Årets visuelle opplevelse (Årets spill 2020)

Det har vært mange vakre spillopplevelser i år også, og mange spill har imponert oss med sin visuelle stil og de grafiske prestasjonene som ligger bak. Det er alltid moro å se hvordan noen spill nærmest bringer konseptkunsten til live ved hjelp av digital magi, eller hvor realistisk noen utviklere kan få natur, mennesker og bygninger til å se ut.

I kategorien "årets visuelle opplevelse" har vi samlet spillene som har utmerket seg best på det visuelle området i 2020, enten det gjelder grafisk realisme eller i form av en fantastisk visuell stilart.

5. plass: Final Fantasy VII: Remake

Kristian skriver:

For ikke så veldig lenge siden hadde jeg vannlekkasje i kåken min, hvorpå fjernsynet mitt gikk tapt. Dette skulle jo forsikringa selvsagt ikke dekke, så da var det bare å komme seg på Elkjøp og fikse seg en ny. Dette skulle vise seg å være en velsignelse i forkledning, ellers ville det ikke falt meg inn å vurdere Final Fantasy VII: Remakes visuelle aspekt som annet enn mer overglorete rølp.

Misforstå meg rett, for det hadde ikke gått meg hus forbi at det så flott ut - Square Enix er flinke sånn - men nå som jeg har ny TV kan jeg faktisk skjelne åreknutene i Clouds anemiske armer. Folk ser rett og slett ut som om de er skjært ut av marmor, og når bosskampene virkelig tar av er det en effektorgie uten sidestykke. Jeg ble til og med så besatt av hvordan det så ut at jeg brukte ti minutter på å manøvrere Cloud inn under gatelys bare for å se sverdet hans glinse. Dette var enormt tilfredsstillende for meg, men ulempen var at det sugde litt av dramatikken ut av bombeoppdraget i åpningssekvensen.

4. plass: Ori and the Will of the Wisps

Ruben skriver:

Ori and the Will of the Wisps er en visuell fest, og et grafisk fruktfat av opplevelser. Den stiliserte verdenen fremstår som en blanding av Studio Ghiblis filmer og James Camerons Avatar, og det finnes virkelig verre ingredienser når målet er å kokkelere opp et vakkert spill.

Det er en dybde i bakgrunnene som oser av liv, historie og personlighet. Hvert eneste område har sin egen identitet, sin egen fortelling og sin egen atmosfære, og det er lett å glemme at man spiller en 2D sidescroller idet man reiser rundt i Oris vidunderlige verden. Bruken av lys og mørke er intet annet enn eksepsjonell, og styrker båndet mellom det visuelle og det emosjonelle.

Dette er en verden du vil være i. Fra tåken som siver frem mellom trestammene til floraen som forsiktig strykes av en øm bris, dannes det en helhet som føles som et levende, pustende sted du bare må utforske.

3. plass: Demon's Souls

Anders skriver:

At Demon's Souls skulle ende opp som en lanseringstittel for PlayStation 5 overrasket en god del mennesker. Ikke bare skulle det ende opp som en nyversjon av en gammel klassiker, men også som forsøkskanin som skulle vise hva den nye generasjonen er i stand til å gjøre. Den oppgaven gjennomførte spillet uten problemer.

Demon's Souls er en visuell kraftpakke som virkelig tar seg godt ut i ny drakt. Sammenlignet med originalspillet er det tidvis vanskelig i det hele tatt å finne likheter. Områdene er vanvittig detaljerte med en farge- og lyssetting som ikler spillet en helt fantastisk stil. Animasjoner, magi og fiender har en ny og imponerende fremstilling, selv om ansiktsanimasjonene til noen av karakterene er litt stive. I tillegg er bossene mer majestetiske, intense og fryktinngytende enn noen gang.

Ikke nok med at spillet ser bra ut, det kjører også helt strålende med så godt som fullstendig fravær av lasteskjermer. Om du fortsatt skulle mene at spillet ikke ser pent nok ut kan du velge å skru på Cinematic Mode som vipper spillet opp til 4k, men da med noe begrenset bildefrekvens. Uansett hva du måtte velge er det ingen tvil om at Demon's Souls leverer en visuell pangstart for PlayStation 5 og den kommende generasjonen.

2. plass: Ghost of Tsushima

Ingar skriver:

Det er gjerne sent i en konsolls levetid at vi får se hvor bra den kan prestere teknisk og visuelt sett. Få spill har demonstrert dette bedre i år enn Ghost of Tsushima til PlayStation 4. Sucker Punchs mektige samuraiepos imponerer virkelig på de fleste områder, og det gjelder selvfølgelig også spillets visuelle uttrykk og estetiske visjon.

Med utgangspunkt i eksepsjonell detaljert og nydelig konseptkunst har studioet gjenskapt en japansk øy som føles mystisk, vakker og levende. Fargebruken i spillet er klar og tydelig, noe som bare styrker det estetiske uttrykket ytterligere. Måten spillet benytter vinden på å lede deg til målet ditt er en genistrek, og sjelden har jeg brukt så mye tid i et spill på å studere hvordan trær, blader, gress og blomster svaier i vinden. Spillet ser rett og slett fortreffelig ut, og da passer det godt at det også kommer med en av årets beste fotomoduser.

Toppen av kransekaka er likevel Kurosawa Mode, som kler hele spillet i svart/hvitt og gjør at man plutselig føler at man spiller en av Akira Kurosawas episke samuraifilmer fra 50- og 60-tallet. Detaljnivået Sucker Punch har lagt ned i Kurosawa Mode er formidabelt, og selv om spillet er lekkert å se på i farger har jeg aldri snudd meg tilbake etter å ha aktivert Kurosawa Mode (jeg har gått mer i detalj rundt Kurosawa Mode i denne artikkelen jeg skrev i sommer).

Jeg har aldri besøkt øya Tsushima, men så snart verden åpner opp igjen står det temmelig høyt på prioriteringslisten mni. Bedre reklame enn dette spillet kan vel øya i Japanhavet knapt nok få.

1. plass: The Last of Us: Part II

Eirik skriver:

"Spill kan ikke bli mer realistiske enn dette". Et setning vi har hørt i flerfoldige år, men atter en gang er det Naughty Dog som viser hva som faktisk er mulig. En rekke spill klarer å bringe relativt troverdige mennesker på skjermen i disse dager, men ingen i samme grad som denne talentfulle gjengen.

Her har konsepttegnerne, animatørene, lysteknikerne og alle de andre utvilerne tenkt på hver minste detalj og gjennomført det på en enestående måte. Du tenker kanskje ikke over enkelte ting engang siden de er såpass realistiske. Har du for eksempel lagt merke til at vi ekstremt sjelden ser folk ligge i soveposer, ta av seg klær, bruke tau på ulike måter, spille gitar eller krype under en bil på en gresslette? Dette er siden det er ekstremt vanskelig å få til uten at noe går galt eller det ser dumt ut. Kennelsen har derimot klart å krysse av alt dette på listen. Du ser smerten til folk i både øynene og rynkene, hvordan hver del av Ellies kropp sømløst blir slengt i bakken etter å ha blitt skutt og hver streng vibrere på gitaren. Da blir de små detaljene som hvordan vinduer faller i biter når de knuses, lyssettingen som ubermeket leder deg riktig vei og omgivelser fylt med små historiefortellende detaljer bare rosinene i bollene, vaniljesausen på jordbærene, brunsausen på kjøttkakene eller hva du enn måtte like. Enkelt sagt vil det ta tid før vi har mer enn en håndfull spill PlayStation 5-spill som klarer å nærme seg dette PS4-spillet.