Adventure Forge er et rimelig nystartet spillstudio som jeg er mentor for. De jobber nå med et meget spennende og stort spillprosjekt som har potensiale til å nå utrolig langt i spill-Norge. Jeg er veldig stolt av gjengen i spillstudioet som har jobbet iherdig siden i fjor høst. Det mest spennende er at de vil lansere deres spillprosjekt i løpet av høsten. Når det skjer og hvor det skjer vil jeg komme tilbake til.
Først må jeg bare innrømme at jeg er hekta. Virkelig hekta selv om jeg har tonnevis med fete spill som ligger og venter på harddisken min. Jeg har vokst opp med plattformspill som Great Gianna Sisters, Super Mario, Super Frog bare for å nevne noen. Helt siden jeg var en liten pjokk har jeg vært glad i plattformspill.
Som foredragsholder for Spill er sunt drar jeg Norge rundt for å formidle at spilling faktisk kan gjøres til en sunn aktivitet. Det viktige er å få opp rammer i hjemmet som kan holdes av alle parter. Men for å få til det er det viktig at foreldre tar del i det som skjer i spillsammenheng. Da blir det også enklere å sette grenser. Etter mange års erfaring med foredraget mitt har jeg fått vite at det slettes ikke er enkelt og at det ofte blir heftige diskusjoner med uenighet i familien når det kommer til spilling.
Velkommen til et nytt usminket og uredigert innslag hvor jeg tar for meg et klassisk spill som har betydd mye for mange. Selv har jeg brukt en del timer på spillet og som har ført til den gameren jeg er. Denne sjangeren fenger meg den dag i dag og som spilles aktivt. Spillet har enkel grafikk, hadde en oppløsning på maks 1024x768 og maks 300 000 polygons.
Så er en ny æra over. Tiden går utrolig fort og man kan knapt kalle ett år for ett år. Jeg har nå jobbet i Gamereactor siden sommeren 2001 og har vært med på og bygd opp mediet først som skribent, assisterende webredaktør, community manager og til slutt annonseselger. Det har vært en herlig tur med masse store og unike opplevelser jeg virkelig har satt stor pris på.
Mario Kart 8 til Wii U er et meget populært spill her hos familien Sandnes. Er det noe jeg elsker så er det å spille Mario Kart 8 sammen med barna. For det første, i dette klippet fra Gammerns gamerkanal hadde jeg utrolig flaks. Om det var på grunn av kameraet vet jeg ikke, men mens kameraet filmet, klarte jeg meg godt, men dette er slettes ikke tilfelle de fleste ganger vi spiller. Stort sett er det jeg som blir knust av barna. Det beste med denne spillingen sammen med barna er at de koser seg og bare det å se at de gjøre det, er gull verdt for meg.
Jeg har fått hørt mange, mange ganger av godt voksne mennesker som virkelig lurer på hvorfor jeg spiller voldelige spill. Jeg har flere ganger fått blikk som kunne drepe nettopp på bakgrunn av at jeg spiller voldelige spill. De skjønner ikke hvorfor jeg liker voldelige spill slik som Battlefield 4, Call of Duty: Advanced Warfare eller Grand Theft Auto V som jeg spiller en god del for tiden.
Som foredragsholder er det travelt for tiden. Det går slag i slag med foredragene. Spesielt november måned er travel som rakkern med flere store foredrag. I går var jeg i Tromsø og holdt foredraget på Landskonferansen for Ungdom og Fritid. Jeg har aldri vært i Tromsø før, men for en by av det lille jeg fikk se. Full vinter var det også der, så jeg fikk en forsmak på vinteren. Foredraget gikk utrolig bra og ble veldig populært. Fikk mange spørsmål etter foredraget og det er artig.
Alle gamere bærer seg over "melkingen" som skjer i spillbransjen. Spesielt spillselskaper som Activision og Electronic Arts har fått passet sitt påskrevet som de største melkerne i spillverden. Spillserier som varer, varer og varer år etter år uten at det skjer så altfor mye nytt med spillene. Men vet du hva? Vi bryr oss faktisk ikke så mye om det. For vi kjøper spillene og sender disse til topps på salgslistene verden over. Det verste er at de gamere som klager mest også kjøper spillene. Vi mennesker har selvsagt lov til å klage og bære oss, men trenger vi i grunnen å klage?
