Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Assassin's Creed: Rogue

Assassin's Creed: Rogue

Årets andre Assassin's Creed-spill putter deg i skoene til en tempelridder både til havs og på lands, men mest av alt savner vi pirathattene, øyelappene og papegøyene...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det er mange ting man med ryggen fri kan klandre Assassin's Creed: Rogue for, men essensen i dem alle er kort fortalt at spillet ikke lever opp til Assassin's Creed IV: Black Flag. Ikke på ett eneste punkt! Rouge er på papiret en direkte etterfølger til fjorårets fremragende pirateventyr, men gud bedre som det havner i skyggen av de fillete seilene som fraktet oss på kryss og tvers av Karibien for et år siden.

For å bruke en fotballmetafor bommer Rouge på mål med varierende margin. På noen skudd, som for eksempel oppdragene på land, havner ballen i det minste i nærheten av stolpene, mens andre skudd, som for eksempel historien (veldig viktig i Assassin's Creed-serien vil mange si) sender den langt ut på tribunen. Og ingen av skuddene går i mål!

Assassin's Creed: Rogue er dessverre en skuffelse, og et spill som mest av alt minner oss på hvor godt utført Black Flag faktisk var.

Assassin's Creed: Rogue
Dette er en annonse:

Den store tvisten i historien har dessuten Ubisoft røpet på forhånd. Man spiller som en assassin, som har vendt broderskapet ryggen og sluttet seg til Tempelridderne. Shay Patrick Cormac heter han, og begrunnelsen for sviket er forståelig nok. I hans øyne har broderskapet begått ugjerninger man ikke kan tilgi, mens Tempelridderne reddet livet hans. Mer vil jeg ikke si om historien, av fare for å spoile noe for deg.

Som i Black Flag har Shay sitt eget skip, som han bruker til å forflytte seg rundt nord i Atlanterhavet mellom snøkledde landskap og flytende isfjell. Havet strekker seg helt ned til New York, som er den primære og største byen i spillet. Skipet ditt er naturligvis nokså puslete til å begynne med, direkte falleferdig og så vidt flytende ville nok en sjømann kalle det, men ved å plyndre andre til havs - hovedsakelig franskmenn - skaffer man materialene man trenger til å pisse opp jolla. Deretter legger man til kai for å drepe folk.

Assassin's Creed: Rogue

Problemet her, er at alle som allerede har spilt Black Flag, og eventuelt også utvidelsen Freedom Cry, har vært gjennom dette før. De har restaurert et skip tidligere, og transformert det til de syv havs store skrekk. Prosessen har ikke endret seg nevneverdig siden forrige gang, og selv for meg som digget det i Black falg begynner det å føles veldig ensformig.

Dette er en annonse:

Det hjelper heller ikke at de to områdene du kan seile rundt i ikke når Karibien fra Black Flag til kneet engang. Det åpne havet i Atlanteren føles oppdelt i mindre seksjoner og fjordene man besøker er nærmest klaustrofobisk trange. Man får ikke den samme følelsen av å rase over det åpne hav som man fikk i fjor. Smaken av saltvann er borte. Den deilige friheten fra Black Flag er ikke tilstede.

Jeg fikk kort sagt aldri den samme opplevelsen av "oi, den øya der bort ser det spennende, dit må jeg dra" i Rogue, og grunnen er ikke at det ikke finnes collectibles å oppdage. Snarere tvert imot finnes det massevis av abstergo-fragmenter, vikinggraver og andre bonuser rundt omkring, og en massevis av dyr å jakte på. Å erobre fort er også tilbake, og denne gangen skal man også rydde leirer for pirater og røvere. Men det er ikke like fengende denne gangen. Det føles heller som fyllkalk man kan ignorere, fyllkalk man i bunn og grunn har opplevd før. Kanskje ikke med nøyaktig de samme detaljene, men prinsippet er det samme.

Assassin's Creed: Rogue

På land føles heldigvis ting litt mer nytt. Denne gangen er rollene byttet om ettersom folkene du jakter på er assassins. De er mer årvåkne enn de øvrige innbyggerne, og de gjemmer seg ofte på hustakene eller i skyggene til New Yorks falleferdige gater. Hvis man ikke oppdager dem selv først, eksempelvis ved å bruke eagle vision, kan det dessuten fort tenkes at du bli angrepet av en assassin som har skjønt hvem du egentlig er. Til forskjell fra å samle ressurser og fornye husene i byen (det har vi gjort før) er dette noe nytt, men samtidig blir man ganske fort lei av de stadige forsøkene på ditt liv. Etter hvert blir det faktisk ganske irriterende.

La meg si det på en annen måte. Rogue introduserer nye mekanikker som ikke nødvendigvis burde blitt forkastet før de nådde tegnebrettet, men som samtidig trenger mer arbeid for å fungerer skikkelig. De er ikke fyldige nok, kan du si.

Dette er i grunn toneangivende for hele spillet. Opplevelsen føles uinspirert og resirkulert, og det er så mye potensial som forblir ubrukt. Ta for eksempel for deg historien. Her hadde Ubisoft en gylden mulighet til å vise konflikten mellom broderskapet og Tempelridderne, en konflikt de har skildret jevnlig i snart sju år nå, fra en ny vinkel. Det gjør de aldri, og det eneste jeg i grunnen satt igjen med var at Tempelridderne prøver å sørge for orden, mens snikmorderne stikker kjepper i hjulene deres bare for å være kjipe. Jeg er ganske sikker på at konflikten stikker seg dypere enn det.

Assassin's Creed: Rogue

Det samme gjelder hendelsene som foregår i nåtiden, utenfor Animus-maskinen. De griper aldri tak i deg, og der Black Flag gjorde en god innsats for å kaste nye spillere inn i Assassin's Creed-universet, antar Rogue at du har spilt de foregående titlene. Vet du ikke hvem Otso Berg er? Synd for deg, for vi kommer ikke til å fortelle deg det. Historien er i det hele tatt tynn, og motivasjonen til hverken venner eller fiender blir forklart skikkelig.

La meg ta sammenligningen med Balck Flag én siste gang, for det illustrerer problemet så tydelig. Rouge er et spill som åpenbart spiller videre på de samme strengene, men hvis du er ute etter mer av det samme vil du paradoksalt nok bli skuffet likevel. Rouge bygger på samme grunnoppskrift, men her er alt B-preget og ingenting holder egentlig den samme standarden. Black Flag ga oss noe nytt. Det ga lukten av sjøen og frisk bris, mens Rouge aldri blir noe mer enn halvlunkent brakkvann.

Assassin's Creed: Rogue
06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Ingen tyvlytte-oppdrag, mye innhold tross alt.
-
Tynn og uinteressant historie tross bra potensial, kjedelig persongalleri, underutviklede nyheter, man har gjort alt før, B-preget.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • Glorfindel
    Ubisofts spillserie Assassin's Creed, har kommet opp i et solid antall titler med årene. Mange mener det begynner å bli litt for mye av det gode.... 7/10

Relaterte tekster

7
Assassin's Creed: RogueScore

Assassin's Creed: Rogue

ANMELDELSE. Skrevet av Rasmus Lund-Hansen

Årets andre Assassin's Creed-spill putter deg i skoene til en tempelridder både til havs og på lands, men mest av alt savner vi pirathattene, øyelappene og papegøyene...



Loading next content