Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Mario & Sonic at the Rio 2016 Olympic Games

Mario & Sonic at the Rio 2016 Olympic Games

Mario, Sonic og vennen deres har nok en gang kvalifisert seg til OL, men dessverre har ingen av dem teknikk til å sikre en plass på pallen...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Jeg har krampe i tommelen, men kan ikke gi opp. Ikke når jeg er så nærme mål. Jeg fortsetter å hamre frenetisk på A-knappen, stadig mer intenst. Sakte, men sikkert sykler jeg forbi motstanderne mine. Det brenner i tommelen idet jeg endelig passerer målstreken. Det olympiske gullet er mitt!

Det er atter en gang på tide å kle på se sportsklærne for å konkurrere i OL-øvelser med Mario og Sonic. Seriens tidligere kapitler er ikke akkurat kjent som kvalitetsspill og bange anelser om at trenden fortsetter dukket opp i hodet mitt så fort den fargerike menyen fylte skjermen. Punkt nummer én er en langtekkelig introduksjon der jeg skal velge meg en Mii og bestemme hvilket land jeg representerer i olympiaden. Deretter kommer de fire inkluderte spillmodusene til syne, altså "Road to Rio", "Pocket Marathon", "Quick Play" og "Versus Mode". Jeg starter øverst.

HQ

Road to Rio er det nærmeste Mario & Sonic at the Rio 2016 Olympic Games kommer en historiedel. Jeg blir ønsket velkommen av to engasjerte maskoter, som gir meg et viktig valg. Skal jeg konkurrere på Mario eller Sonic' side? Når valget er tatt blir jeg tatt med videre til en kraftig forminsket utgave av Rio de Janeiro, som fungerer som en slags hub. Derfra har man tilgang til ulike treningssentre, konkurranser og turneringer. Hver gjennomførte konkurranse gir deg både erfaring og epler, som er spillet valuta av en eller annen grunn. Eplene bruker du til å kjøpe nye drakter. Disse gir deg spillmessige fordeler, mens erfaringspoengene avgjør hva slags klær Mii-en min kan bruke. På mange måter er Road to Rio en slags introduksjonsmodus, der man lærer spillets 14 idrettsgrener å kjenne.

Dette er en annonse:

Hovedattraksjonen er derimot "Quick Play". Der får man sjansen til å vise hva man har lært i Road to Rio, uten alle distraksjonene. Når det er sagt har de ulike grenene varierende kvalitet. Felles for dem alle er at de er underholdende til å begynne med, men de fleste føles raskt repeterende og kjedelige takket være veldig simple mekanikker. Det er mer enn nok forskjellige øvelser, men ingen av dem har nok dybde til å engasjere i lengden. I mange av øvelsene består utfordringen bare i å hamre løs så fort du klarer på samme knapp. Disse øvelsene er ikke særlig stimulerende for mestringsfølelsen, for å si det sånn.

Mario & Sonic at the Rio 2016 Olympic GamesMario & Sonic at the Rio 2016 Olympic Games

Innenfor hver gren er man dessuten begrenset til fem spillbare figurer som spillet selv velger for deg. Eksempelvis kan man bare spille om Mario, Yoshi, Sonic, Daisy eller Shadow i fotball. Det er en underlig avgjørelse, som fremstår som ren latskap fra Segas side. Jeg ser i hvert fall ikke noen grunn til å ilegge oss slike begrensninger. Snarere tvert imot virker det nesten selvmotsigende med tanke på det digre rollegalleriet spillet har totalt sett.

Videre er også den kunstige intelligensen svak på tvers av alle øvelsene. Her er det ikke mye utfordring å hente, og særlig i fotballmodusen blir det veldig tydelig at Mario & Sonic at the Rio 2016 Olympic Games er laget for å la deg vinne. Mange ganger står motstanderne bare apatisk og ser på, mens jeg uanstrengt passerer dem og legger ballen i mål. Det er digg å score, men ikke når det andre laget har tatt seg permanent pause.

Dette er en annonse:
Mario & Sonic at the Rio 2016 Olympic GamesMario & Sonic at the Rio 2016 Olympic GamesMario & Sonic at the Rio 2016 Olympic Games

På mange måter ender derfor Qiuck Play opp som en modus der jeg konkurrere mot meg selv og mine egne rekorder, mens ordentlig konkurranse er forbeholdt "Versus Mode". Her spiller man mot ekte motstandere, men også i versus mode kommer følelsen av at spillet mangler dybde nokså raskt til overflaten. Dessuten har spillingen noen ganske drøye restriksjoner.

I hvert fall 3DS-versjonen av Mario & Sonic at the Rio 2016 Olympic Games mangler nemlig støtte for spilling over nett. For å kunne spille er man derfor avhengig av å ha tre kompiser, som ikke bare må ha hver sin 3DS-konsoll og hvert sitt eksemplarer av spillet, men som også må befinne seg i samme rom som deg. Det er ganske mye styr å ordne, og har man først tatt bryet finnes det mange andre spill der ute som vil gi dere vesentlig mer underholdning for fire.

HQ

Hvis du pleier å vandre rundt med 3DSen i lomme kan imidlertid Pocket Marathon være noe for deg. Modusen gjør konsollen om til en skritteller, og målet er å gå et helt maraton (ca. 42 kilometer). Underveis belønnes man med ulike bonuser som kan brukes andre steder i spillet, slik at man får noe igjen for vandringen selv hvis man ikke makter en full distanse. Pocket Marathon er kanskje ikke den festligste modusen vi har sett i et spill noen gang, men den illustrerer godt hva 3DS-konsollen kan brukes til hvis man tenker utenfor boksen.

På den visuelle siden ser Mario & Sonic at the Rio 2016 Olympic Games veldig bra ut. 3DSen har sine begrensninger på dette området, men sammenlignet med andre 3DS-spill er dette i toppsjiktet. Den energiske musikken gjør også en fin jobb med å hause opp stemningen for hver øvelse, men samtidig kan den også øke frustrasjonsnivået i de svakeste øvelsene.

Alt i alt føyer Mario & Sonic at the Rio 2016 Olympic Games seg inn i rekke bak sine forgjengere. Det er noe underholdning å hente her, og konseptet har potensiale dersom øvelsene blir gjort bedre. Når det er sagt gjør enkle spillmekanikker, begrenset valgfrihet og fraværet av online mulitplayer dette til en pakke som ikke lever opp til OL-ildens symbolske flamme.

HQ
06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Vakker grafikk, fint design, gøy til å begynne med og noen av øvelsene holder seg bedre enn resten.
-
Repeterende og simple spillmekanikker, ingen online multiplayer og begrenset holdbarhet.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content