Norsk
Gamereactor
artikler

Årets historie (Årets spill 2020)

Da var tiden endelig kommet for å kåre noen av spillårets høydepunkter. Dagens kategori er årets historie.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

At "gameplay is king" kan de fleste av oss være ganske enige om, men noen ganger er det utrolig deilig om det vi gjør også er pakket inn i en god historie som drar oss ekstra mye inn i det som skjer med spenning, drama, sorg, humor eller hva det måtte være. 2020 har heldigvis hatt flere av disse. Faktisk har det vært så mange gode at vi ikke klarte å bare holde oss til topp fem. Her er spillene som imponerte oss mest med sine interessante historier i år.

Årets historie (Årets spill 2020)

5. plass (delt): Assassin's Creed Valhalla

John-Edvard skriver:

For meg er Assassin's Creed-spillene noe jeg sjeldent skaffer fordi jeg er på jakt etter en god historie, men jeg blir likevel engasjert av den når jeg setter meg ned med den. Valhalla setter deg inn i dramatikken i vikingtiden på en måte som fortsatt føles litt "Hollywood", men som samtidig klarer å gi en historie som både er høytsvevende og samtidig personlig. Eivors reise som barskt viking i kamp mot andre, sammen med hans eller hennes personlige reise med menneskene rundt seg, ga et spill som i en annen tid fort kunne blitt "enda et blodig action-spill" litt god tyngde.

Årets historie (Årets spill 2020)
Dette er en annonse:

5. plass (delt): Ghost of Tsushima

Silje skriver:

Ghost of Tsushima byr på en historie satt til en periode som har markert seg sterkt på film, men som av en eller annen grunn ikke har blitt utforsket mye i spill. Historien handler om mongolenes invasjon av Japan, nærmere bestemt øya Tsushima, hvor man i rollen som Jin Sakai, nevø av lord Shimura, blir nødt til å bryte med tradisjonene for å ha en sjans mot den invaderende hæren. Med inspirasjon fra Akira Kurosawa leverer Ghost of Tsushima en sterk historie om hevn, tap og konflikten mellom plikt og følelser.

I et spill med en så stor og åpen verden som Ghost of Tsushima gir oss er det viktig med en god historie som holder deg engasjert gjennom hele reisen, og her får du en seriøs og godt fortalt historie basert på ekte hendelser som ikke har blitt tilsølt med for mye fjas og dilldall.

Dette er en annonse:
Årets historie (Årets spill 2020)

5. plass (delt): Cyberpunk 2077

Peter skriver:

Det er mye man kan kritisere Cyberpunk 2077 for, og med god grunn. Lanseringen har ikke akkurat gått knirkefritt, og spillet er langt fra det mange trodde det skulle bli. I tillegg til bugs og mangler var mange skuffet over at den åpne verdenen og byen ikke var så livlig og interaktiv som hypen gjorde at man så for seg. Dette er ingen life sim, men det trenger ikke bety at det man sitter igjen med er uinteressant. Det er ingen tvil om at CD Projekt Red har snekret sammen en helt utrolig oppslukende historie, og karakterer som er både minneverdige og unike. Som hovedpersonen V blir man slengt fra den ene spennende situasjonen til den andre. Det er superraske biljakter, mordmysterier, utroskap, mistanke om hjernevasking, kroppsforbedringer som blir frastjålet, AI som overtar noens personlighet etc. Det er med andre ord et bredt utvalg av oppdrag å oppleve, og nesten alle føles unike og interessante. Det er også interessant å få høre om hva slags problemer mennesker som eksisterer i denne verdenen sliter med. Det at de store megaselskapene så å si styrer hverdagen til folk og har mer makt enn regjeringen tærer selvfølgelig på folk. Det er mange folk som nesten blir sett på som kveg som kun eksisterer som ren arbeidskraft, eller muskler som kan utnyttes. Har du ikke oppgradert kroppen din er du i mindretall. Hva slags metalloppgraderinger du har gjort er med på å bygge status, og det fører til og med til at enkelte er villig til å kidnappe mennesker for å innhøste deres oppgraderinger på barbarisk vis. Det er en brutal verden der ute, hvor det er viktig å være forberedt på det verste.

