Født ulykkesfugl (TTRGMG).

Jeg har lenge snakket om ting jeg virkelig hater, men her kommer det (endelig) en ting jeg faktisk kan gjøre noe med til en viss grad. Jeg har blant annet terget meg over lave dørkarmer, insekter og organismer som er skapt igjennom evolusjon osv. I dag er det heller noe jeg gjør som er så jævlig irriterende. Utifra tittelen kan dere kanskje forstå at jeg er en ulykkesfugl.

Det å være en klønete idiot har stoppet meg i hverdagen utallige mange ganger, mye på grunn av effekten av denne fine og litt unike evnen jeg har. Jeg skader meg latterlig mye.

Kan starte med dagen i går. You know, just minding my own business og skal bade litt. De 5 andre jeg var med hadde allerede hoppet uti, tatt salto uti og alt det der. Så kommer den fine lille djevelen på skulderen min og konstanterer at jeg klarer lett å stupe herifra, selvom det er jævlig grunt. Jeg tenker ''Oh, what the hell, så klart klarer jeg det''. Jeg tar en skikkelig leap of faith og stuper som en jævla Gud. Det hadde vært et briljant stup, hvis det ikke var for at det var så grunt. Jeg faceplanter dypt i sanda med en fin kraft på rundt 200 km/t og kjenner at ansiktet TRYKKES dypt innover. Jeg svømmer opp med en blodpøl i hele trynet og føler meg som hunderasen mops. Her var jeg, dog, veldig heldig at jeg ikke knuste tenner eller brakk nakken eller noe, men det gjorde fremdeles jævlig vondt.

Ett annet eksempel er min konstante overtråkkfetisj. Dette har da skjedd i 2 jævla år, og når jeg er en 2 meter høy jævel på godt over 100 kilo, så gjør det ekstra vondt. Jeg tråkket over seneste på søndag og forstuet foten min. Før dette hadde jeg tråkket over hver bidige fuckings dag i de 2 siste månedene, siden jeg har fått slerkete leddbånd. Mest sannsynlig må jeg operere. Flott gjort, Anders, du ødelegger for deg selv hver dag.

Beste eksemplet på min klønete natur skjedde i Februar hvor jeg brakk foten min (og forstuet ankelen min), ved at jeg tryna på isen. Hvor klønete går det an å bli? For en jævla tulling er jeg?

Natta.