Hadde det ikke vært for at det bla annonsert midt i Nintendos E3-sending av Direct, så kunne vi kanskje trodd at Splatoon var et spill under arbeid hos en eller annen liten indieutvikler. Spillet virket veldig annerledes fra det vi forbinder med Nintendo, men det viser seg at det er utviklere som tidligere har arbeidet med Animal Crossing som står bak. De blir dessuten hjulpet av folk som har vært involvert i spill som Star Fox 64 3D og Nintendo Land.
Splatoon er bygd opp som et klassisk Nintendo-konsept, noe som betyr at alt handler om gameplay-mekanikkene. Hvis de virker vil alt annet bli bygd rundt dem. Det er sannsynligvis også derfor det umiddelbart føles engasjerende og fornøyelig å spille, selv før vi har begynt å se på hvilke strategier som funger best. Kontrollen er enkel å forstå, og det samme gjelder reglene. Her skal du bruke blekkgeværet ditt til å fargelegge så mye av gulvet som mulig (vegger teller visst ikke når runden er over og poengene skal telles opp), og det laget som har dekket størst flate vinner runden.
Vi kan også forvandle oss til en blekksprut og dermed gli raskere gjennom blekket samtidig som vi fyller opp med ammunisjon. Skulle man gli inn i motstanderens blir blir man forvandlet tilbake til menneskelig form, og man vil følgelig bevege seg sakte igjen.
Spillet tillatter to lag á fire spillere. Det er mulig å skyte og slå ut motstanderen enten ved å bruke blekkgeværet eller bomber (som er et spesialangrep som krever mye ressurser). Skulle du bli slått ut vil du bli sendt tilbake til basen, men ved å trykke på lagkameratenes ikon på Gamepaden vil du transporteres til vedkommende umiddelbart.
Det er i grunn alt du trenger å vite om hvordan spillet fungerer, foruten at du bruker Gamepaden til å styre kameraet opp og ned. Splatoon er i utgangspunktet et skytespill, men det setter på flere måter farge på sjangeren. Det handler om lagarbeid og kampen mot de menneskelige fiendene. Kartet som vi får prøve er et slags rør med steder hvor vi kan gjemme oss og skifte form. Flere steder ser vi nettingvegger som blekkspruten kan gli gjennom hvis de blir fargelagt - en fin måte å lage snarveier på.
Det er rimelig å forvente at en fiende lurer i nærheten hvis et område er dekket av motstanderens blekk. Vi blir nødt til å være på vakt mens vi forsøker å stjele området fra dem, for det er lite sannsynlig at våre gjerninger vil gå upåaktet hen. Og selv om vi bare skyter blekk til høyre og venstre i begynnelsen, merker vi nå at taktikken begynner å gjøre seg gjeldende.
Vi taper første runde av Splatoon mot mer erfarne spillere, men etter å ha lært noen nye triks og avdekket noen supervåpen kombinert med hyppigere bruk av hoppeknappen begynner det å ligne noe.
Muligheten for å transporteres ved å bruke Gamepaden har ikke så mye nytteverdi akkurat nå. De erfarne spillerne har nemlig beveget seg så raskt fremover at vi er opptatt med å forsvare basen. Ved en annen anledning ankommer vi dessuten til en lagkamerat kun for å bli sprengt av en blekkbombe, og vi blir sendt rett tilbake til basen.
Det blir fort tydelig at dette er et hektisk spill. Åtte personer skal kjempe mot hverandre, og kartet vi spilte på var ikke spesielt stort. Det er godt mulig at Nintendo hadde snekret sammen dette området kun for E3, og at andre kart kanskje vil åpne for mer strategi og lagtaktikk. Utvikleren vil imidlertid ikke si noe om dette foreløpig, ei heller vil de snakke om potensielle moduser.
Vi synes i hvert fall at konseptet er lovende, og vi håper at det unge teamet can implementere enda flere friske ideer i det ferdige spillet.