Battleborn

Battleborn er ikke bare et PvP-skytespill med mange merkelige moduser, det har også en rekke merkelige enspilleroppdrag for å etablere verdenen og noen av personlighetene i spillet. Gearbox selger dette inn som en TV-serie, hvorav åtte episoder og en prolog slippes ved lansering, etterfulgt av fem episoder senere. Disse forteller historien om dannelsen av alliansen, forsvaret av stjernen Solus og kampen mot din tidligere venn og «varelsi» Rendain.

Vi har fått teste to av disse episodene før lansering, og dette gjorde vi ved å spille fem personer i co-op. Det første oppdraget heter The Renegade, og her skal vi frigi den pansrede, flyvende helten Caladrius. Han blir holdt fanget i en slags fengselsmaskin, og vi skal sørge for å sette ham fri. Dette innebærer at vi må ta en boss som ser ut som en geitemann med et beskyttende kraftfelt og et stort skytevåpen. Det vanlige, altså. Etter endt oppdrag kan du dessuten benytte Caldarius i alle moduser, og med tanke på hvor enkelt dette var burde du ikke la være.

I det andre oppdraget, kalt The Void's Edge, har varlsien opprettet en portal til vårt univers, noe som betyr at den siste stjernen snart faller. Vi må eskortere en robot til portalen, sende den inn og lukke den - uten at vi helt forstår hvorfor. For å få til dette må vi ta en boss av typen «conservator» som kan teleportere oss frem og tilbake mellom verdener mens den prøver å ta oss ut.

Det er uansett roboten som har hovedrollen her. Den har en interessant form for humor, og mens vi dreper fiender må vi plukke opp deler som gjør roboten kan bevege seg videre. Det føles som en Team Fortress 2-mod, og det er underholdende.

Mens vi spiller får vi prøve to vidt forskjellige figurer. På den ene siden har vi den gamle mannen Kleese som sitter i en svevende lenestol, og på den andre siden El Dragón som er en nærkampekspert med robotarmer.

Disse er altså ytterpunkter, og begge har sine styrker og svakheter slik vi er vant til fra slike spill. Vi syntes imidlertid at El Dragón var den meste underholdende figuren å spille med, og mye skyldtes nok rekken med kombinasjonsangrep som toppet seg med flammende slag fra helten vår.

Battleborn er pent å se på og det tar ikke seg selv spesielt høytidelig. Det er litt vanskelig å få taket på historien for figurene er veldig opptatt med å komme med morsomheter til enhver tid. I tillegg er det vanskelig å se hva som skjer i kampene, ganske enkelt fordi det så mye effektbruk at det blir litt rotete. Heltene har også færre egenskaper enn i eksempelvis DOTA, noe som skyldes at kontrolleren ikke tillater like mye som tastaturet. Vi er uansett nysgjerrige på de nye modusene Incursion og Meltdown. Disse virker innovative for sjangeren, og vi er spente på å se hvor mye tid folk vil bruke i disse når spillet slippes.