Lego Marvel Super Heroes

Vi har alle et forhold til Lego, og de fleste av oss kjenner også godt til Marvels superhelter. Tro det eller ei, dette er et av spillene jeg har sett mest frem til i år. I likhet med fjorårets Lego Batman 2: DC Super Heroes, får vi her servert en hel haug med superhelter og skurker for å boltre oss i en åpen verden. Hvis du noen gang har hatt et forhold til Marvels tegneserieunivers, sier det seg selv at dette konseptet er attraktivt.

Dette er det nyeste i en lang rekke med Lego-spill. Vi har sett alt fra Star Wars til Harry Potter, og til tross for mange likheter mellom de forskjellige spillene, har de med sin sjarm klart å overbevise meg gang på gang. Men ikke denne gangen. Misforstå meg rett, Lego Marvel Super Heroes er et utrolig kult konsept, og jeg er helt sikker på at det vil bore seg inn i hjertene blant både Lego- og Marvel-fans. Og til tider storkoser jeg meg i Traveller's Tales versjon av New York, men dette er definitivt et spill med kviser.

Har du spilt et Lego-spill før så vet du hva du får her. Du skal gjennom flere brett, hvor du blir servert elementer av plattformspill og løsing av små gåter og puslespill. En gang i blant blir du nødt til å ødelegge fem blomsterpotter slik at du kan bygge en trapp så du kommer deg videre, og de forskjellige superheltene har selvfølgelig også en rekke krefter som kan gjøre alt fra å aktivere brytere til å løfte store objekter på plass. Alt dette fungerer helt greit, men det er mye tapt potensial her. Jeg savner spesielt følelsen av å faktisk spille som superhelter. Når du først møter på en superskurk, får du ikke hive deg løs på ham. Du slåss sjelden direkte med fienden, men i stedet bygger du kanskje en rakettmotor for å blåse dem til himmels.

Det er typisk for Lego-spillene, og det funker veldig bra i for eksempel Harry Potter. Men hva er vel Marvels superhelter uten supernevekamper - gjerne i luften? Jeg vet ikke om dette er et valg som er blitt gjort for å gjøre spillet mer barnevennlig, men det er tross alt plastikkfigurer vi snakker om her - det er grenser for hvor voldelig det vil bli med de danske klossene inne i bildet.

Men foruten det er brettene helt ok. De egner seg best sammen med en partner, og den typiske Lego-sjarmen er til stede her også. Stemmeskuespillet er ikke helt solid, men det er ikke akkurat historien det legges fokus på her. Men det er når vi kommer til den åpne verdenen at spillets største problemer viser seg.

I likhet med Lego Batman 2, er kontrollen utrolig seig. Jeg lot dette ligge da jeg anmeldte spillet, ettersom det var utvikler Traveller's Tales første forsøk på å gi spilleren en hel by å utforske. Men det føles nesten som om det er enda verre i Lego Marvel Super Heroes. Det finnes for eksempel ingen løpeknapp, så når du begynner å bevege deg i en retning vil du først gå veldig tregt, men etter tre-fire sekunder vil du plutselig fyke bortover, nesten litt for fort. Det gjør at du aldri helt vet hvor du har figuren din, plutselig løper den utfor den smale kanten du prøvde å navigere på. Det gjør selvfølgelig ingenting, skulle du dø så starter du bare på samme punkt, med litt mindre Lego-mynter i lommeboken. Men flere av figurene vi spiller som skal liksom være topptrente akrobatiske tights-eiere, så det blir litt dumt når de plutselig bestemmer seg får å løpe ned en vegg med trynet sitt.

Poenget mitt er at jeg savner kontroll over figuren min. Flyvingen er definitivt den største synderen når det kommer til kontrollen også. For å fly fremover, dytter du spaken... fremover. Men skal du fly opp, så holder du inne A-knappen. B-knappen på holdes inne hvis du vil fly nedover, og på papiret høres dette systemet ut som det skal være overkommelig. Men du skulle bare visst hvor mange ganger jeg har krasjet inn i bygninger som Iron-Man. Og du kan bare glemme å navigere mellom bygningene slik disse superheltene gjør på film, det er så og si umulig.

Jeg er veldig negativ nå, men dette er ikke et dårlig spill. Det er et veldig artig spill, som dessverre også har veldig mange problemer. Klarer man å se bort fra disse, så er det fortsatt store deler av innholdet man kan like veldig godt. Det er for eksempel en helt enorm liste med helter og skurker, og flere av disse har også alternative kostymer, ettersom Marvels tegneserier gjerne omfatter flere universer med sine egne versjoner av superheltene. Det er heller ingen mangel på ting å gjøre. Du har brikker å samle, figurer å låse opp, mange ekstraoppdrag og 15 historieoppdrag.

Spillet er i likhet med de andre Lego-spillene perfekt i en familiesetting, men det kan også være gøy for kjernespillere, spesielt de med en forkjærlighet for Marvel-universet. De tekniske problemene skjuler mange skatter, og du taper ikke nødvendigvis på å dykke litt dypere. Jeg skulle bare ønske spillet gjorde det litt lettere for meg å gjøre nettopp det.