Årets musikk (Årets spill 2021)

Vi i Gamereactor-redaksjonen elsker spillmusikk, og sjansen er stor for at flere av oss har spillmusikk på lista når Spotify leverer sine oppsummeringer av musikkåret. Dette gjør dagens kategori ekstra spennende.

Her er vår kåring av årets beste spillmusikk, og som dere vil se inneholder lista alt fra nervepirrende action i verdensrommet til et mesterlig comeback for et spill fra 2010. God fornøyelse!

5. plass: Returnal

Eirik skriver:

I motsetning til de andre spillene på denne listen er ikke melodiene Bobby Krlic aka The Haxan Cloak bringer Returnal til live med noe man nynner på eller spiller på Spotify. Derimot gjør de en fremragende jobb med å ta atmosfæren og mystikken til nye høyder, akkurat som han gjorde for Snowpiercer (sammen med Bear McCreary) og Midsommar.

Måten både symfonier, dype trommer, elektroniske toner, kor og synth blandes sammen for å virkelig fremheve at dette er en verden og opplevelse utenom det vanlige er glimrende, men det at de ikke fungerer like godt utenfor spillet gjør nok sitt for at de andre i redaksjonen har satt andre spill langt høyere på listen.

3. plass (delt): Bravely Default II

Tommy skriver:

Et nytt Bravely Default betyr mer fantastisk musikk signert Revo. Det betyr at vi nok en gang får servert ålreite stykker med strykere og fløyter på hovedkartet og staselig messingblås-rock i kampene.

Musikken passer alle områdene, og alt er tilpasset på vakkert vis. Bare hvordan hovedtemaet er spilt inn i forskjellige stilarter for å passe til hver region er et detaljnivå jeg setter pris på.

Instrumentspekteret er særdeles bredt og bidrar til et ganske variert innhold. Det er et tonn forskjellige kamplåter, og de er proppet fulle av fioliner, blåsere og synther. Selvfølgelig ligger også alltid den umiskjennelige Revo-gitartrykkingen i bakgrunnen hele veien, og sørger for at energien er akkurat der den skal være i et Bravely Default-spill.

3. plass (delt): Halo Infinite

Ruben skriver:

De fleste trenger ikke å høre mer enn den første tonen fra det ikoniske munke-koret for å gjenkjenne musikken fra Halo. Personlig vekkes også minner fra garderoben på ungdomsskolen etter gymtimen, da en gjeng kvisebefengte tenåringer hamret løs på veggene i dusjen og koret de episke strofene fra Halos hovedmeny som om livet sto på spill. Hver. Eneste. Onsdag. Det er med andre ord meget varme følelser rundt Halos lydspor her i gården, og da skader det ikke at Halo Infinite har rekruttert Gareth Coker, i mine øyne en av mediets dyktigste komponister.

Zeta Halo er en fryd å utforske, og Cokers vakre melodier som danner bakteppet for stemningen og atmosfæren fortjener mye av æren for dette. Spillseriens symbolske musikk har fått nytt liv gjennom et friskt pust av komposisjoner i en miks av klassikere fra fordums tider. Handlinger som å løse gåter, finne hemmeligheter eller skaffe seg nytt utstyr manifesteres i form av unike jingler som gir Halo Infinites lydbilde ytterligere særpreg og personlighet, og er som godteri for ørene. Flott, nå tenker jeg på Bertram Butts Allsmaksbønner med smaken av ørevoks. God jul til meg!

2. plass: Kena: Bridge of Spirits

Peter skriver:

Lydsporet i Kena: Bridge of Sprits har så mye å by på. Det Ember Lab har fått til med sitt første spill er helt utrolig, og musikken er såpass bra og variert at den fint kunne vært satt til et fullblods AAA-spill.

Musikken er komponert av Jason Gallaty, som for øvrig også står bak lyddesignet i spillet og hjalp til med både lyd og musikk i studioets tidligere prosjekter (blant annet en animert film basert på The Legend of Zelda: Majora's Mask som absolutt bør sjekkes ut). I Kena: Bridge of Spirits blandes det tunge blåseinstrumenter med marimba, klokkespill og rytmeinstrumenter med utgangspunkt i balinesisk folkemusikk.

Musikken vekker hele skogen til live, og får det til å føles som et eventyr revet ut av en barnebok. Fokuset på instrumenter laget av tre forsterker følelsen av at man er i skogen og i et eventyr. Det er herlig avslappet under utforsking, og bare helt grenseløst bombastisk og overdramatisk når man er i kamp. Særlig musikken fra bosskampene er verdt å trekke frem siden den har noe stort og guddommelig ved seg. Å gå fra den atmosfæriske og koselig musikken i utforskingen til de heftige sangene i bosskampene gir sterke kontraster jeg setter veldig pris på.

1. plass: Nier Replicant ver.1.22474487139

Anders skriver:

Dette spillet kunne like så godt stukket av med prisen for årets beste spilltittel, men utenom å dra kvadratroten av 1.5 er Nier Replicants sterkeste område det audiovisuelle. Med utgangspunkt i det 11 år gamle originalspillet, har mange av lydsporene blitt spilt inn på nytt. Mye av dette skal nok mannen som sto for musikken i det originale Nier og Nier: Automata, Keiichi Okabe, ha æren for.

Okabe har vist seg å være ekstremt dyktig, og musikken i Nier Replicant har et spenn som er forbløffende med tanke på at spillet verken er fryktelig stort eller langt. Her veksles det mellom melankolske toner, rolig "folkemusikk" og heftige pianoriff. Musikken har også en tendens til å forandre seg etter omgivelsene eller hva som skjer, hvor et lydspor innenfor et område tar en ny vending så fort du f.eks. havner i kamp. Mange av sporene heves også veldig av et operakor med den svært talentfulle Emi Evans i spissen.

Det som kanskje imponerer mest med Nier Replicants lydspor, er hvordan nyversjonen klarer å beholde det nostalgiske preget fra originalen, samtidig som det klemmer seg inn til å stå meget godt på egne bein til et spill verdig år 2021. Ikke minst blir man sittende med følelsen av at mye av dette er ulikt alt annet man har hørt tidligere. Ta og lytt til et av mine favorittspor, Cold Steel Coffin, som et eksempel.

Nier Replicant ver. 1.22474487139 er (dessverre) et ganske sært spill som flere kanskje kommer til å overse. Skulle det være tilfellet med deg vil jeg likevel anbefale å høre gjennom musikken, om ikke annet for en smakebit på opplevelsen av et ekte mesterverk.