Now you are free as a bird!

Dagene har vært ekstremt lange. Jeg har ikke hatt det særlig ålreit. Tiden går sakte, sekundene telles. Ting er ikke som det pleide. Sorgen legger et laken over kroppen. Det er sånn det føles å miste noen du er glad i.

Jeg gikk hjem på tirsdag ettermiddag, med et smil rundt munnen. Skolen var ferdig klokka 11 og jeg hadde tilbringt bare 3 timer der. Jeg snakket med min gode venn, JTB. Han skulle ta moped sin hjem, med sekken og laptopen min. Jeg var klar for en koselig dag. Vel, man kan ikke si at den ble i nærheten.

Ting brast med engang jeg kom hjem. Jeg mottok en telefon av en annen god venn, som heter John-Håkon. Han spurte om jeg visste hva som hadde skjedd med en venninne av meg, som het Kristin. Jeg visste da at noe galt hadde skjedd. Jeg hadde en anelse.

For 1 år siden fikk Kristin leukemi, rundt påsketider. Det er blodkreft og er ekstremt farlig. Da hun begynte å bli frisk fant de ut at all benmarg i ryggen hennes var totalt ruinert, noe som er ekstremt dødelig. Hun fikk en ryggmargstransplatasjon av broren sin. Etter dette var hun helt frisk og rask, og kom kjapt tilbake til skolen. Ja, hun var 14 år da dette skjedde. Hun hadde et praktfullt år, og denne sommeren var helt perfekt for henne

Hun var på Kreta og nøyt livet. Men August den 20 fikk hun tilbakefall. På'n igjen måtte hun på cellegiftbehandling. Hele skolen var sjokkert, ingen hadde trodd at dette ville hende igjen. Men så kom det som rystet hele Folloregionen. Hun døde på tirsdagsmorgenen av blodforgiftning, som hadde kommet av mangel på immunforsvar.

Så her sitter jeg med laptopen i fanget, jeg skriver, imens jeg tenker. Jeg kjente tross alt jenta veldig godt. Jeg hadde kjent hun hele livet, og plutselig nå døde hun så brått. Hun var en elsket jente som ikke fikk oppleve det som er verdt å leve for - ekteskap, barn og barnebarn. Det er slike ting i livet som får en til å tenke, en ting som får tårer til å trille.

I går kveld, var det virkelig lenge siden jeg har grått og hyklet så mye, det var minnestund. Nesten hele Drøbak hadde samlet seg i den lokale kirken for å hylle en avdødd venninne.

Etter at du har lest denne bloggen, håper jeg at du tenker litt på dine nærmeste. Det kan lett skje med dem også. Det faktumet at en 15år gammel jente døde for 2 dager siden er vel sykt nok. Jeg har ihvertfall vært med de jeg er glad i det siste. Ting som dette får meg virkelig til å tenke på hvor heldig jeg egentlig er, fordi jeg er frisk.