Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Call of Duty: Black Ops 3

Call of Duty: Black Ops 3

De kommer hvert år og leverer stort sett de samme opplevelsene. I år er det imidlertid annerledes. I år blåste Call of Duty oss fullstendig av banen!

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Jeg hadde sjelden følt meg mer kul i noe spill før. Jeg hadde nettopp gjennomført et mord som ville gjort selveste Rambo grønn av misunnelse. Det skjedde under en runde med Domination, der jeg tappert forsvarte basen til laget mitt. Til slutt måtte jeg gi tapt da tre fiendtlige soldater angrep samtidig, men jeg tok i hvert fall to av dem med meg i graven. Mens jeg ventet på å respawne tok tredjemann over basen, og jeg la merke til at dette var fyren jeg hadde kjempet mest mot i løpet av matchen. En vaskeekte erkerival.

Straks jeg var med i spillet igjen tok jeg opp jakten, skrubbsulten på hevn. Kartet vi spilte på var Aquarium, som er formet som et forlatt akvarium i samme gate som Sea World. Det har en rekke vannkanaler som forbinder de store tanker med hverandre. Vannet er ekkelt og slimete fordi det ikke har blitt byttet ut på lenge, men jeg kastet meg likevel uti. Jeg svømte mot bunnen så nær bakken som mulig for å unngå å bli oppdaget.

HQ

Vel framme dro jeg frem andrevåpenet mitt, en sylskarp militærkniv. Jeg smøg meg langsomt ut av vannet og listet meg forsiktig mot rivalen min. Så slo jeg til. Rambo kunne ikke ha gjort det bedre selv, men gleden varte selvsagt ikke evig. Basen ble flyttet til et annet sted på kartet, og jeg skjønte at min kjære personlige fiende trolig ville spawne nærmere og komme seg dit før meg. Jeg la beina på nakken, spurtet langs vegger og raste gjennom suvenirbutikker fulle av utstoppede delfiner og nautiske kosedyr. Jeg måtte bevise at det var jeg som var sjefen.

Dette er en annonse:

Jeg gjorde en formidabel innsats i den matchen, men det var ikke nok. Totalt sett tapte laget mitt. Skuffet og opprørt måtte jeg godta dette faktum, men samtidig innså jeg akkurat der og da noe jeg ikke hadde følt på flere år. Jeg hadde et genuint sug etter å spille mer Call of Duty.

Call of Duty: Black Ops 3

Jeg prøver ikke å si at de siste spillene i serien har vært dårlige, men de var likevel spill uten de helt store overraskelsene. De var stabile multiplayer-spill som fulgte sin eget pålitelige oppskrift på samme måte som i eksempelvis FIFA-serien. De hadde små finjustering over spillene fra foregående år, pluss bombastiske enspillerdeler av typen vi kjenner så godt nå.

For meg har altså de siste kapitlene i serien vært gode spill som samtidig manglet overraskelser. Grunnen til at jeg understreker dette, er fordi dette ikke beskrivelser Call of Duty: Black Ops 3. Ikke i det hele tatt. Jeg sier dette på bakgrunn av et solid antall spilletimer. Det startet hjemme hos utvikler Treyarch, der vi ble invitert til 15 timer med spillet (ikke i strekk, riktig nok), før vi fikk med oss disken hjem for å fortsette moroa. Jeg har spilt mye Call of Duty i det siste, denne gangen uten å gå lei.

Dette er en annonse:

Aldri før har en Call of Duty-utvikler holdt kortene så tett til brystet som i forkant av denne lanseringen. Det er åpenbart at de ønsket å overraske fansen for én gangs skyld, og for første gang siden Call of Duty 4: Modern Warfare kan jeg med god samvittighet anbefale spillet for historiedelen alene.

Call of Duty: Black Ops 3

I stedet for å bare slenge noe sammen, har de formet et eventyr som egentlig bare Halo-serien og Half-Life-serien kan måle seg med. Jeg skrudde opp vanskelighetsgraden et hakk og døde et par ganger, samtidig som jeg fikk oppleve et velskrevet sci-fi-eventyr som varte i nesten ti timer. Hvor mange førstepersons skytespill kan skryte av det?

