Norsk
Gamereactor
artikler

Årets indie (Årets spill 2022)

Spillåret 2022 kunne by på mange gode og minneverdige indie-spill, men hvilke fem utmerket seg mest?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

En av fordelene med at enkelte storspill som det neste Zelda-spillet eller Hogwarts Legacy har blitt utsatt fra 2022 til 2023, er at det har gitt bedre plass til uavhengige spill fra små selskaper. Hvert år er det noen indie-spill som både overrasker og imponerer oss, og her har vi samlet de fem spillene som gjorde nettopp det best i 2022.

Runner-ups

Årets indie (Årets spill 2022)

Neon White

Eirik skriver:

Er du ute etter en gripende historie fylt med interessante personer kan Neon White strykes fra ønskelisten med en eneste gang. Om du derimot liker spill som Doom Eternal, Portal, Titanfall 2 og/eller Mirror's Edge dette bare skaffes.

Dette er en annonse:

Neon White er nemlig årets "bare en gang til"-spill med sitt ekstremt gode blanding av førstepersons skyting, plattorming, hjernetrim og strategi. Måten spillet utfordrer deg til å fullføre hver bane på kortest mulig tid ved å stadig tenke på om det er verd å ofre et våpen for å i stedet få en gripekrok, bli raskere i noen sekunder eller hva det måtte være mens du samtidig dreper eller unngår fiender og ser etter raskeste vei til mål er utrolig engasjerende. Tiden flyr siden hjernen til enhver tid må vurdere forskjellige ting, så når hver bane i tillegg kan løses på utallige kreative måter i håp om å få beste tid blant både venner og resten av verden kan du være på trygg på timene flyr så lenge det finnes et snev av konkurranseinstinkt i deg.

Årets indie (Årets spill 2022)
Dette er en annonse:

Tunic

Ingar skriver:

At Tunic er laget av én enkelt sjel er nesten ikke til å fatte, for maken til bunnsolid actioneventyr som blander nytt og gammelt skal man lete lenge etter! Her får man et fargerikt eventyr med verdens søteste rev i hovedrollen, men ikke la deg lure, for det som begynner som en søt og koselig affære viser seg raskt å ha noen mørke undertoner.

Tunic kunne fort endt opp som et enkelt eventyrspill med et nostalgisk preg for å appellere til gamle spillere, men genistreken i Tunic ligger i hvordan spillet lærer opp spilleren. Her får man ikke noen opplæringsdel eller direkte nye angrep underveis, men nye sider til en instruksjonsbok som du som spiller må tolke for å skjønne hvordan du skal gjennomføre ulike handlinger. Det hele er skrevet på et fiksjonelt språk man ikke nødvendigvis skjønner så mye av, og for de av oss som vokste opp med slike instruksjonsbøker til spill (og måtte prøve å forstå noe som helt bare ut ifra bildene siden vi ikke kunne lese) er gjennomføringen et mesterlig grep som vekker noen vakre minner.

På toppen av det hele byr spillet på solid flyt, en spennende øy å utforske og noen skikkelig krevende bosskamper. Her er det bare å ikle seg tunikaen, for Tunic er et sjarmerende og imponerende eventyr du slettes ikke bør gå glipp av.

Årets indie (Årets spill 2022)

Cult of the Lamb

Odd Karsten skriver:

Min personlige favoritt fra året som har gått. Kjempesøt grafikk, et rikt blikk for detaljer og en mørk, men samtidig gøy humor. Her får man en rougelike med både tilgjengelige vanskelighetsgrader for de som ikke er alt for vant med denne typen spill, og en ekstra vanskelig vanskelighetsgrad for de som vil ha litt ekstra. I tillegg har utviklerne koblet det hele mot Twitch slik at de som streamer kan leke sammen med seerne. Deltakerne i chatten kan lage og tilpasse følgere som dukker opp i spillet og blir med i kulten til spilleren. Noen serverhikker til tross funker det hele kjempemessig.

En god rougelike må ha et bra kampsystem, og også her briljerer Cult of the Lamb. Man har et standardangrep og et magiangrep. Når disse kombineres med modifiserings-kort man plukker opp underveis og animasjoner som er crispe som fy, blir hoveddelen av spillet en fryd. Attpåtil må man håndtere alt ansvaret som kommer med å drive en kult. Medlemmene må ha mat, et sted å sove og ikke minst en leder som er både feilfri og som ligger med alle i kulten. Lederansvaret innebærer også å sette doktriner og regler for kulten. Gjennom disse kan man tilpasse kulten slik at den blir akkurat som du vil. Skal vi feire et langt liv, eller skal vi gjeninnføre ættestupet? Slike ting gjør Cult of the Lamb et must å spille.

Årets indie (Årets spill 2022)

Sifu

Ingar skriver:

På 70- og 80-tallet var kinesiske kampsportfilmer en megahit innenfor visse subkulturer, hvor store og små slukte alt de måtte komme over så lenge det inneholdt heftige neveslagsmål. Det er helt åpenbart at utviklerne av Sifu har slukt mange av de samme filmene, for hele spillet fremstår som en eneste interaktiv hyllest til kung fu-filmer av den gode, gamle skolen.

Selve historien i Sifu er ikke spesielt revolusjonerende, hvor du trener deg opp til å ta hevn over kung fu-studentene som drepte din far, den gamle kampsportmesteren (eller sifu, som det heter på mandarin). Spillets store trekkplaster er imidlertid spillestilen, hvor du tar deg gjennom tilholdssted etter tilholdssted for å banke opp alle pøbler og gjengmedlemmer som måtte komme din vei. Skulle du dø er ikke døden slutten, for du kan velge å gjenoppstå litt sterkere, men også litt eldre og dermed med litt mindre liv å rutte med neste gang.

Sifu er et spill som byr på en perfekt hyllest til filmene det refererer til, samtidig som at man kan kose seg glugg i hjel med det avhengighetsskapende kampsystemet uten å ha sett et eneste minutt av gamle Bruce Lee-klassikere. Om du ikke er redd for en liten utfordring er dette absolutt ett av årets høydepunkter.

Årets indie (Årets spill 2022)

Vinneren: Stray

Peter skriver:

Hvem hadde vel trodd at årets beste indie skulle bli et eventyr som en søt liten kattepus? En katt på eventyr i en mystisk cyberpunk-verden attpåtil! Etter å ha blitt adskilt fra sine kattevenner må en navnløs katt finne veien ut av en dystopisk, innegjerdet by befolket av kunstig intelligente roboter. Det er litt av et eventyr vår firebente venn blir sendt på, og det er mange unike roboter man møter på veien som hjelper pus et steg nærmere sin frihet. Byen man er fanget i er like vakker som den er dyster, og samtidig som man blir introdusert til mange sjarmerende roboter som hjelper deg på veien blir det også stadig mer tydelig at noe mørkere skjuler seg i byen. Det er nemlig en grunn til at det ikke lenger bor mennesker i gatene. Spill Stray og finn ut hvorfor da vel!



Loading next content