Norsk
Gamereactor
artikler

Årets skuffelser (Årets spill 2021)

Vi skal endelig oppsummere spillåret 2021, men før vi begynner på godsakene skal vi ta for oss noen av spillene som ikke levde opp til forventningene våre...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Så var vi enda en gang ved veis ende av et spillår, og tiden er kommet for å oppsummere spillårets høydepunkter. Vi i Gamereactor-redaksjonen har avlagt våre stemmer i ulike kategorier, og spillene som har kommet ut med høyest poengsum i hver kategori vil bli presentert i løpet av de neste dagene frem mot nyttårsaften, hvor vi til slutt avslutter med å kåre våre ti beste spill fra spillåret 2021.

Før vi derimot tar for oss høydepunktene er det like greit å rive plasteret av og ta for oss spillene som dessverre ikke levde helt opp til forventningene. Som redaksjon har vi ulike meninger om spill, og spill som har skuffet noen av oss kan ha vært til glede for andre. Dette betyr altså at følgende kåring ikke nødvendigvis viser de verste spillene som ble gitt ut i år, men det er spill de fleste av oss hadde forventet mye mer av, og som ikke maktet å levere det vi hadde håpet på.

Med det sagt presenterer vi herved de største skuffelsene fra spillåret 2021. Morgendagens liste blir mer positiv, vi lover!

Årets skuffelser (Årets spill 2021)
Dette er en annonse:

4. plass (delt): Alex Kidd in Miracle World DX

Ingar skriver:

Mens Nintendo alltid har hatt en trofast maskot i form av Mario, klarte ikke Sega å finne en tilsvarende sterk figur før Sonic kom på banen i 1991. Sega prøvde likevel å skape en figur som var like slitesterk som den rødkledde rørleggeren, og Alex Kidd var trolig deres beste kandidat. Den apekatt-lignende skapningen fra planeten Aries ga Sega-eiere flere gode plattformspill på 80-tallet, hvor Alex Kidd in Miracle World trolig er det mest kjente og kjære av dem.

Nettopp på grunn av spillets sterke arv er det skuffende å se hvordan spillet har blitt behandlet i nyversjonen Alex Kidd in Miracle World DX. Her får man et spill som utrolig nok er verre å spille og styre enn originalen - noe som er ufattelig ettersom den var vanskelig nok å spille fra før. Presentasjonen er skrøpelig, den tekniske ytelsen skuffende og de nye elementene i spillet gjør ingenting for å skape en bedre spillopplevelse.

Når man kan få godt emulerte versjoner av originalspillet til en fjerdedel av prisen er konklusjonen klar: Styr unna Alex Kidd in Miracle World DX!

Årets skuffelser (Årets spill 2021)
Dette er en annonse:

4. plass (delt): Actraiser Renaissance

Tommy skriver:

Gleden var stor i heimen da Square Enix kunne vise litt kjærlighet for en gammel klassiker. ActRaiser har vært blant mine favorittspill i en årrekke, og det er bestandig trivelig å se at en nedstøvet slager får fortjent oppmerksomhet.

Denne elendige overhalingen var det derimot ingen som ba om. Der det over 30 år gamle verket hadde en perfekt balanse mellom simulator og action, har denne nyversjonen lagt til en drøss med unødvendig skvip for å få spillet til å føles lenger enn det egentlig er. Dette, sammen med de evige stoppene med tekst og den overkompliserte simulatordelen, bryter kraftig med den simple linja originalen la seg på.

Dette traff ikke meg, og det ble en saftig nedtur. Nå håper jeg virkelig at Square Enix holder seg unna resten av Quintet-spillene. Soul Blazer fortjener bedre enn dette.

Noe positivt til slutt: Yuzo Koshiros musikk er like fordømt kul enda.

Årets skuffelser (Årets spill 2021)

3. plass: Twelve Minutes

Ingar skriver:

Annapurna Interactive har etablert seg som en sterk distributør av særegne og spesielle indie-spill med en unik og kunsterisk stil. Dette i seg selv var for mange nok til å trigge interessen for Twelve Minutes, og det var nok mange som ble nysgjerrige på spillet da det fikk en prominent plass i Microsofts E3-presentasjon i 2019. Et spill der de samme tolv minuttene går i loop, hvor kjente skuespillere som Daisy Ridley, James McAvoy og Willem Defoe skulle bidra med sine stemmer - hva kan gå galt?

Mye, viste det seg. Twelve Minutes begynner særdeles godt, men det tar ikke lang tid før spillet begynner å ryke i sømmene og man ser de strukturelle svakhetene som preger det. Spillmekanikken føles upresis og kronglete, animasjonene sitter aldri helt og progresjonen blir nokså tam etter den første timen. Dialogen er heller ikke særlig godt integrert i spillet, og blir dermed først og fremst et trekkplaster for å selge spillet snarere enn noe som faktisk forbedrer spillopplevelsen (i motsetning til det vi får servert i The Artful Escape, et annet Annapurna-spill vi kommer tilbake til om et par dager).

Det verste er likevel historien. Her har man potensial til å skape et spennende og dramatisk mysterium, men Twelve Minutes kaster dette til side til fordel for en klisjéfylt, banal og uraffinert historie. På toppen av det hele leverer spillet den mest overbrukte tvisten i tidsloopsjangeren, en klisjé som er for øvrig burde vært kastet på kunsthistoriens skraphaug for lengst. Jeg hadde troen på Twelve Minutes, men denne gangen levde ikke Annapurna opp til ryktet sitt som kvalitetskuratorer.

Årets skuffelser (Årets spill 2021)

1. plass (delt): Grand Theft Auto: The Trilogy - Definitive Edition

Ruben skriver:

Den originale Grand Theft Auto-trilogien (Da snakker vi om 3D-spillene red.anm) har unektelig hatt ekstreme ringvirkninger på spillmediet, og har en permanent reservert parkeringsplass i den askegrå kullklumpen som er hjertet mitt. Nettopp derfor er dette en forsømt mulighet jeg aldri har sett maken til.

Her har man tatt noen av verdens mest innflytelsesrike spilltitler og ikke bare valgt å gjøre dem verre, men også å fjerne muligheten til å spille originalene en stund?! Fullt forståelig, selvfølgelig, for hvem trenger vel å spille de originale utgavene når de «oppussede» versjonene tross alt kan friste med latterlig komiske karaktermodeller hentet direkte fra Sims, fullstendig ustabile teksturer og en elendig bildeoppdatering? Dette er selvfølgelig helt greit, da Rockstar bare er et av tidenes rikeste spillstudioer.

Mangelen på sunn fornuft hos det som en gang i tiden var min favorittutvikler er faktisk sjokkerende. Dette er latskap på et hittil ukjent nivå, og en helt patetisk prestasjon fra Rockstar.

Årets skuffelser (Årets spill 2021)

1. plass (delt): Battlefield 2042

Odd Karsten skriver:

Vi som er Battlefield-fans burde ikke bli veldig overrasket over at Battlefield 2042 ikke var helt i toppform ved slipp, men det vi fikk servert i år er litt i overkant. Med umiddelbart merkbare mangler når det kommer til moduser og gameplay i forhold til den nå polerte Battlefield V er det til å skjønne at folk er irriterte. Ikke at Battlefield V fikk så varm mottagelse i begynnelsen heller.

Det blir nok å vente til DICE har gitt ut et par content-patcher før dette spillet oppnår sitt mulige potensial, men slik tilstanden på spillet er nå ligger spørsmålet ved lige: Hvorfor ventet de bare ikke med å slippe spillet? Dette holder ikke mål.

Årets skuffelser (Årets spill 2021)


Loading next content