Rent konkret er det ikke så mye jeg kan si om historien uten å spolere den, men jeg kan nevne at den foregår i fremtiden. 60 år inn i fremtiden for å være nøyaktig, og en tid der mekaniske forbedringer av menneskekroppen er blitt dagligdags. Hovedpersonen (som kan være enten mann eller kvinne) er selvsagt ikke noe unntak, og etter en grotesk ulykke har vedkommendes kropp blitt forbedret på omfattende vis. En supersoldat er nå et passende begrep, og medlemskapet blant spesialstyrkene stod aldri i tvil.

Verden står ved randen av en fullstendig kollaps, i en konflikt som virker inspirert av den kalde krigen. Man har den Russland-ledede koalisjonen på den ene siden, og Vesten på den andre. Din rolle er naturligvis å utføre oppdragene ingen andre makter, og samtidig oppgraderes rustningen og egenskapene dine kontinuerlig. Mellom hver oppdrag sendes man nemlig til et safehouse, der man kan designe og bygge sine egne våpen, legge til nye ferdigheter og til og med spille gamle oppdrag på nytt. Hvis man spiller i co-op (det er støtte for opptil fire soldater og to kan til og med spille på delt skjerm), kan det være lurt å tilpasse egenskapene og våpnene slik at man utfyller ulike roller på slagmarken. Alle burde ikke være snikskyttere, for eksempel.

HQ

Jeg er mektig imponert over historien denne gangen, og det eneste negative jeg kan tenke på er at den faktisk er litt for lang. Treyarch liker helt klart å overraske spillerne, men det trekker litt ut mot slutten. Hadde de våget å "drepe sine darlings", og kutte vekk en times tid, ville de ha hatt et strammere eventyr. Samtidig føles det rart å kritisere en CoD-kampanje for å være for lang. Har noe sånt i det hele tatt skjedd før?

Når du er ferdig med eventyret venter dessuten en ny runde, denne gangen med zombier som den primære fienden. Oppdragene er de samme, eller i hvert fall omgivelsene, men de vandøde har tatt over rollen som bad guys. Det er den samme strukturen som Rockstar gikk for med Undead Nightmare til Red Dead Redemption, og det gir langt høyere gjenspillingsverdi enn å bare jekke opp vanskelighetsgraden.

I tillegg har dessuten Treyarch lagt til flere retroinspirerte minispill, men disse skal jeg la deg få gleden av å oppdage selv. I stedet nøyer jeg meg med å si at jeg har spilt mange rene singleplayer-spill som har tilbudt mindre enn Call of Duty: Black Ops 3 gjør på denne fronten, og vi har jo ikke engang begynt å snuse på flerspilleren ennå.

Call of Duty: Black Ops 3

Ved siden av den zombiefylte utgaven av historiedelen, finnes det også en mer tradisjonell zombiemodus av typen vi har blitt vant til i Call of Duty-serien. Også denne har blitt utvidet, og den føles nå som et fullverdig eventyr og ikke bare en slags bonusmodus. Handlingen foregår på ett gigantisk kart, der man åpner opp nye områder etterhvert som man tjener inn erfaringspoeng. Man spiller som tidligere sammen med tre venner, og modusen føles virkelig mer velgjort enn tidligere. Det har blitt lagt ned mer arbeid i spillbalansen og den økende vanskelighetsgraden, samtidig som designet er førsteklasses. Alt foregår i detaljerte omgivelser med en herlig art déco-stil, som sender tankene mot det første Bioshock samtidig som vedmodig jazzmusikk fyller lokalene du besøker på veien. Dette er Call of Duty-zombies på et helt nytt nivå.

Jeg kunne pratet lenge om alt som kan låses opp i Call of Duty: Black Ops 3. Slik har det alltid vært i denne serien, men nå er listen hevet ytterligere. Det finnes et nesten Forza Motorsport-lignende verktøy du kan bruke til å lage dine egne våpendesign med, og som alltid har man et enormt utvalg av bonuser, egenskaper og våpen å velge blant. Jeg tror jeg nøyer meg med å si at dette trolig er det mest detaljerte spillet i denne sjangeren noensinne, og det sier jo sitt.

