Army of Ruin

Såkalte "Bullet Hells" og "Auto Shooters" er ikke noe nytt, men med fjorårets kjempesuksess Vampire Survivors i bakhodet er det tydelig at sjangeren igjen er på vei opp. Den nye tittelen Army of Ruin gjør det rette i sitt forsøk på å følge den gjenoppståtte trenden, og til tross for manglende identitet leverer det et eventyr som lett kan stå side om side med sine største inspirasjonskilder.

Akkurat som i nevnte Vampire Survivors handler dette fargerike indieeventyret om å stå imot horder på horder av angripende fiendestyrker, og hver runde er unik ved at du starter fra scratch og samler nye evner underveis. De roguelike-elementene som har blitt populære i denne typen spill, kommer i form av at du låser opp nytt tilbehør og nye våpen som du kan bruke, og du samler også inn valuta som kan brukes til å gjøre deg sterkere fra runde til runde. Så selv om hver runde foregår i et vakuum, utvikler du deg hele tiden, og det er alltid nye ting å låse opp og nye utfordringer å overvinne.

Utfordringen er nøye balansert i Army of Ruin, ettersom det starter enkelt og deretter setter fingerferdigheten din på prøve etter hvert som tiden går. For selv om det er en "Auto Shooter", må du manøvrere figuren din gjennom et hav av fiender, og å vite når du skal angripe, eller når du skal sette beina på ryggen, er som vanlig nøkkelen til suksess. Noen baner krever at du bare klarer ti bølger med fiender, mens andre byr på tidløse kamper for å overleve så lenge som mulig. Med større utfordringer følger større belønninger, og siden det alltid er nye gjenstander å kjøpe, blir du hele tiden presset til å presse evnene dine til det ytterste.

En ting som skiller Army of Ruin fra Vampire Survivors, er at karakterene er mer forskjellige når det gjelder hvordan de spiller mot hverandre. I Survivors har hver spillbare figur et unikt tillegg sammen med unike egenskaper, mens i Army of Ruin har de også aktive evner. Ridderen Ariana har for eksempel den passive fordelen at styrken hennes øker for hvert femte nivå hun stiger, samtidig som hun har et spesialangrep som beskytter henne mot innkommende farer. Spesialegenskapene til hver enkelt figur gjør at rundene kan bli ganske forskjellige avhengig av hvem du velger å styre, og det er rikelig med variasjon ettersom noen figurer fokuserer på å overleve med høye helsemålere og beskyttende magi, mens andre belønner mer skade og større angrepsmønstre.

Selve nivåene fortjener litt ekstra ros, for de gjør mye for å holde rundene friske, selv etter mange timers spilling. Med sin barnevennlige 3D-grafikk byr kampene på flere detaljer enn det du er vant til fra Vampire Survivors klossete piksler, og med sin egen døgnrytme og spesialeffekter i alt fra eksplosjoner til magi er det stort sett et visuelt underverk fra start til slutt. Totalt fem forskjellige kart tilbys, og det er vanskelig å klage på variasjonen her også, ettersom alt fra grønne skoger, uhyggelige kirkegårder og forlatte fabrikker er inkludert i miksen, mens hver slagmark har sine unike fiender tilgjengelig, slik at du aldri trenger å kjempe mot de samme monstrene om og om igjen.

Musikken binder hele opplevelsen sammen på en utmerket måte, og akkompagnerer all den intense handlingen på skjermen med et slagkraftig lydspor som får pulsen til å slå raskere og raskere. Vi snakker om symfoniske synthpartier som ikke ville vært malplassert i et hvilket som helst Castlevania-eventyr, og selv om lydeffektene i seg selv kunne hatt litt mer trykk, får musikken lydbildet til å nå langt over et akseptabelt nivå.

Til syvende og sist er Army of Ruin en utrolig hyggelig overraskelse, og sammen med Dredge er det et av årets beste indiespill for meg. Selv om det kan argumenteres for at dette er mer som Vampire Survivors i ny drakt, gjør det visuelle underverker for å holde spillbarheten frisk, og med et suverent fokus på spillmekanikken byr det på et eventyr som kan stå ved siden av konkurrentene uten å skamme seg. Hvis du liker denne typen spill, bør du skaffe deg Army of Ruin med en gang, du kommer ikke til å angre.