Battlefield 2

For å ta det viktigste først: liker du førstepersons skytespill med et sterkt taktisk element, så ikke kast bort mer tid på å lese denne anmeldelsen. Skru datamaskinen pent av og LØP OG KJØP! Battlefield 2 er slagmarkens konge, og det er egentlig alt du trenger å vite.

Så til detaljene. Battlefield 2 er selvfølgelig oppfølgeren til det ypperlige Battlefield 1942. Originalen satte ny standard for krigsspill. Slagmarken ble fylt av tanks, artilleri og endog krigsfly, og spillerne kunne styre alt sammen. Utmerket designede valplasser strakte seg fra hjertet av Europa til små øyer i Stillehavet. Online måtte spillere trimme strategi-muskelen og jobbe sammen for vinne. På kort tid ble Battlefield 1942 en favoritt både blant kontorstolsoldater, klaner, moddere og turneringsarrangører. Battlefield 1942 er ansvarlig for utallige timers neglebitende spenning.

Med Battlefield 2 setter den svenske utvikleren Dice igjen ny standard. Kjernen i spillet er som før, med vekt på å erobre strategiske punkter på kartene for å «stjele» poeng fra motstanderen. Første lag til null poeng har tapt. Du kan kjøre det som er av millitære kjøretøy, og du kan velge mellom klasser som assault, sniper og så videre.

Den største utviklingen er at handlingen er flyttet frem til moderne tid. Kampene står mellom USA, Kina og «The Middle East Coalition» (MEC) i en fremtidig krig om olje og andre ressurser. EU er ikke med, men der har vi kanskje mat for en oppfølger. Arsenalet har blitt oppdatert: nå er det ikke vinglete spitfires og stukaer lenger, men jetfly, Super Cobra-helikoptre, Humvees og annet moderne krigsutstyr. Detaljrikdommen og utvalget er stort, og alle våpen i spillet finnes og brukes i dag. Ingen flyvende tallerkener eller strålepistoler, med andre ord.

Fysikkmotoren er utmerket, kropper faller som potetsekker etter hodeskudd, spinner omkring etter skudd i skulderen eller slenges av gårde som filledukker av eksplosjoner - meget realistisk. Selv om realisme er viktig på mange områder, vet utviklerne godt når realisme ikke er moro. For eksempel har du fremdeles en enkel helse-måler å forholde deg til. En infanterist er like full av kampmot og futt med et par kuler i kroppen. Jetflyene holder seg veldig lavt, og flyr ikke akkurat i overlydsfart. Slike justeringer for å gjøre krig mer spillvennlig er god design, og trekker slett ikke ned. Ekte krig er grusomt, men krig i spill skal jo først og fremst være spennende og underholdende. Her skal også den utmerkede brettdesignen fremheves: hver kvadratmeter byr på strategiske muligheter og utfordringer.

Strategi og lagspill er det området hvor Battlefield 2 virkelig setter ny standard. Spillet har integrert stemmekommunikasjon, og mikrofonen din blir kalibrert allerede i installasjonen av spillet. Dette har andre spill forsøkt før, men sjelden med like godt resultat. Med mikrofon kan du snakke med spillere på samme squad og med kommandanten - veldig nyttig når man skal spille taktisk og på lag. Stemmekommunikasjonen fungerer utmerket, lyden er skarp og klar, og man kan også se navnet til den som snakker på skjermen. Med andre ord er den integrerte stemmekommunikasjonen overlegen for eksempel Ventrilo eller TeamSpeak. Så hvis du ikke har fått deg et headset med mikrofon på, er det bare å plukke opp et når du først er i butikken for å kjøpe Battlefield 2. Kjærester og familiemedlemmer vil dessuten sikkert bli lei av å vekkes av dine bomber og granater når du sitter trellbundet foran skjermen nattestid. Et bra headset er derfor garantert en god investering: med Battlefield 2 kan jeg nemlig love deg noen sene kvelder.

Taktikk og teamplay er også styrket gjennom innføringen av squads (lag), lagledere og commander. Dette er ganske genialt: kommandører og lagledere kan hente opp et kart og gi ordre ved å markere bestemte steder, for eksempel: angrip denne posisjonen, forsvar her og så videre. Disse ordrene blir stående på minikartet. Forskjellige squads kan få forskjellige oppdrag, og laglederne velger om de vil akseptere oppdrag og formidle disse til sitt squad. Kommandøren kan også bidra med flyslipp av ammunisjon eller artilleri - tøft! Klassene, som special ops, support og medic, har forøvrig blitt flere og mye viktigere. Et god sammensatt lag med folk som kan jobben sin har et veldig stort fortrinn fremfor en tilfeldig sammenrasket bande ego-spillere.

In-game support for klaner, kompislister og annet snadder gjør også spillet attraktivt; utviklerne har lagt seg maksimalt i selen for det skal være enkelt å forstå og bruke alle mulighetene i spillet. Det er lett å «skjønne» spillet, kommandoer og lagspill-funksjonaliteten er veldig enkel å komme inn i - og alt sammen er utrolig gøy.

Grafisk sett ligger ikke Battlefield 2 tilbake for andre spill. Riktignok forsøker ikke Battlefield 2 å konkurrere med Doom 3 i realistisk håndtering av lys, eller med FarCry i gjengivelse av våt hud og andre detaljer. Det synes jeg er helt greit. Jeg så ikke noe behov for å telle øyevippene til motstanderne mine, for jeg var opptatt med å pepre dem fulle av bly. Ser Battlefield bra ut? Helt sikkert, men jeg var ærlig talt for opptatt med å ha det gøy til å egentlig legge merke til grafikken. I min ydmyke oppfatning ruver Battlefield 2 langt over alle andre førstepersons krigsspill. GameReactor deler ytterst sjelden ut tiere - men denne toppkarakteren er helt klart vel fortjent.