Beyond: Two Souls

Utviklerne hos Quantic Dream har en forkjærlighet for å lage filmatiske spillopplevelser - eller kan det kalles historiefortelling med høy grad av interaktivitet? Uansett, Heavy Rain fra 2010 mottok spillernes hyllest for sine sammenflettede historier, samtidig som Quick-Time-basert gameplay støtet vekk mange. Et av spørsmålene vi har stilt oss i forkant av Beyond: Two Souls omhandler nettopp det sistnevnte. Svaret er ganske enkelt at Quantic Dream viderefører spillmekanikkene, så det gjenstår å finne ut om resten av pakken fortsatt er nok til å trekke oss inn i opplevelsen.

Der Heavy Rain bestod av en rekke historietråder er Beyond: Two Souls en mer fokusert opplevelse. Her skal vi kun styre gjennom én historie om to figurer. Vi tar kontroll over Jodie og et spøkelse som følger henne. Hun blir spilt av ingen ringere enn Ellen Page, og kvaliteten på hennes prestasjon tar umiddelbart tak i meg og drar meg inn i historien. For å understreke at de mener alvor har Quantic Dream også hyret inn Willem Dafoe, og deres skuespill skal yte denne historien rettferdighet.

Vi har som sagt testet to av kapitlene fra Jodies historie - en historie som strekker seg fra hun var barn til hun blir voksen. De to vi fikk prøve var vidt forskjellige fra hverandre, men felles for dem begge var tilstedeværelsen av spøkelset Aiden. Han er både en styrke og en forbannelse, og han veksler mellom å være selskapssyk og ond. Én ting er i hvert fall sikkert: Han er alltid til stede.

Forholdet mellom de to kommer til uttrykk i spillets sentrale mekanikker. Man skifter mellom å styre dem, og det første eksempelet på dette møter meg i Somalia. Jeg vet ikke hvorfor Jodie har havnet her, men hun kriger side om side med en barnesoldat mot den lokale militsen. De blir beskutt, og det er på tide å bytte til Aiden. Han har en rekke andre egenskaper, og man kan bruke ham til eksempelvis å fjerne fiendens dekning eller ta plass i fiendens kropp for å la vedkommende angripe sine egne.

Gjennom hele Somalia-brettet må jeg bytte mellom Jodie og Aiden for å løse ulike oppgaver og scenarioer. Det hele topper seg i en scene hvor hun blir beskutt av en hissig folkemengde, men blir reddet ut av to amerikanske helikoptere.

Det neste brettet jeg får teste kunne ikke vært mer forskjellig. Det starter på et tog, og Jodie prøver å sove mens Aiden kjeder seg. Jeg får styre ham der han velter baggasje og gjør generell ugang. Nok en gang helt uten sammenheng kommer politiet inn og arresterer Jodie. Hun blir sperret inne, men med hjelp fra Aiden kan jeg overta vaktens kropp og slippe henne fri.

Dette er scenene vi allerede har sett fra ulike trailere, men det er fortsatt intenst. Jeg jaktes av SWAT-styrker, løper gjennom tett skog og kjører motorsykkel gjennom veisperringer. Det er voldelig, høylytt og fylt med begivenhetsrike hendelser, men så er jeg plutselig ferdig.

Jeg sitter igjen med en følelse av at skuespillet og dualiteten Jodie og Aiden representerer fungerer godt til denne historieformen. Selve kontrollen krever litt tilvenning, men også den føles riktig for hva Quantic Dream forsøker å formidle. Forhåpentligvis har de ikke avsluttet akkurat dette arbeidet riktig ennå, for det kan bli mer intuitivt. Men når det er sagt, så er Beyond: Two Souls absolutt lovende og jeg skal ikke dømme kontrollene for hardt før jeg har testet det ferdige spillet. Noe jeg forøvrig gleder meg til. Veldig.