Another Earth

Dedikerte sci-fi-fans har sannsynligvis fått med seg Another Earth. Konseptet er lovende: Rhoda (Brit Marling) har nettopp kommet inn på MIT, og feirer nyheten med en kveld på byen. Under bilturen på vei hjem ser en beruset Rhoda en planet prikk lik Jorda, og havner i en ulykke som dreper kona og barnet til professoren John (Mike Cahill). Etter fire år i fengsel lurer Rhoda på om hun kan viske vekk feilen som kostet henne alt, og oppsøker John forkledd som hushjelp. Gulv vaskes og vennskap knyttes, og før de vet ordet av det befinner de seg midt i det Lady Gaga ville omtalt som en Bad Romance. Konfliktfylte Rhoda har dessuten vunnet en billett til Jord 2, og vet ikke lenger om hun skal dra eller bli.

Et spennende konsept ødelegges dessverre av dårlig historiefortelling. Den nesten 100 minutter lange filmen preges av langtekkelige dialoger, mens viktige temaer blir berørt og ikke analysert. Another Earth har for mange teorietiske brister, for mange vitenskapelige elementer som ikke gir mening. Jeg har vanskelig for å tro at en alternativ måne eller Jord "plutselig" dukker opp uten at noen i verden legger merke til den i forkant.

En kan selvfølgelig argumentere for at dette ikke er nødvendig, i og med at Another Earth egentlig utforsker menneskets reaksjonsmønster etter tragiske ulykker. Svada, spør du meg. Filmen ville vært bedre om de droppet sci-fi-plottet, og heller funnet en annen metafor for å starte med blanke ark. Du kan tross alt starte på nytt på Maldivene også.

For all del, det er lov å drømme seg bort i det alternative, men bør det ikke også være et snev av realisme i det hele?