I et lite kystsamfunn i Louisiana bor den seks år gamle Hushpuppy sammen med sin far. Moren har forlatt dem for lenge siden, og Hushpuppy ser til sin far for å lære om livet. Det er en flom i anmarsj, og siden det lille samfunnet befinner seg utenfor dikene er det store muligheter for at ting kommer til gå galt. Men slik det ofte er med stammelignende samfunn, så lar de seg ikke evakuere på grunn av en liten flom. Her holder folk sammen. Slik har det alltid vært, og slik vil det alltid være.
Historien fortelles hovedsaklig gjennom øynene til den lille jenta, og det er fascinerende å se hvor godt de har fanget opp alle detaljene som utgjør hennes betraktninger. Det er uskyldig, men likevel ektefølt og gripende. Hun er overbevist om at verden skal gå under, og hun må finne det motet som kreves for å møte sin skjebne.
Ved å bruke unge Hushpuppy som utgangspunkt får historien et eventyr- eller fabelpreg, og det er helt nydelig. Den da fem år gamle skuespilleren gjør en fantastisk jobb foran kameraet. Hennes sårbarhet og intensitet har knapt noe sidestykke i filmhistorien. Det er imponerende, nesten på grensen til uvirkelig.
Faren hennes er syk, og han er nødt til å forberede henne på at han ikke kan passe på henne for alltid. Dette resulterer i en aggressiv oppførsel som nærmest kan tolkes som barnemishandling, men etter hvert som historien får utfolde seg ser vi et mye mer nyansert bilde av ham. Det som starter litt brutalt glir over i å være ærlig og altoppslukende.
Det lille samfunnet består av veldig forskjellige mennesker, men det de har til felles - nemlig kjærligheten til området og havet - skaper et troverdig bilde av at alle tar vare på hverandre. De er én stor familie, og naturen kan bruke all mulig skyts uten å rokke ved deres sterke bånd. Det er varmende og rørende.
Musikken sørger hele tiden for å sette stemningen, eller snarere å underbygge handlingen. Hushpuppys bilde av verden slik hun ser den er i stor grad preget av lyd, og her gjør filmmusikken alt riktig. Det svinger fra subtile hjerteslag til glade og overdådig toner, og det treffer alltid stemningen midt i tåre-i-øyekroken-senteret.
Louisianas såkalte bayou utgjør en nydelig scene, og hvis du ikke skulle like handlingen vil det likevel være mye fantastisk natur å feste blikket på. Beasts of the Southern Wild er en perle fra debutregissør Behn Zeitlin, og det er en film du ikke kommer til å glemme. Garantert.