Nå har jeg lest en rekke artikler hvor den ene siden sier at voldelige spill slettes ikke påvirker barn, unge eller godt voksnes aggresjon. Det vil si, uansett hvor mye voldelige spill de spiller så blir de ikke mer voldelige av den grunn. Okei, jeg kan først som sist innrømme at jeg også spiller voldelige spill, veldig voldelig spill slik som Watch_Dogs, Battlefield 4 og Grand Theft Auto V. Slik jeg føler, så blir ikke jeg påvirket av spillene og det kunne ikke falt meg inn å bruke noe av det jeg "opplever" i spillene og i det virkelige liv, selv om flere av spesielt krigsspillene blant annet brukes av flere forsvar som f.eks. det amerikanske forsvaret. Hvorfor brukes disse spillene i militær regi? Kanskje for at man kan lære av spillene? Høyst sannsynligvis, men hvordan har det seg da at vi ikke påvirkes av f.eks. voldelige spill? Kan vi lære hvordan vi tar livet av en person med f.eks. kniv i disse spillene? Neppe. Jeg har selv deltatt i førstegangstjenesten og lært alt om våpen, hvordan forsvare meg, vakt og sikring og hvordan tenke taktisk i en krigssituasjon, men det er stor forskjell på å gjennomføre dette i virkeligheten i forskjell av å gjøre det i spill. Gjennom mine mange år med Battlefield-spillene har jeg knivet mange, mange hundre andre spillere, men selvsagt ingen i virkeligheten og føler selvsagt heller ikke for å gjøre det. Klokskap eller er det slik at jeg ikke bli påvirket?
Husker godt da jeg var ung og var en av de første på Snåsa til å eie en spillmaskin, en Commodore 64. Det var en kjempeflott tid hvor jeg og mine venner opplevde mange herlig spilløyeblikk. Jeg husker også de gangene foreldrene til vennene mine satte meg opp mot veggen og kjeftet på meg at jeg ikke fikk lov til å ta med barna deres for å spille spill. Spilling på den tiden var tabu. Da skulle vi som barn være ute og leke, sparke fotball, klatre i trærne, leke cowboy og indianere og finne på alt annet enn å sitte fremfor en skjerm å spille spill. Faktisk opplevde jeg å få kjeft av en mor som sa at jeg forurenset "hjernen" til barnet sitt med spill. Det var tider det.
Jepp, 10. til 11. oktober arrangerer Ung Helse en landskonferanse for ungdomsarbeidere i Tromsø. Der har jeg blitt bedt om å holde et foredrag med Spill er sunt. I en verden hvor alle spiller spill, så er det viktig å få frem det positive med spillingen, men også farene som ligger å lurer om spillingen tar overhånd. Selv om det spilles over en lav sko, er det også viktig å se at de som spiller ikke er "nerder" som før i tiden, men aktive personer som faktisk er med mange aktiviteter, men som også inn i mellom lar seg underholde med spilling.
...en guttepjokk som ikke var gamle karen og som ble så innmari glad i spill at det gikk "litt" utover både søvn og skole. Faktisk ble gutten sittende til langt på natt til foreldrenes frustrasjon.Et av spillene som virkelig fanget gutten var The Last Ninja. Gutten eller rettere "skrevet", undertegnede har vært hekta på spill (kanskje er det nå også) og som har ført til både dårlig konsentrasjon på skolen og samt veldig trøtt om dagene. Jeg har mange gode minner fra den tiden jeg spilte mye, men klart ikke så gode minner når jeg ble gjort oppmerksom på at spillingen holdt på å ta overhånd.
At verden er i forandring er det ingen som kan nekte for. Vi blir hele tiden introdusert for nye og mer avanserte teknologier, men også barna blir også mye mer beskyttet i dag enn da jeg vokste opp. Da jeg var barn så var det ikke snakk om sykkelhjelmer, lekeplasser polstret med skumgummi eller andre beskyttende elementer. Like forbasket, så vokste jeg opp uten noen form for skavanker, i alle fall i mine øyne. At jeg flere ganger stupte over sykkelstyret og for så å slå meg skakk ihjel, hører med. Det ble bare noen skrammer, litt blod, men syklet jeg med hjelm...nei. I dag skal alle barn bruke sykkelhjelm uansett og om de ikke gjør det, ja så blir det uglesett på. Så er mitt spørsmål, tåler barna mindre i dag enn før i tiden enn da jeg var barn?
Helt siden det første SimCity har jeg vært stor fan av denne populære spillserien og brukt på tusenvis av timer å bygge unike byer i forskjellige form og størrelser. Da SimCity ble lansert mars i fjor, ble jeg på nytt bitt av basillen og siden da har det blitt mange herlige byer. Dessverre med det siste spillet har områdene krympet en god del og blitt mindre i forhold til f.eks. områdene i SimCity 4. Veldig mange har klaget over dette og selv kunne jeg mer enn gjerne ha tenkte meg minst det dobbelte av størrelsene som finnes i dag.
For å si det slik, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har satt meg fast og spunnet på alle de åtte hjulene. Håret har blitt veldig tynt på enkelte steder på hodet etter fortvilet å ha klødd meg hardt i de få hårstråene for å komme meg ut av gjørma.
Som foredragsholder for Spill er sunt snakker jeg selvsagt om hvor bra det er å spille spill. Spill er en en viktig del av oppveksten til barn, både når det kommer til utvikling av hjerneceller, koordinasjon og sist men ikke minst reflekser. I tillegg til at man lærer seg å teknologiene som ligger bak og kjenner igjen disse når man en dag blir voksen. Selvsagt skal man ikke overdrive og det gjelder å finne en middelvei for spillingen. Da blir spilling en sunn "aktivitet" for oss mennesker.