Nioh 2

Nioh gjorde ikke bare en god jobb med å imponere meg i 2017. Det viste også et enormt potensiale en eventuell oppfølger kunne bygge videre på. Jeg ble derfor meget glad da Team Ninja annonserte Nioh 2 året etter. Spørsmålet er bare om utviklerne har turt å ta noen risikofylte steg oppover på gameplaystigen eller om de holder seg på det trygge trinnet de havnet på første gang. Svaret er en slags mellomting.

Et av aspektene som er som før er historien, noe jeg liker veldig godt. For selv om vi spiller som en taus og egenskapt hovedkarakter denne gangen spares det ikke på erkejapansk humor og absurditeter blandet inn i mildt sagt spesielle tolkninger av hendelser på 1500-tallet. Presentasjonen følger også samme oppskrift med både pene filmatiske sekvenser og de mer tegneserieaktige animasjonene for kortere oppsummeringer. Vi snakker fortsatt ikke om William Shakespeare eller Jo Nesbøs historiefortelling her, men undertegnede har uansett dratt på smilebåndet en rekke ganger siden spillet enten leker ekstremt seriøst og såpeoperaaktig eller gjør narr av slike ting.

Gameplayet er uansett fortsatt det viktigste i slike spill, så da er det greit at de grunnleggende mekanikkene forblir de samme. Her snakker vi om et presist og kult kampsystem som gjør det ganske klart at både du og fiendene kan drepe relativt raskt om motparten er uforsiktig. ikke at det bare er gjenbruk, for det er også noen nyvinninger som både gir flere muligheter og skaper mer dybde.

Med nye våpen som enhåndsøkser og såkalte Switchglaiver får vi nye muligheter til å dele ut juling både nært og fjernt, men den største stjernen er helt klart det nye Anima-systemet som lar deg bruke Yokai-ferdigheter på helt nye måter. I tillegg til helse- og utholdenhets-målerne dine har du nemlig en annen måler som fylles opp etter hvert som du angriper fiender. Denne kan du så bruke til å utføre spesielle Yokai-angrep siden du er halvt Yokai denne gangen. Et av de viktigste er et motangrep som kan utføres om fienden er iferd med å bruke et ekstra sterkt angrep hvor rød røyk dukker opp som et forvarsel i siste sekund. Rekker du å utføre motangrepet før du eventuelt treffes vil fienden ofte ta ganske mye skade og miste mye av sin Anima-måler de altså bruker til å gjøre sine sterkeste angrep og magiske evner. Dermed tas vurderingen mellom risiko og belønning til nye høyder. Bommer du på målet eller timingen er sjansen stor for at du havner i store problemer, men lykkes du kan kampen avsluttes tidlig eller i alle fall gi deg et skikkelig overtak frem til Yokai-ene fyller opp måleren sin igjen med de hemmende Dark Realm-sirklene sine.

Dette er selvsagt ikke den eneste fordelen å være halvt Yokai gir heller. Du har også to offensive Yokai-angrep tilgjengelig til enhver tid, og du vil få tilgang til stadig flere å velge blant siden såkalte Soul Cores har blitt en del av loot-systemet. Disse er enkelt sagt sjelen til fienden du dreper, og lar deg bruke spesialangrepet deres. Om du stadig blir offer for et av disse selv blir det dermed bare ekstra tilfredsstillende om oddsene er på din side og belønner deg med akkurat det angrepet etter å ha drept riktig Yokai-type. Ulike angrep har ulike styrker og svakheter, så sammen med våpenutvalget skal det ikke mye til for å finne kombinasjoner som passer din spillestil knallbra.

Alt toppes med evnen til å bli en fullverdig Yokai med særegne og sterkere angrep. Personlig liker jeg å spare den måleren til bosskamper eller andre svært krevende situasjoner siden dette er ferdighetene som har størst potensiale til å snu en situasjon til din fordel. Som nesten alt annet i Nioh 2 har du også valgfrihet her siden du vil få tilgang til flere ulike Yokai-typer utover i spillet, hver med unike ferdigheter og goder.

