Assetto Corsa (PS4)

Jeg er en av de bilgale spillentusiaster som måtte droppe Assetto Corsa i mangel av en PC som takler noe heftigere enn Minesveiper. At Kunos Simulazioni og 505 Games skulle bringe spillet over til konsoll var derfor musikk i mine ører. Anmeldelser og tilbakemeldinger jeg hadde lest på diverse forum hadde nemlig påstått at dette er den ultimate simulatoropplevelsen når det kommer til bilspill. Med andre ord var jeg mildt sagt spent da jeg fyrte opp spillet for første gang. Den store spillverden inneholder mang en bilsimulator, og Project Cars, Forza, iRacing og Gran Turismo er kanskje de mest nevneverdige blant disse. Klarer Assetto Corsa å matche dem på kjørefølelsen?

Ved oppstart av Assetto Corsa blir jeg møtt med en enestående grafikk i videoene før jeg når menyen. Jeg kjenner det kribler i hele kroppen ved å se alle de forskjellige bilene som suser rundt på banene. Selve menyen som møter meg ser noe gammeldags ut, men inneholder akkurat det jeg ønsker å se. Spesialeventer, karrieremodus og hurtigkjøring, i tillegg til innstillinger. Sistnevnte må man ha i et simulatorspill som dette. Eneste minus jeg finner her er at det er litt lite info om de forskjellige bilene. Hvilket drivverk bilene har er en stor mangel å utelate, for å ta ett eksempel. Assetto Corsa er laget for de rimelig bilgale, som helt sikkert kan fortelle deg om det er bakhjul-, forhjul-, eller firehjulstrekk på samtlige biler i spillet, men det hadde ikke skadet å ha slik info tilgjengelig for oss som bare liker å kjøre.

Karrieremodusen består av det man er vant til fra spill som dette. Man starter med biler uten de store hestekreftene, før man bygger seg oppover mot monsterbilene. Her møter jeg også på et problem med spillet. Jeg skal ikke påstå at jeg er verdens beste simracerbilsjåfør, men jeg har spilt mange titler av denne sorten opp gjennom årene. Når man da ender desidert sist i løp nummer ni i karrieremodusen, på vanskelighetsgraden easy, føler man da at det er noe som ikke stemmer. DEtte spillet er brutalt vanskelig, men heldigvis hindrer ikke dette meg i å nå videre i karrieren. Man må ikke vinne alle løp for å komme seg videre, men nederlagene blir likevel en utfordring for meg med mine lettere tvangslidelser når det gjelder å fullføre oppgaver i spill.

Dersom man kan karakterisere karrieremodusen som vanskelig, vil man dessuten anse spesialeventene som umulig. Disse har virkelig skyhøy vanskelighetsgrad, men er desto morsommere når man endelig får dem til. Også her er det dessuten også god variasjon, og løp mot AI, time attack, hot lap og Drift er i hovedsak de grenene man kjemper i.

For ja, drifting er en del av Assetto Corsa, og for mange vil spillet være verdt investeringen ene og alene for dette. Personlig er jeg stor fan av drifting i racingspill, og jeg var derfor spent på hvordan utviklerne hadde løst dette. Svaret er at de traff midt i blinken. Et annet ord enn fantastisk er vanskelig å finne for å beskrive følelsen du får ved å ligge bredt rundt svinger mens røyken står ut fra bakdekkene, samtidig som smilet strekker seg fra øre til øre.

Assetto Corsa-teamet har nemlig funnet ut akkurat hvordan man burde kjøre en racerbil. Så har de overført dette til spillverden. Jeg kan med hånden på hjertet si at dette er den beste racoingsimulatoren jeg har spilt noen sinne. Ikke bare på drift-delen, men også når jeg kjører løp føler jeg virkelig at det er jeg som kontrollerer bilen. Selv med håndkontroller kjenner jeg at grepet på veien slipper når bremsene låser seg og man sklir ukontrollert inn i en sving. Er man i tillegg heldig nok til å ha ratt og pedaler, så blir følelsen enda noen hakk bedre. Det er ikke uten grunn at dette spillet blir rangert som den beste racingsimulatoren som er laget noen sinne.

Omgivelsene spiller naturlig nok inn på hvordan bilen oppfører seg. Bilen sitter ikke like godt på gress som på asfalt. Varme dekk griper bedre enn kalde. Utslitte dekk slipper lettere enn ferske dekk. Det eneste jeg ikke har fått sjekket ut, er hvordan bilen oppfører seg på vått underlag. Dette av den enkle årsak at Assetto Corsa-utviklerne bestemte seg for å leke litt Gud, og fjerne regn fra spillet totalt. Om dette er fordi mange spill sliter med framedrops som følge av for mange detaljer, og man heller har prioritert et spill som flyter godt, vites ikke. Jeg kjente det var en skuffelse. Så vakkert som dette spillet er, ville nok regn også sett meget bra ut.

Grafikken i Assetto Corsa er det nemlig lite å utsette på, med noen få unntak. Man kan kjøre tvers gjennom personen som står i pitstop, og kollisjoner gjør ikke akkurat underverker med utseende på bilen. Selv om dette ikke har noen innvirkning på hvordan man spiller spillet, er det småting som må nevnes. Det som derimot påvirkes av kollisjoner, er kjøreegenskapene. Uten at du kan se det på bilen at dekk eller drivverk er skadet, vil det bli vanskelig å holde bilen på stø kurs etter en kraftig kollisjon mot ett av hjulene. Det er småting jeg savner når det kommer til grafikken på selve bilen, men omgivelsene er så slående vakre at man glemmer det fort. Dessuten er jo alle bilspill mest moro når man sitter i cockpiten.

Lydmessig kommer Kunos Simulazioni godt ut. Jeg har ikke hatt æren av å høre en Pagani Zonda R i virkeligheten, men BMW M3 E30 høres helt lik ut som i virkeligheten. Jeg har nemlig en kamerat som faktisk eier en slik en.

Som nevnt er dette et perfekt spill for bilgale entusiaster. Det er imidlertid ikke et enkelt spill som tillater deg å skli ut i svinger og allikevel vinne løp. Derimot er det kanskje akkurat dette de "vanlige" bilspillerne trenger for å ta det lille steget for å bli en bedre sjåfør i den virtuelle verden. Her må du kjøre perfekt for å vinne, og har man tålmodigheten til å komme seg over dette hinderet, er mye gjort.

Kort oppsummert er Assetto Corsa en fantastisk god bilsimulator. Det har sine begrensninger på enkelte områder, men det briljerer der det teller mest. På banen!