Norsk
Gamereactor
anmeldelser
The Dark Pictures: Little Hope

The Dark Pictures: Little Hope

Det eneste skrekkelige i dette spillet er hvordan man kontrollerer figurene, men er en god karakter helt ute av bildet?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Little Hope er det andre spillet i serien til Supermassive Games kalt "The Dark Pictures Anthology". Vi følger fem forskjellige figurer i det som skal være en skrekkhistorie, og får deres varierende perspektiver servert mens man kan påvirke de til en viss grad. Ja, for dette er ikke så mye et spill som det er en interaktiv film. Selv om undertegnede ikke har noe problem med dette i bunn og grunn, og ja til og med liker et par av de, er utførelsen her ikke akkurat noe å skrive hjem om.

La oss ta det fra begynnelsen. Likt som i eneren blir vi geleidet inn i historien av en som kaller seg "The Curator". Han skal visstnok kuratere de forskjellige historiene vi opplever gjennom serien, men funker mest som et avbrekk mellom kapitlene. Gjør vi noe bra får vi skryt, noe dårlig får vi sarkasme. Ja, han er britisk. Først kommer valget om vi, som i eneren, har lyst til å spille alene eller med venner. Dette enten over nettet, hvor en venn (på trygg avstand, vi må jo observere korona-reglene) tar kontroll over en av de andre figurene. Deres handlinger påvirker da historien ettersom den utspiller seg. Alternativt kan man spille i "viewing party" modus, som egentlig koker ned til å sende kontrolleren til neste person etter en seksjon er ferdig. Her kan man spille sammen med opptil fire andre venner (som nå er anbefalt maks størrelse på private samlinger i Oslo - flaks!) hvor hver av dere kontrollerer en av de fem hovedpersonene på tur (igjen, som i eneren).

The Dark Pictures: Little Hope

Nå tenker jeg at det er på tide at jeg gir meg med de "som i eneren"-vitsene, for du har sikkert skjønt hvor det bærer; Little Hope er en karbonkopi av Man of Medan. Man trenger ikke endre mye i en oppfølger, men prøv i det minste å eksperimentere litt. Enn så lenge virker det derimot som at The Dark Pictures Anthology er like uvillig til å endre oppførselen sin som EA er til å innovere i FIFA på Switch!

Dette er en annonse:

La oss begynne med figurene. Hver enkelt av de er usjarmerende, og til tider faktisk irriterende. Når man kontrollerer en av dem har man muligheten til å påvirke hva de sier. Valgene følger enten "hodet" eller "hjertet", og etter hvert former man figurens personlighet gjennom valgene man tar. I hvert fall er det meningen. Etter en god del slike valg hvor jeg prøvde å velge de snilleste og mest empatiske alternativene oppførte figuren seg som en regelrett drittsekk så fort jeg tok kontroll over noen andre igjen. Det er kanskje meningen at man ikke skal synes synd på de om de dør, da dette tross alt er et "skrekkspillfilm" men til og med da jeg mistet en av figurene til et kjettingdragende monster fikk jeg ikke se annet enn den klassiske "kameraet peker opp og vi hører de skrike i det fjerne". La meg i det minste se noe blod og gørr etter å ha lidd meg gjennom mølet deres i time etter time.

The Dark Pictures: Little Hope

Ellers er spillet i én av tre moduser: Gå rundt og samle spor (som krever en svært irriterende knappekombinasjon, men dette kan forbedres noe via tilgjengelighetsmenyen). Se på filmsekvenser hvor man iblant tar ett av to valg som beskrevet ovenfor (dog man kan også velge å ikke si noe). Og til slutt har man det som hadde vært overdrevent av meg å beskrive som "actionsekvenser". Vår gode venn "Quick Time Events" er å finne her, og de er til tider såpass vanskelige å tolke at jeg endte opp med mange feilede hendelser. Heldigvis er resten av spillet like tungvint, og det å styre figurene føles både tregt og upresist. De har ofte med seg en lommelykt. Men istedenfor å, jeg vet ikke, peke denne i samme retning kameraet ser, liker de å vime ut til sidene og periferien. La gå at det er et forsøk på å bygge opp spenning, men det ender bare opp med å være frustrerende!

Skrekken er dessverre også middelmådig. Det starter bra med både en uventet jump scare, og en skikkelig velplassert "står i bakgrunnen og gjør ingenting", men dabber fort av med både "det var bare en katt"-klisjeen og mange, mange gjentagninger av den samme jump scaren. Det ble etter hvert så ille at jeg lå på sofaen og gjespet mens spillet prøvde sitt beste å skremme meg.

Dette er en annonse:
The Dark Pictures: Little Hope

Historien er for så vidt okay, men når skrekken er halvstekt og personligheten til figurene råere enn kjøttdeig ble det vanskelig å finne motivasjonen til å fortsette. Sleng på at historien spiller bingo med "dårlig studentskrekkfilm"-klisjeene uten å bli så dårlig at det er morsomt finner jeg det vanskelig å anbefale dette spillet. Heksejakt-i-liten-amerikansk-småby à la Salem eller Blair Witch Project er svært utspilt både i film og i spill. Little Hope (og Man of Medan) skilter med mange forskjellige slutter og flytende historietråder som flettes sammen. Realiteten dog er at det penser deg inn på en av to eller tre grener basert på valgene du har gjort. Når man blir penset er det veldig merkbart og figurer endrer lynne, stemmeleie, eller bare oppfører seg plutselig ut av kontekst.

Jeg velger å gi spillet 4/10 fordi det teknisk fungerer. Stemmeskuespillet er bra og hadde det vært en skrekkfilm satt på en fyllesjuk lørdagskveld hadde det ikke vært helt jævlig. Likevel blir tempoet for tregt og kjedelig til at det fenger. Historien er blasé, men ikke helt forferdelig. Synes du at heksejakt med litt Silent Hill-strø er bienes knær - kjør på - men egentlig synes jeg ikke denne serien er verdt å fortsette på uten store overhalinger i hvordan historien blir presentert.

04 Gamereactor Norge
4 / 10
+
Visuelt pent, Bra stemmeskuespill.
-
Kjedelig skrekk, Merkbar pensing, Irriterende karakterer.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

3
The Dark Pictures: Little HopeScore

The Dark Pictures: Little Hope

ANMELDELSE. Skrevet av Odd Karsten Svartaas

Little Hope er det andre spillet i serien til Supermassive Games kalt "The Dark Pictures Anthology". Vi følger fem forskjellige figurer i det som skal være en...



Loading next content