Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Arc: Twilight of the Spirits

Arc: Twilight of the Spirits

Er det en genre som trenger nytt blod, så er det rollespillsgenren. Leverer Arc varene?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Er det en genre som trenger nytt blod, så er det rollespillsgenren. For det er ikke synderlig mange titler å velge mellom, og et par av de beste utgivelse er ikke å finne i hyllene her hjemme i Europa. Denne anmelderen har ennå ikke kunnet fortrenge følelsen av ergrelse, da ekspeditøren i den lokale EBgames i Santa Monica, Los Angeles, opplyste at han nettopp hadde langet det siste eksemplaret av Suikoden III over disken få timer siden.

HQ

Arc: Twilight of the Spirits er et RPG, som har funnet veien til vårt lille kongerike. Spillet er laget av utvikleren, Cattle Call, som nå har fått sin europeiske debut. Cattle Call står også bak Tsugunai: Atonement, som fikk blandet kritikk hos den amerikanske pressen. Øvelse gjør mester, som man sier, og Arc gir utvikleren litt oppreisning, selv om det ikke byr på de helt store overraskelsene eller nyskapelser. Arc er også det siste kapittelet i en serie, som ikke har vært å finne på våre breddegrader tidligere.

Spillet handler om to brødres skjebner, Kharg og Darc. Brødrene er resultatet av et utradisjonelt ekteskap mellom et menneske og en Deimos (demonrase). De to rasene nærer et sterkt hat til hverandre og lever derfor adskilt. Brødrene er begge uvitende om den andres eksistens, men deres skjebner bindes sammen av det eldgamle klenodiet, The Wind Stone. Spileren overtar vekselvis kontrollen over Kharg og Darc og får dermed et bedre innblik i bakgrunnen for rasenes innbyrdes fiendskap.

Det er tydelig at Cattle Call har latt seg inspirere av Squares siste Final Fantasy kapittel. Det er en slående likhet i den måten, karakterer, fiender og omgivelser er bygget opp på, og selv om Arc rent visuelt ikke er det samme estetiske stilstudiet, er det unektelig et kompliment til utvikleren. Cattle Call har trolig også hentet inspirasjon fra Studio Cambridge’s Primal, da Deimos-rasen grunnleggende har samme trekk som Primals demoner.

I gameplayet ligner allikevel ikke Arc på FFX i samme grad. Arcs kampsystem fungerer nemlig mer som det vi normalt ser i strategi-rpg genren. Arc presenterer gameren for livlige kamper, hvor det å flytte sine karakterer rundt på slagmarken spiller en like viktig rolle som valg av angrepstype. Sist vi så et så strategisk kampsystem integrert i et traditionelt RPG, var i Breath of Fire V og selv om Capcom ikke skuffet på dette området, har Arc allikevel klart oppgaven et hår bedre. Arcs lave vanskelighetsgrad er dog et problem.

Dette er en annonse:

Cattle Calls nye hjertebarn er ikke uten skavanker. I sin iver etter å fortelle en historie - som vi blankt må erkjenne er både spennende og sammenhengende - etterlater Arc gameren i et gameplay-messig tomrom. Det er ganske enkelt for mye fokus på historien. Like etter at den første cut-scenen i all sin prakt har trollbundet gameren, ruller den neste over skjermen, og det skjer så ofte og så minutiøst, at man kan stille klokka etter det. I denne anmelderens øyne er cut-scenes og en fyldig fortelling en meget velkommen gest, men her presser dette elementet gameplayet ut i en birolle, og det er en klassisk feil, som ikke burde prege nåtidens spill - heller ikke RPG’er.

At gameplayets primære drivkraft, kampene, ikke akkurat dukker opp i hopetall underbygger bare Arcs tendens til at passivisere gameren. Arc følger videre en kjedelig utvikling - fraværet av muligheten til å utforske verdenen. Det, som tidligere var en av genrens hellige kyr, anses tydeligvis nå for å være likegyldig hos utviklerne i disse tider. Grandia ga gameren mer frihet til å utforske og gå på oppdagelsesferd enn Arc, og den kjennsgjerningen taler vel for seg selv.

Arcs lydside er fylt med akkurat så mye magi, som de mange cut-scenene krever. Grafisk er spillet flott, men mangler den lille ekstra finpussen for å komme opp på det nivået, maskinen er på i dag. Historien virker ærlig og flott sammensatt, så man kan godt se gjennom fingrene med de værste klisjeene. Arcs velfungerende kampsystem er helt klart et lyspunkt, men Cattle Call vil heller fortelle en historie enn å la gameren spille, og det skaper ubalanse. Arc er ikke dårlig, men det har sine mangler.

07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Fengende historie, bra kampsystem og nydelig grafikk.
-
For lite reelt gameplay – selv for et rollespill.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content