Det er en slitt formulering, men uansett hvordan man vrir og vender på det er App Store en jungel av dårlige spill hvor man nærmest må lete seg frem til skattene som en moderne, sofasittende Indiana Jones. Heldigvis er det verdt det når man finner spillopplevelser som Monument Valley.
Det er utviklergjengen i Ustwo som står bak, et utviklerhus med kontorer i New York, London og Malmö. De har snekret sammen et spill som er like intrikat og interessant som de optiske illusjonene de bygger mange av mekanikkene på. For det er optiske illusjoner slik vi opplevde i Phil Fish' Fez, men i stedet for retrotoner blir vi i stedet møtt av en behagelig bakgrunnsmusikk som friskes opp nydelige harpetoner hver gang vi gjør et trekk eller beveger oss rundt på monumentene.
Oppgaven i spillet er enkelt nok å manipulere omgivelsene for å komme oss fra A til B. Mekanikkene som muliggjør dette er veldig enkle, men det er tilfredsstillende å plutselig oppdage hva du må gjøre, eller akkurat har gjort, for å løse en liten nøtt. Se bare på bildeserien under dette avsnittet som viser opplæringsdelen, så forstår du prinsippet for spillet. Snedig.
Fargepaletten minner om en sammenspleising av pastellfargen vi finner i både Journey og Fez, uten at jeg skal sammenligne de to spillene for mye. Fargene er sterke og klare, og de fungerer veldig fint sammen med det minimalistiske designet. Det er vakkert. Historien som fortelles i tekst mellom nivåene er forståelig nok til at jeg føler en viss forståelse, samtidig som den er vag og metaforisk på et nivå som åpner for at ulike folk kan tolke den slik de selv vil. Denne blandingen av smarte spillmekanikker, morsom gåteløsing og vakre omgivelser fører til at jeg opplever Monument Valley som et aldri så lite stykke spillkunst.
De optiske illusjonene utgjør i stor grad kjernen i alle gåtene, men man får ulike hjelpemidler underveis som sørger for fin variasjon. Selv om spillet ikke varer stort mer enn én time, så hadde det ikke vært på langt nær like underholdende hvis ikke Ustwo hadde brutt det opp med disse elementene. Min favoritt var en følgesvenn kalt Totem. Totem er akkurat som navnet tilsier en totem, men på en merkelig måte har utviklerne klart å gi den nok personlighet til at jeg blir litt glad i den. Sjarmerende.
Gåtene, eller puzzlene, er ikke spesielt vanskelige, men krever ofte at man må kikke et par ganger ekstra før man ser den åpenbare løsningen. Det finnes spesielt ett område som fører tankene til det glimrende puzzle-spillet The Room, men selv ikke det blir vanskelig nok til at nevene knyttes eller at håret faller av. Dette er uansett ikke poenget. Monument Valley er akkurat passe vanskelig, og det kommer i en helt nydelig pakke.
Noen synes kanskje at en times spilling er lite, men for min del var det akkurat passe denne gangen. Jeg kommer uansett til å finne frem Monument Valley for å vise frem til venner og familie, og jeg skal i hvert fall spille gjennom flere ganger. Det virker kanskje som om denne anmelderen er en anelse frelst, men det er i så fall fordi jeg er nettopp det.