Another Code R

Det er interessant å se på de kulturelle forskjellene mellom Japan og vesten når de lager spill i like sjangere. Se på rollespill, for eksempel. Der europeiske rollespill er opptatt av å gi deg som spiller frihet til å utvikle figuren din som du vil og gi deg en åpen verden man kan utforske i eget tempo, slik som i Oblivion og Gothic 3, er japanerne mer opptatt av å fortelle en stram historie med figurer som utvikler seg i et fastlåst mønster i rene lineære spill, slik som i Final Fantasy.

Denne forskjellen ser vi også i eventyrspillene. Der vestlige eventyrspill gir deg en stor verden å utforske, og en rekke problemer som ofte fører til at du må bevege deg frem og tilbake og løse oppgaver overalt, holder de japanske spillene deg i hånda og er mer som å lese en bok med oppgaver som må løses av og til for å få lov til å bla videre.

Slik er også Another Code R, der vi følger Ashley, en jente på 16 år som mistet moren sin for 13 år siden. I det forrige Another Code-spillet på DS fikk vi følge Ashley som 14-åring, som løste mordet på moren sammen med sin far. Siden den gangen har Ashley utviklet seg til en mer kompleks tenåring med et distansert forhold til sin far, som jobber konstant. Etter å ha fått en invitasjon om å besøke faren på et naturreservat slår Ashley til, i håp om å reparere det ødelagte forholdet. Men det viser seg at Ashley har vært på reservatet før, og snart dukker en rekke gamle minner om Ashleys mor opp, sammen med et nytt mysterium som skal nøstes opp.

"Read & Solve like a Mystery Novel" står det på coveret til spillet, sammen med "Basic reading ability is needed to fully enjoy this game" på baksiden. Og det er ingen underdrivelse. 95% av tiden i Another Code R sitter man og følger en dialog mellom to personer gjengitt i tekst. Det er ekstremt mye lesing i dette spillet, for mye for mange, spesielt siden informasjon ofte blir gjengitt og gjenfortalt i det uendelige. De første timene med spillet, når man skal bli kjent med området og ulike personer, er langdryge, og jeg ble sittende å oversette Ashleys emo-følelser med stemmen til Spencer fra Radioresepsjonen i hodet rett og slett for å holde på interessen og holde meg våken.

Men etter en bratt oppoverbakke de første timene blir man kjent nok med figurene og historien slik at interessen for å følge historien våkner. Ashley er en bra utformet figur, en plaget tenåring som til tross for litt emo-utbrudd er både sympatisk og forbilledlig. Hennes voksende vennskap til tre år yngre Matthew, som også er i reservatet for å løse et mysterium, er moro å følge. Andre figurer i spillet er litt mer todimensjonale.

Som nevnt foregår det meste av spillet i eviglange dialoger. Når man ikke snakker med andre utforsker man, man beveger seg til høyre og venstre i tredimensjonale bakgrunner langs en vei, noe som får det hele til å føles som et slags teater. En følelse som forsterkes av at trær, møbler, hus og bakgrunner spretter inn fra siden når man kommer til en ny scene. Grafikken er vakker, uten å være prangende eller spesielt teknisk avansert, og kler spillet godt. Musikken er litt mer anonym, men enkelte temaer setter seg på hjernen.

Når man utforsker hus og andre interessante lokasjoner kan man peke på gjenstander og få mer informasjon om dem, og av og til plukke dem opp eller manipulere dem, slik som i tradisjonelle eventyrspill. Spillet er veldig detaljbesatt, av og til føles det som et ork å komme inn i et nytt hus med et tyvetalls gjenstander å trykke på, spesielt siden halvparten bare gir deg en tekst som "Det er en gul duk på bordet", eller "Det henger et bilde av et tre på veggen". Man vet sjelden hva som er viktig å utforske, og jeg ender derfor opp med å systematisk trykke på alt av frykt for å gå glipp av et viktig spor.

Frustrerende er det også at man ikke automatisk plukker opp nyttige gjenstander. Noen ganger har jeg utforsket en lokasjon til fulle, og støter på et problem som skal løses, og må gå tilbake og plukke opp en gjenstand som skal brukes til å løse dette problemet. En gjenstand jeg ikke fikk plukke opp tidligere.

Another Code R sørger også for at du ikke går deg vill. Som nevnt i innledningen holder spillet deg i hånda hele tiden. Hvis du skal ha med deg et spor fra et rom, så stopper spillet deg hvis du prøver å gå ut av rommet uten å ha oppdaget sporet. Dermed kan du være sikker på at du til enhver tid er på rett vei og ikke har gått glipp av noe, men samtidig føler jeg meg litt fastlåst i et spillet, nesten mer som en tilskuer enn en deltaker.

Og det er også det største minuset med Another Code R. At spillet skal "leses og løses som et mordmysterium", slik det står på coveret, er helt sant. Another Code R er et sjarmerende spill med en etterhvert spennende historie, og først og fremst en hyggelig men passiv spillopplevelse. Perfekt for late sommerkvelder, der man ønsker å ligge på sofaen og late seg med et rolig spill.