Man blir kjent med et bredt utvalg karakterer som man ønsker å få vite mer om. Etter et oppdrag som angår deg selv ringer kanskje en kompanjong og trenger hjelp med sine egne problemer. Og det som lett bare kunne blitt meningsløst fyll for å forlenge spillet, er heller blant de beste oppdragene spillet kan tilby. Bekjentskapet blir såpass sterkt over tid at man føler man har blitt kjent med en ekte person, og det at Cyberpunk 2077 utelukkende er i førsteperson er med på å forsterke dette. Alt blir mer personlig. Regien er knallsterk i de viktigste øyeblikkene i historien og manuset er stort sett svært godt skrevet. Det har blitt skapt en veldig troverdig tolkning av en fremtidig amerikansk by i Cyberpunk 2077, så lenge man ikke forventer altfor mye utenfor selve oppdragene i spillet. For selve utforskingen på egenhånd er en ganske stor skuffelse. Cyberpunk 2077 hadde nok vært svært tjent med å være et lineært spill, fremfor en åpen verden.

Årets historie (Årets spill 2020)

4. plass: Final Fantasy VII: Remake

Anders skriver

Final Fantasy har alltid vært en relativt historietung spillserie, men historien i Final Fantasy VII er kanskje blant de mer lettfordøyelige. Med uforglemmelige rollefigurer og øyeblikk har det brent seg inn i mang en spillentusiast sitt minne. Helt siden det ble annonsert en episodebasert nyversjon av klassikeren, har folk lurt på hvilken løsning Square Enix ville komme opp med. Så langt er resultatet nokså positivt.

Den første delen av Final Fantasy VII: Remake er et 35 timer langt spill som dekker Midgar-delen fra det originale Final Fantasy VII. Dette er opprinnelig en del som tar 6-7 timer å komme gjennom, så her fremstår det en betydelig skjevfordeling når det gjelder timefordeling. Dette har Square Enix løst ved å trekke ut litt mer av historien i Final Fantasy VII: Remake.

Selv om historien i Remake er velkjent for den som har spilt originalen, får vi også servert en god del nytt innhold. Flere sidekarakterer som Jessie, Biggs og Wedge har fått egne bakgrunnshistorier som aldri føles som en unødvendig ventepølse, og med et komplett stemmeskuespill er det klart at karakterene nå interagerer mye mer med hverandre i hver enkelt scene. Det er fortsatt ganske forbløffende å se disse elskverdige figurene med virkelige stemmer og det skaper en helt annen tilknytning til både universet og karakterene, enn det som var mulig i det dialogbaserte originalspillet. Dette er nok også takket være at stemmeskuespillerne gjør en fremragende jobb.

Selv om Final Fantasy VII: Remake står relativt godt på egne bein, legger det ikke skjul på at det er et spill som er skapt for fansen. Her trekkes nemlig både forløperen (Crisis Core) og etterkommeren (Advent Children) til Final Fantasy VII inn, og man vil nok bli litt forvirret om man ikke har noe kjennskap til dette utvidede universet fra før. I tillegg har spillets regissør, Tetsuya Nomura, tatt seg noen kreative friheter som minner mistenkelig om noe som er å oppdrive fra hans egen spillserie: Kingdom Hearts. Dette får noen konsekvenser for hvordan de resterende delene legges opp, og det skal bli spennende å se hvor mye eller lite de velger å fortsette og plukke fra originalmaterialet. Men frem til det mener i hvert fall undertegnede at Final Fantasy VII: Remake er en god revitalisering av en udødelig klassiker.