Variasjonen har også blitt litt mer fremtredende i omgivelsene. Kartene har nemlig blitt litt større og mer åpne med flere snarveier og noen ganger flere måter å komme fra A til B på. Vi snakker fortsatt ikke om toppen av klassen, men det er fortsatt moro å lete etter skjulte skapninger og områder i nydelige japanske skoger og landsbyer.

Spesielt siden fiendedesignet har blitt enda bedre. Enkelte vil kanskje ikke like at enkelte Yokai-er har blitt, av mangel på et bedre ord, mer realistiske, men personlig liker jeg at kontrastene ikke er like sterke lenger. Bossene er helt klart de beste med kule tolkninger av vesener fra japanske sagn og myter som bare blir enda bedre med interessante fortellinger om dem i menyene, mens de vanlige fiendene demmer opp for at vanlige mennesker fortsatt føles litt som fyll.

Da skulle man tro at det første spillets problemer med småmonotont gameplay forsvant i vinden, men dette er dessverre ikke helt tilfellet. For noe du vil oppdage veldig raskt er at Nioh 2 byr på veldig nye gjenbruk av fiender. Noe av spenningen dempes jo betraktelig når man stadig møter på fiender som muskelminnet allerede vet hvordan håndteres på best mulig måte. Nå er dette selvsagt i hovedsak et problem for oss som spilte det første spillet, men siden de samme fiendene også brukes om og om igjen i Nioh 2-oppdrag kan du fort miste litt av gnisten om du spiller mye over kortere tid også.

Noe annet som blir stadig tydeligere utover i spillet er at Team Ninja fortsatt ikke har funnet en god måte å lage oversiktelige og gode menyer på. Nioh 2 er ekstremt gavmildt med nytt utstyr, noe som vil føre til hyppige besøk i menyene. Derfor er det skuffende at ingen av sorteringsvariantene man har tilgang til gjør en spesielt god jobb med å gjøre det lett å finne de beste våpnene og rustningene. Level-systemet må ta på seg noe av skylden for dette siden det skaper mer forvirring enn klarhet. Hovedgrunnen til dette vil jeg si er at hvert våpen blir sterkere jo mer man bruker det, men menyene tar tilsynelatende ikke høyde for dette. Jeg har fortsatt ikke funnet en måte å se et våpen sitt makspotensiale på, så da blir nesten alle nye våpen jeg finner markert som svakere enn det jeg allerede bruker av spillet. Ikke kan man bare se på level heller, for jeg får stadig våpen som er mange nivå lavere som fortsatt er bedre enn de man skulle tro var sterkere. Dermed blir det bare mye hoderegning og vurdering i menyene. Kjedelig!

Disse skavankene var jeg uansett villig til å overse litt i originalen, og det samme gjelder denne gangen. Nioh 2 er nemlig bedre enn originalen. Mye av dette skyldes et dypere og mer engasjerende kampsystem takket være et større fokus på Yokai-ferdigheter. Samtidig føles fortsatt hvert slag og kutt ekstremt tilfredsstillende, og hvert møte så finbalansert som det går an. Omgivelsene har blitt litt mer varierte og åpne denne gangen, men sliter fortsatt litt med gjenbruk. Akkurat gjenbruk er også dagens ord når det kommer til skavankene generelt. Her er det mangel på litt finpuss av menyene, et forvirrende levelsystem og lite nytt som gjør at Team Ninja fortsatt ikke kan måle seg helt mot From Softwares toppklassespill. Jeg er uansett ikke i tvil om at dette blir årets beste Souls-lignende spill med mindre Elden Ring faktisk kommer og leverer varene så til de grader. Historien er mer underholdende enn konkurrentene, fiendedesignet er noe av det beste i bransjen og kampsystemet sitter altså som et skudd, så har du sansen for slike spill er dette noe som helt klart bør friste.