Beyond Galaxyland Forhåndsvisning: Honey, I Grew the Guinea Pig

Doug har hatt en ganske tøff dag. På vei hjem til foreldrene sine skynder han seg ut for å fange marsvinet Boom Boom, men jenta som venter på ham er forsvunnet, og en tilfeldig zombielignende skapning har bestemt seg for å rive ham i filler. Doug (og vi, som spiller som denne gutten) styrter gjennom en merkelig portal og havner i Galaxyland.

Doug blir reddet av et mystisk selskap som heter Dreamcore, og får vite at jorden er tapt, og at han må skape seg et nytt liv blant stjernene. Dessuten har marsvinet hans blitt tvangsutviklet slik at det kan gå, snakke og skyte med en laserpistol. Og slik begynner reisen til Beyond Galaxyland, et romfartsrollespill som er fullt av personlighet helt fra starten.

Den korte tiden vi allerede har tilbrakt med Beyond Galaxyland viser tydelig at det er en hyllest til klassiske rollespill. Det har turbaserte kamper, utforskningen foregår i 2D-siderullende miljøer, og du kan forvente å bli dratt inn i verdenen gjennom massevis av dialog mellom stadig mer sprø og interessante karakterer. Å si at Beyond Galaxyland bare er en hyllest, ville imidlertid være å gjøre det en bjørnetjeneste, for det føles mer enn moderne nok til å kunne måle seg med de rollespillene vi elsker i dag.

Det finnes få bedre eksempler på denne blandingen mellom nostalgi og moderne enn grafikken i Beyond Galaxyland. Spillet ser nydelig ut, og selv om det har pikselgrafikk som tar deg tilbake til enklere tider, da det viktigste i verden var å nå neste kapittel eller møte neste boss, har Beyond Galaxyland et detaljnivå og en skala som du bare tror de eldre spillene hadde. Hvert miljø vi så i løpet av de drøye tre timene vi spilte, var et syn for øyet, med en estetikk som perfekt innkapslet atmosfæren på det siste stedet Doug hadde blitt kastet inn i.

Spillsløyfen, som du forventer, består i stor grad av utforskning blandet med kamp når du kommer opp mot skapninger som ikke vil ha noe mer enn et kombinasjonsmåltid av mennesker og marsvin. Kampene er stort sett en fornøyelig opplevelse, med angrep og spesialevner blandet med påkallbare skapninger. I likhet med Pokémon kan de fleste av skapningene du svekker, fanges via en av Dougs evner. Ikke alle fangster går perfekt, men når du først har en skapning på laget ditt, kan den brukes til å styrke allierte eller utføre ekstra ødeleggende angrep, ved hjelp av en ressurs som er separat fra dine AP- eller evnepoeng. Det gir et nytt lag med dybde til et kampsystem som ellers risikerer å bli litt for enkelt. Noe som skiller seg ut i kampene, er at du må trykke på en knapp til riktig tid for å få i gang angrepene dine. Om vi bare har mistet rytmen eller ikke, er vanskelig å si, men i løpet av spilletiden vår var det vanskelig å si hvorfor enkelte angrep bommet, mens andre traff som en lastebil.

Det som viste seg å være mest givende og nyskapende i Beyond Galaxyland, var plattform- og puslespilldelene. Begge var enkle i de første timene vi spilte, men veldig morsomme å utforske ettersom de lot deg få et grep om vertikaliteten i noen områder og se hvor smidig bevegelsen er. Å gå og hoppe rundt er rett og slett morsomt, og var det som trakk meg mest tilbake til mine beste RPG-minner i Beyond Galaxyland.

Ut fra det vi har spilt så langt, er det massevis av intriger i Beyond Galaxyland. Mange mysterier introduseres og blir liggende i bakhodet til en stor vending kommer senere. Det legger opp til et spill som du ikke kan la være å fortsette å spille, i håp om at det neste oppdraget vil være det der du finner ut hva The End egentlig er, og om Dreamcore er på din side eller ikke. Men selv om handlingen i seg selv er spennende, og visse karakterer er veldig morsomme å være sammen med, var det noen av dialogene som ikke traff helt. Det var også repeterende øyeblikk for Doug spesielt, og det føltes til tider som om hovedpersonen vår var den minst interessante delen av spillet, noe som er forståelig med tanke på at han har blitt plassert i en galakse fylt med roboter, romvesener og mer.

Alt i alt var Beyond Galaxyland en fantastisk tid. Massevis av nostalgi ispedd akkurat nok moderne elementer er en oppskrift som garantert vil tiltrekke seg både old-school og new-school RPG-fans som er ute etter noe som både føles kjent og nytt på samme tid. Det bygger intriger med sin historie, og holder deg presset gjennom til disse historiene med en tilfredsstillende spillsløyfe. Hvis det klarer å holde begge deler i resten av spillet, ser det veldig sterkt ut for Beyond Galaxyland.