Årets historie (Årets spill 2020)

3. plass: Hades

Odd Karsten skriver:

Historien i Hades blir levert i små bruddstykker for hver gang du enten går gjennom et område eller dør. Gudene overleverer beskjeder hver gang du mottar en velsignelse, og innimellom blir man servert små dialogsnutter. I hovedsak blir den dog servert etter man har dødd. Da må man enkelt og greit snakke med de forskjellige gudene (og andre figurene) i underverdenen. De som har ny informasjon eller historie til deg har et utropstegn over hodet og om det virkelig er viktig blinker det.

Det er noe interessant ved det å se Zagreus slite for å først unnslippe underverdenen og etter hvert finne ut mer om seg selv. Det er ikke en voldsomt komplisert historie, men måten den blir levert på gjør at man slipper å sitte i fem minutter og se på langtekkelige filmsekvenser bare for å få med seg hva som skjer. Orker man ikke å følge med akkurat her og nå er det også mulig å bare løpe forbi for å forsøke å unnslippe nok en gang. Vær dog oppmerksom på at det finnes en "true ending" i spillet, samt flere sidehistorier.

Årets historie (Årets spill 2020)

2. plass: Spider-Man: Miles Morales

Peter skriver:

Miles Morales blir kastet ut i superheltlivet på alvor når Peter Parker plutselig drar på utenlandsreise og Miles må beskytte New York alene. Med svært liten erfaring som veggkravleren og alle odds mot seg kaster Miles seg uansett ut i det. Byen ser på ham som «den andre Spider-Man» og han sliter med å få folk i New York til å heie på ham. Han må bevise at han er verdig jobben, og han må virkelig gi alt for å vinne New Yorks hjerte. Det tar ikke lang tid før han blir virkelig satt på prøve, og Miles sliter ekstra når ting på hjemmebane blander seg opp i livet som den edderkopplignende superhelten. Dette er helt klart Miles sin egen unike historie, og han har sin helt egen boble med bekjentskaper og skurker. Er man ikke kjent med Miles Morales fra før, blir man det nå. Jeg er svært imponert over hvor mye spillet klarte å få meg til å bry meg om Miles som person, og folkene i livene hans. Hvem kan han egentlig stole på, og vil han klare å ta de rette valgene? Hva betyr det egentlig å være en superhelt? Alt dette må Miles finne ut av, og hans reise er et av årets mest minneverdige historier. Dette spillet har helt klart økt forventningene til hva Insomniac disker opp i oppfølgeren.

Årets historie (Årets spill 2020)

1. plass: The Last of Us: Part II

Eirik skriver:

Som Anders vil skrive i "Årets skuffelser" i morgen er det delte meninger om The Last of Us: Part II, og da særlig spillets historie og karakterer. Personlig hadde jeg en ganske spesiell opplevelse med spillet, for etter første gjennomspilling ble jeg sittende og bare tenke over hva jeg hadde vært gjennom med en ekkel følelse. Litt som Anders følte jeg at ting liksom bare hadde gått tilbake til der de startet, så jeg startet på nytt med en gang.

Denne gangen tok jeg meg flere pauser, noe som ga rom for refleksjon. Det var da jeg virkelig begynte å forstå tankene, følelsene og handlingene til de ulike personene, og hvorfor Naughty Dog bestemte seg for å nærmest gi oss to spill for prisen av ett. Her får man ikke bare servert en historie som i seg selv er fylt med tankevekkende spørsmål, følelsesladde og brutale øyeblikk, troverdige karakterer og interessante perspektiv på aspekter få andre medier har turt eller klart å ta opp på en måte, men også gir en bedre forståelse av hva som gjorde Joel og Ellie sin strabasiøse ferd i originalen så spesiell. Dette er jeg ikke alene om, noe som altså har ført til at vi i Gamereactor Norge synes The Last of Us: Part II hadde årets historie.

Hvilket spill synes du hadde best historie i 2020?

Årets historie (Årets spill 2020)


Loading next content