Call of Duty: Black Ops 3Call of Duty: Black Ops 3

Som du uten tvil har skjønt innen nå, finnes det ufattelig mye å ta seg til i Black Ops 3, selv hvis du helst spiller på egenhånd. Samtidig er jo de fleste enige om hva som virkelig betyr noe i Call of Duty-sammenheng, nemlig flerspilleren. Det er denne som får oss til å legge igjen hundrevis av timer på slagmarken frem til neste innslag i serien dukker opp. Her merker man fort hvor mye Titanfall faktisk har hatt å si for FPS-sjangeren.

Å løpe på vegger og bruke jetpack er sømløst integrert opplevelsen, selv om jeg ikke helt får den samme flyten i parkour-manøvrene som i Halo 5: Guardians og Titanfall. Samtidig er dette uten tvil tillegg som gir deg følelsen av å alltid å ha verktøy til å håndtere enhver situasjon. Når bevegelsesfriheten er så stor finnes det alltid løsninger, selv hvis man har rotet seg inn i en skikkelig knipe. Å mestre kontrollsystemet krever imidlertid tålmodighet, så alle med ambisjoner om å hevde seg på nettet burde legge inn noen treningstimer i freerun.

Ellers er det vannet som har den største innvirkning på flerspilleren slik jeg ser det. Kartene er godt designet, og takket være de nevnte parkour-triksene vet man aldri hvor fiendene kommer fra. De kan overaske deg bakfra, fra siden, eller ovenfra, og takket være mer bruk av vann kan de til og med komme nedenfra. Call of Duty: Black Ops 3 føles mer variert og friskere enn serien har vært på veldig lang tid.

Call of Duty: Black Ops 3

Når det gjelder modusene falt jeg mest for nyheten Safeguard, som dreier seg om å eskortere en robot på tvers av banen. Det andre laget skal naturligvis prøve å stoppe den, fortrinnsvis ved hjelp av kuler, krutt og eksplosjoner. Slike eskorteoppdrag er ofte frustrerende i mange spill, men her fungerer det godt. Roboten finner nemlig ikke på en masse tull. Den føler et ferdig definert spor og den kan ikke dø, bare bremses.

Når ikke roboten frem på en viss tid vinner det andre laget, og alt i alt er Safeguard en gjennomtenkt modus som løser mange problemer man støter på ellers i skytespill. Å campe på ett sted blir eksempelvis meningsløs, ettersom roboten stikker avsted og tar med seg alle de andre spillerne. At den følger et bestemt spor fører også til at man kriger mot hverandre på deler av kartet som ellers ligger nokså øde. Safeguard-modusen står for et morsomt avbrekk fra "vanlig" Call of Duty, og den endrer måten man spiller på mer enn noen av de andre modusene.

HQ

Blant våpnene utpekte Pharo seg som en personlig favoritt. Den har rå styrke samtidig som den skyter tett. Ved å finjustere parameterne fikk jeg et våpen som passet meg midt i blinken. Jeg ga den en egyptisk finish og døpte den om til Pharao. Når det er sagt bruker jeg også andre våpen fra tid til annen. Utvalget er rett og slett for stort til å gjøre noe annet, og i det store og det hele er balansen mellom dem meget god.

I det hele tatt er Call of Duty: Black Ops 3 et meget godt spill, og jeg vurderte faktisk å gi det full pott på karakterskalaen. Dét har ikke vært en aktuell problemstilling i serien siden Call of Duty 4: Modern Warfate. Så bra er faktisk Black Ops 3! Dette må betraktes som det mest velfylte skytespillet noensinne. Det har noe for enhver smak, og alt er laget med kjærlighet og et våkent øye for detaljer. En mesterlig prestasjon av Treyarch!

Call of Duty: Black Ops 3Call of Duty: Black Ops 3
09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Spennende historiedel, engasjerende gameplay, tonnevis med innhold, kvalitet i alle ledd, føles friskere enn Call of Duty-serien har vært på mange, mange år.
-
Historiedelen kunne med hell vært kortet ned litt. Bevegelsesfriheten er ikke helt på høyde med Halo 5 og Titanfall, bare nesten.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

Call of Duty: Black Ops 3Score

Call of Duty: Black Ops 3

ANMELDELSE. Skrevet av Jonas Mäki

De kommer hvert år og leverer stort sett de samme opplevelsene. I år er det imidlertid annerledes. I år blåste Call of Duty oss fullstendig av banen!



Loading next content