Army of Two

Vi har ventet lenge på Army of Two. Selv om det har kommet flere 10/10-spill denne høsten enn det har gjort i hele Gamereactors levetid for øvrig, så har Army of Two blitt nevnt med jevne mellomrom som en potensiell stortittel frem mot jul. Med skumle/tøffe/harry (stryk det som ikke passer) skjelettmasker og en leken holdning til krig har EA helt klart vært på sporet av noe, men har de funnet edelt metall?

Bare tanken på at Army of Two er utviklet som et rendyrket coop-spill, får det til å klø i fingra. Å spille sammen i for eksempel Halo er knakende god underholdning, og når det nå kommer et spill som er laget fra bunnen av med denne samarbeids-tanken som ledestjerne, er det klart vi gleder oss. Fulle av forventning satt vi oss godt til rette i sofaen med en nyankommet versjon av Army of Two på skjermen. Kristian var som vanlig like entusiastisk som Knut Jørgen Røed Ødegård, der han satt og suttet kebabdressingen av fingrene, før han begynte å kladde rundt på min håndkontroll, og var klar for å skyte med gevær.

Vi jobber for et privat sikkerhetsfirma, og som vi vet etter den siste tidens medieoppslag, så opererer privat sektor med en forholdsvis liberal politikk og et omtrentlig forhold til loven. I spillverden er det akkurat sånn vi vil ha det. Opplæringsoppdraget setter oss inn i kontrollene før vi skal ut i varm krig, og allerede her begynner ting å skurre. Kontrollen er ikke på langt nær like god som den burde vært, og føles unødvendig tungtrådd og klønete. Der hvor Gears of War og Halo er en oppvisning i presis og intuitiv kontroll, kommer rett og slett Army of Two til kort. En forvirrende knappelayout virker imidlertid som et overkommelig problem, men det skal vise seg å være enda litt mer.

Når for eksempel Kristian får så mange kuler i kroppen, at han faller om og trenger litt medisinsk tilsyn, er dette lagt opp som et eget lite minispill. Man blir tatt ut av hele slagmarken, og hentet inn i noe som mest av alt minner om en annen dimensjon uten tid og rom (ja, det høres teit ut, men det er ganske teit også). Her må man sammen trykke på forskjellige knapper i vilkårlig rytme og rekkefølge for å komme seg på bena igjen. Dette drar ned hele tempoet i spillet, og fjerner mye av nerven i en presset krigssituasjon. En dårlig ide rett og slett.

Under opplæringen blir vi introdusert for noe som heter Aggro-meteret. Dette viser hvem som i øyeblikket har fiendens oppmerksomhet, og jo større gønner du har og jo mer du bruker den, desto mer aggro får du. Dette fjerner oppmerksomheten fra din lagkamerat, som så får muligheten til å for eksempel flankere fienden. Det er effektivt og spennende å bytte på å holde fiendens oppmerksomhet, og det er inspirerende å eksperimentere med hele ideen.

Det er lett å se at utviklerteamet har hatt flere kosekvelder med høyeksplovive Hollywood-produksjoner som Bad Boys, The Rock, og alle andre Bruckheimer-produksjoner. Stemningen er lett å kjenne igjen. De fjåsete kommentarene og de cheesy onelinerne sitter like løst som avtrekkerfingeren, og sånn sett er det er friskt med et krigsspill som ikke tar seg selv så veldig alvorlig. Spillmessig ligger fokuset på arcade-action, milevis fra realistiske sjangerbrødre som for eksempel Rainbow Six: Vegas. Rammene kunne altså ikke vært bedre, derfor er det ekstra trist å se at det gameplaymessige ikke følger opp like godt som vi hadde håpet.

Denne tomannshæren skulle egentlig vært i butikkene nå før jul, men nå er det utsatt til første kvartal 2008. Hva skjedde egentlig? Det er en av to mulige årsaker. Enten har EA bestemt seg for at konkurransen på markedet nå er altfor sterk, så Army of Two ville mest sannsynlig druknet blant trippel A-titler som Halo 3, Half-life 2: The Orange Box og Call of Duty 4 i julesalget. Dermed holder dem spillet tilbake til det roer seg, og lanserer på et langt mindre presset marked i februar/mars.

Den andre muligheten er at utviklings-teamet ganske enkelt har kalt en spade for en spade, og innsett at dette ikke er like bra som håpet, og derfor valgt å holde det igjen for å endre og justere helt til de er fornøyd. Om det skulle vært tilfellet, vitner det helt klart et sunnhetstegn i spillbransjen. Når et spill ikke er ferdig, burde det heller ikke lanseres.

Army of Two karakteriseres fortsatt som lovende, men EA har gjort et smart valg når de nå har bestemt seg for å utsette releasen. Vi får bare håpe at de har gjort det for å rette opp de siste ujevnhetene i spillet, og ikke utelukkende av økonomiske årsaker.

Når spillet kommer en gang i løpet av første kvartal 2008, så er det helt klart noe man skal se opp for. Selv om ikke alt skulle bli perfekt, så veier gleden av å spille et såpass gjennomarbeidet coop-spill opp for eventuelle irritasjonsmoment. I alle fall til en viss grad. Kristian, vi tar en ny skyte-runde når den ferdige versjonen kommer, men da får du ta med deg din egen håndkontroll.

Sjekk ut på GRTV: Carl Thomas forteller om Army of Two.