Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Little Nightmares

Little Nightmares

Eirik har krympet og tatt på seg regnfrakk i det nifse plattformerspillet. Det viste seg å slettes ikke være et mareritt, men ikke den beste drømmen heller.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det er ingen hemmelighet at Inside var et av mine favorittspill fra fjoråret, så jeg har helt klart hatt Little Nightmares i øyekroken den siste tiden. Spillene har nemlig en god del til felles, samtidig som de skiller seg ut på noen interessante måter. Enkelte av disse ulikhetene har en positiv effekt, andre ødelegger litt av opplevelsen.

Tarsier sin fortid med Little Big Planet og Tearaway er tydelig fra første stund. Her kontrollerer vi en bitteliten kvinne med regnfrakk som på sjarmerende vis må komme seg gjennom det som ville vært dagligdagse ting for oss fullvokste. I dette tilfellet ønsker dog det svenske studioet å vise akkurat hvor skummelt det ville vært å være så liten. Både omgivelsene og figurene du møter skaper en utrivelig stemning, på en god måte. Mesteparten av omgivelsene er mørke og dystre, mens figurene/"menneskene" har et monsteraktig utseendet og lager utrivelige lyder. Ta for eksempel den kokke-lignende skapningen vi har sett i både gameplayklipp og skjermbilder. Jabba the Hutt sin tvillingbror hveser og puster tungt mens det går rundt i det skitne kjøkkenet. Man forstår med en gang at dette er en skapning man helst vil unngå. Dette bygges godt opp av et meget passende lyddesign. Om du er iferd med å bli oppdaget kommer de lyse og skarpe tonene, mens musikken dempes av økende hjertebanking når skapningene er faretruende nærme. Om det er noe Tarsier har klart så er det å skape en flott atmosfære.

Spillet gir også tid til å nyte dette til fulle med noen områder hvor man kan gjøre ting i miljøet bare for underholdningens skyld. Her snakker kaste papirfly, hoppe i senger, kaste doruller, og mer. Det føltes litt merkelig å gjøre dette noen ganger siden det var rake motsetningen av spillet ellers, men er også et sjarmerende pusterom fra den ellers tyngende stemningen.

Little NightmaresLittle NightmaresLittle Nightmares
Dette er en annonse:

Ikke overraskende sitter i hovedsak plattformingen godt også, men det er tydelig at de ikke har mye erfaring med så veldig presise mekanikker før. I de beste plattformerspillene føles handlingene naturlige og presise, noe som uheldigvis ikke er helt tilfellet med Little Nightmares. For det første må du venne deg til å måtte bruke et ekstra knappetrykk for å gripe tak i ting etter et hopp. Dette er nemlig ikke noe figuren gjør selv. Slikt er det relativt greit å vende seg til, men det samme kan ikke sies om hvordan Six reagerer ulikt på de samme kommandoene i enkelte tilfeller. Særlig en sekvens fikk undertegnede til å rive seg i håret i en halv time. Her skulle jeg hoppe over et stup mens noen skapninger jaget meg bortover. Problemet var bare at jeg måtte gripe tak i noe for å svinge meg over, noe som viste seg å bli vanskeligere enn man skulle tro. For det første ble hoppet enten for kort eller langt selv om jeg hoppet fra samme posisjon. For det andre har spillet, eller undertegnede, litt problemer med dybden i bildet. Spillet har flere sekvenser hvor man må balansere over smale gjenstander mens man ser det fra siden. Gang på gang endte jeg da opp med å gå for langt mot eller vekk fra skjermen, noe som førte til noen ganske kjedelige dødsfall. Her handler det nok til en viss grad om preferanser. Mange plattformerspill gir en hjelpende hånd med en animasjon som sier fra når du er nærme en kant, eller til en viss grad låser deg til miljøet. Little Nightmares har ikke noe slikt, så et til tider "uheldig plassert" kamera vil dermed kunne føre til ergelige dødsfall.

Jeg bør også nevne at jeg kom over to tilfeller hvor fiendene satte seg fast i miljøet etter noen merkelige manøvere fra min side. Dette førte til at det som ellers ville vært spennende jagesekvenser ble rene søndagsturen.

Little NightmaresLittle NightmaresLittle Nightmares

Heldigvis er det ikke tvil om at den visuelle stilen og historien er hovedfokuset i spillet, og disse skuffer ikke. Gjennom de 2,5 og 5 timene det tok meg å fullføre spillet (med og uten fokus på samleobjekter) tok jeg meg selv i å bli fascinert og grepet av nifse omgivelser og intense snikesekvenser. Selv om noe av opplevelsen fikk seg en demper mot slutten på grunn av ensformige utfordringer og fiender som ble sittende fast i vegger og lignende koste jeg meg gjennom hele spillet. Om du er ute etter en atmosfærisk opplevelse i et minneverdig univers er Little Nightmares et godt alternativ. Om du derimot er ute etter et presis og variert plattformspill bør du være litt mer forsiktig med pengene dine.

Dette er en annonse:
Little Nightmares
Little NightmaresLittle NightmaresLittle Nightmares
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Flott atmosfære Særegen presentasjon Godt lyddesign
-
For ensformig Upresise kontroller Tekniske svakheter
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

1
Little NightmaresScore

Little Nightmares

ANMELDELSE. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Eirik har krympet og tatt på seg regnfrakk i det nifse plattformerspillet. Det viste seg å slettes ikke være et mareritt, men ikke den beste drømmen heller.



Loading next content