Another Code: Two Memories

En genre som omtrent ikke finnes representert på konsoll-produsentenes maskiner, bortsett fra RTS (real-time strategy - sanntids strategi), er spill man kan plassere i båsen "point & click". En av grunnene kan være at denne genren rett og slett ikke er så populær lenger som den en gang var, en annen kan være at den typiske kontrolleren en dedikert spillmaskin er utstyrt med ikke egner seg til denne typen leting rundt på skjermbildet med din nyskjerrighet representert digitalt ved en markør, ofte en finger eller forstørrelsesglass. Hva nå enn tilfellet er, har den japanske utvikleren Cing sammen med Nintendo prøvd seg på en av disse til to-skjermeren.

Det som hovedsaklig driver denne typen spill framover er historien du får fortalt, og en konstant leting etter hvordan man skal komme seg videre i spillet. Av en eller annen merkelig grunn er det dette Another Code dreier seg om. Du blir etter en intro-sekvens, som setter tydelige spor på "dramatisk!"-skalaen, satt til å hjelpe den hvit-hårede jenta Ashley å finne tilbake til sin far som befinner seg på en nokså øde øy, fylt med tomme bygninger å utforske, dører å åpne, koder å knekke og spor å finne.

Du kontrollerer hele spillet fra touch-skjermen, ved hjelp av 3D verdenen du ser ovenfra, og et meny-system. Ettersom du beveger deg rundt på den nedre skjermen vil man se at, jammen skifter ikke bildet på den øverste skjermen. Den øvre skjermen viser en 2D representasjon av det som er rundt deg i 3D-verdenen. Spillmessig gjelder det å snakke med de få personene du kan finne, og utforske områdene som vises på den øverste skjermen. Ting du plukker opp vil bli lagt i ryggsekken til du får bruk for det, og i tillegg til ryggsekken, er Ashley utstyrt med en maskin sendt til henne fra hennes far som minner mistenkelig om en DS maskin (hva i!), denne er klart mer avansert en din stakkarslige DS, for ikke bare kan du lagre og lese brev i form av kort (cartridges / spillkort), men hennes kan også brukes som fotoapparat. Fotoapparatet får man faktisk en del bruk for, og det er ikke minst kjekt for å slippe å gå tilbake to-tre rom for å finne ut hva det egentlig sto på det bildet.

Det hele fungerer overraskende bra, jeg sier overraskende fordi jeg husker da den første traileren fra spillet kom forrige året, og det virket som en interessant tittel da også, men interessen har vel rett og slett dabbet av siden den gang. Øh, jo iallefall.. det fungerer overraskende bra og spill-mekanisk har jeg egentlig ikke noe negativt å si om spillet, et par av nøttene å knekke er faktisk ganske så forfriskende (sier ikke mer der, beklager, men det vil faktisk ødelegge om jeg går lenger). Men - og det er ett par men her - spillet blir alt i alt for enkelt for en som meg (skal komme tilbake til hva "meg" betyr akkurat her) og det blir da også alt for kort. Det er heller ikke mye replay-verdi å skimte her, så å spille det en gang til får man ikke så mye ut av, om man ikke har alzheimer eller noe slikt selvsagt.

Meg; Har ikke den lengste erfaringen med spill av denne typen, men har spilt igjennom LucasArts klassikere som Grim Fandango, Full Throttle, Day of the Tentacle og The Dig (som forøvrig er steinhardt), dvs. har kjennskap til typen. Nummer to, har veldig lang erfaring med spill.. vel, "veldig lang" er et idiotisk begrep akkurat her, men la oss si det har blitt tuklet med sakene siden midten av 80-tallet. (Tuklet med sakene sier du? Red. anm.)

Så, poenget med det var ikke egentlig å fortelle om meg selv, men å sette dette spillet i perspektiv i forhold til deg som spiller. Har du erfaringen, så kan du selvsagt fortsatt få en del ut av spillet, historien er i og for seg god selv om den er snau. Man bør derfor tenke to ganger før man hiver seg over Ashleys eventyr. Om du er helt ny til genren, eller spill generelt, så stråler jeg herved ut varm anbefaling for Another Code.