Dirt Rally

Jeg lever fortsatt i det jeg kaller WRC-sirkusets glansdager. Som en konservativ gubbe holder jeg Carlos Sainz, Colin McRae, Richard Burns og Marcus Grönholms aggressive kjørestiler på begynnelsen av 2000-tallet mye høyere enn Sébastien Loeb-æraen, da denne iskalde franskmannen dominerte sporten med sin sikre og kalkulerende kjørestil. Jeg liker breisladder og den uforutsigbare galmannsinnstillingen Sainz og McRae ble kjente for.

Jeg liker risiko, den innstillingen Colin hadde. Jeg møtte den raske skotten i forbindelse med lanseringen av Colin McRae Rally 2, og jeg husker godt hva han sa til meg da jeg testet en tidlig versjon av spillet. Han syntes jeg tvilte for mye. Han var veldig hyggelig, ydmyk, stille og fornøyd, men han ble irritert av at jeg kjørte for sakte - ifølge ham. Hver gang jeg tvilte skulle jeg heller tråkke gassen i bunn. Alltid. Jeg lo godt av hans ville råd, men har forsøkt å følge dem i alle WRC-spillene som har kommet de siste 15 årene.

Helt siden Codemasters slapp Toca 2 har jeg lengtet etter en mer rendyrket racingsimulator fra de dyktige britene, men jeg har ventet forgjeves i 20 år. Codemasters har gjennom årenes løp ikke lagt skjul på at de har forsøkt å treffe så mange som mulig med en mellomting av simulasjon og arkade, men det er en vanskelig balansegang. I hvert fall hvis man har et håp om å treffe de som vil ha en autentisk opplevelse.

Jeg trodde derfor knapt mine egne øyne da utvikleren avslørte at de jobbet med en rallysimulator for et års tid siden. Da de litt senere fortalte at de hadde leid inn velrennomerte simulatorutviklere i tillegg, ble jeg veldig begeistret. Dirt Rally slapp ut nesten umiddelbart på Steam Early Access, og jeg var en av de som kastet seg over spillet samme dag som det ble lagt ut.

Noe som gjelder for samtlige av dagens simulatorer som Rfactor, iRacing og Assetto Corsa er at grafikken er forholdsvis middels. Dirt Rally er langt fra stygt, men i likhet med sine simulatorkonkurrenter har Codemasters brukt så mye krefter på friksjon, fart og gravitasjon at det ikke er mulig å pynte grafikken med alt det vi kjenner fra arkadespillene deres. Dirt Rally ser tidvis litt gammelt ut rent teknisk, men jeg liker virkelig designet fargepaletten de har valgt. Lyssettingen redder dessuten det faktum at modellering og teksturer nesten ser ut som et Xbox 360-spill - et pent sådan, men uansett ikke dagens standard på andre spillsjangere. I direkte sammenligning med Project CARS ser Codemasters' nyeste foreldet ut.

Det positive med at grafikken er forholdsvis enkel, er at Dirt Rally flyter fint på selv litt eldre PC-er. Vi har testet det på både bærbar og stasjonær maskin, og det har alltid glidd avsted med 60 bilder i sekundet - hvilket er det viktigste når det gjelder simulatorer. Sammen med bilfysikken, naturligvis. Og her briljerer virkelig spillet.

Codemasters har ikke tatt noen snarveier her for å tekkes alle med et tilgjengelig spill. Snarere tvert imot. Dirt Rally er det mest realistiske rallyspillet noensinne (inkludert Richard Burns Rally), og dekkfysikken er av absolutt ypperste klasse. Utviklerne har lyttet til spillerne under Early Access-tiden, og de har hatt god dialog med fansen hele veien. Dette har resultert i små forandringer som igjen har resultert i en så godt som perfekt kjørefølelse.

Som den Calos Sainz/Colin-tilhengeren jeg er, så foretrekker jeg å kjøre bredt - selv om veien (jeg ser på deg, Finland) ikke tillater det. Jeg liker å sette opp sladden tidlig og holde den gjennom svingens midtparti ved å tråkke på gassen. Dette er vanskelig i virkeligheten, og det er enda vanskeligere i Dirt Rally. Det krever mange timer å mestre teknikken i dette spillet, og det passer meg utmerket.

Det å mislykkes er naturligvis normalt. Du kommer til å kræsje rallybilen din flere ganger enn du orker å telle, men til tross for den høyevanskelighetsgraden er det alltid én ting som er sikkert: Det er min feil når det skjer. I likhet med iRacing og Assetto Corsa er Dirt Rally påpasselig med å fortelle at disse ørsmå feilene er mine - ingen andres.

Foruten tradisjonell rally der man kjører på tid, så har Dirt Rally også racingdisipliner som Rallycross og Hillclimb. De to sistnevnte er veldig godt laget, men selv finner jeg dem en anelse mindre interessante enn vanlig rally. Spillet har en rekke forskjellige biler og 36 ulike strekninger du kan kjøre dem på. Moderne biler blandes med 80-tallets klassikere, så her finner alle rallyfans noe etter sin smak.

Jeg har også latt meg imponere av det oversiktlige menysystemet (selv om det er stygt), de korte lastetidene og den fenomenale lyden. Bilene låter per nå slik de skal gjøre, men Codemasters har sagt at de skal piffe opp lydene ytteligere. På minussiden finner vi en litt gjerrig FOV (synsfelt) og en tam flerspiller, men vi vet at spillet skal få mer innhold hver måned fremover. Dirt Rally er allerede suverent, men det skal altså vokse seg enda bedre i tiden fremover.

Codemasters' viser ikke bare at de fortsatt kan lage rendyrket simulasjon, de viser også at man kan lage relativt enkle spill som likevel er ekstremt vanedannende. Det er ingen tvil om at Dirt Rally og Project CARS er mine bilhøydepunkter i 2015.