bevege deg fritt, men bare til venstre eller høyre i en sirkel. På den ene siden føles det noe begrensende, men systemet har fordelen at du kan ta riktig sikte med bue eller slynge og unnvike fiendens angrep. Dette resulterer i noen underholdende møter der du ofte bytter mellom piltyper for å få overtaket. Mot spesielt utfordrende fiender som Thunderjaw var strategien min å fryse dem på plass ved hjelp av slyngens isbomber, og deretter bytte til presisjonspiler for å gjøre maksimal skade på den uføre maskinens svake deler. Å skyte buen og slyngen din engasjerer de adaptive skulderknappene og haptiske tilbakemeldinger, noe som gjør den enkle handlingen med å trekke ut en pil fra ryggen og skyte den til en sann glede. Unnvikelsesmekanikeren fungerer etter hensikten (jeg brukte det nye og velfungerende gestbaserte systemet der knappetrykk i kombinasjon med forskjellige bevegelser er nødvendig, men et tradisjonelt kontrollskjema er tilgjengelig og fungerer fint også), men det mangler finesse. Så lenge du fortsetter å bevege deg er det relativt enkelt å unnvike innkommende angrep, og jeg skulle gjerne hatt flere fiender som krever at du huker deg ned og slik for å unnvike angrep siden det stadig blir litt repeterende å bare bevege seg til venstre eller høyre.

Det er også sekvenser - både til fots og når du klatrer - der det beste alternativet å snike seg forbi maskinene. I en godt utført sekvens tidlig i spillet gjemmer du deg bak dinglende vogner i en forlatt gruve mens du venter på riktig tidspunkt for å klatre til neste gjemmested. Flere av disse sekvensene ville vært et kjærkomne tillegg, spesielt til fots, da dette aspektet av spillet er det svakeste. Øyeblikkene til fots der Ryas ikke slåss handler vanligvis om å transportere deg til neste klatre- eller kampscenario. For å være rettferdig er det litt lett leting som ser deg søke etter samleobjekter, rustningstykker og elementer for å lage spesielle piler, men denne delen av spillet kunne ha fått litt mer omsorg.

Horizon Call of the MountainHorizon Call of the Mountain

Generelt mangler Horizon Call of the Mountain det ekstra laget med polering som vanligvis forbindes med Sonys førstepartstitler. Ryas blir noen ganger sittende fast i vegetasjonen, og teksturer nær ham laster noen ganger for sakte. Verre er det at redigeringen mellom nivåene føles klønete håndtert med en plutselig falming til svart, og måten kameraet tilbakestilles på når man går inn i en kampseksjon er like rystende. Det gjør at de forskjellige delene føles noe usammenhengende, noe som dessverre bryter den ellers utmerkede innlevelsen skapt av de frodige miljøene og den glimrende musikken.

På den måten ender helheten opp med å bli mindre enn summen av delene. Jeg har mye godt å si om det visuelle, lyd, klatring og kamper, men de blir forrådt av en generisk historie, underkokte fotseksjoner og en pakke som ikke helt kommer sammen på en sammenhengende måte. Horizon Call of the Mountain viser Sonys skinnende nye maskinvare veldig bra og tar deg med på underholdende og varierte deler av Horizon-universet vi ikke har sett mye av, men det er ikke en systemselger.

07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Vakker verden. Maskinene har aldri vært mer imponerende. Skyting fungerer fantastisk. Introduserer nye verktøy og elementer i et godt tempo.
-
Generisk historie. Kjedelige sekvenser til fots. De separate delene smelter ikke sammen.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content