Norsk
Blog
The Shining (1980) anmeldelse

The Shining (1980) anmeldelse

Skrevet av A to the H den 30 juli 2013 klokken 17:53

Da fikk jeg endelig dratt frem konfektesken med filmer som jeg MÅ se, som jeg ikke har sett. I blant disse godbitene fant jeg fram ''The Shining'' eller ''Ondskapelsens hotell'' fra 1980. Filmen, basert på Stephen Kings novelle med samme navn, er kjent som en av verdens beste filmer, men er den så bra som de skal ha det til?

Dypt inne i Colorados mektige Aspen-fjell, finner man ''Overlook Hotel''. Her blir vi introdusert til Jack Torrance, en eksentrisk og positiv mann. Han har søkt på caretakerstillingen på hotellet i vinterpausen. Han velger å takke ja til jobben, selv med kunnskapen om at det har skjedd et brutalt blodbad fra mannen som hadde stillingen før Jack. Selv når de får vite at hotellet er på toppen av en gammel indiansk gravplass velger han å gå for jobben. Han flytter opp til hotellet med sin veldig lojale og snille kone og en litt forstyrret sønn. De finner ut etter en måneds tid at hotellet ikke er som de trodde, og det starter mer og mer å kontrollere dem.

Filmen er en psykologisk thriller som spiller på hvordan mennesket utvikler seg mentalt - bare at denne versonen til det verre. Det som kanskje er det mest interessante med denn filmen er nettopp dette. Hvordan Jack går fra å være en helt normal amerikansk far, til å bli helt forstyrret. Tydelige spor setter seg inn i hele familien, og det er lett å se at deres store drøm om å ha et hotell helt for seg selv blir et grusomt mareritt.

Det er helt klart at denne filmen spiller veldig på menneskets verste frykt: nemlig seg selv. Da er det veldig greit å ha Jack Nicholson som hovedrolleinnhaver. Ingen ville ha kunnet gjort denne jobben så perfekt som han. Han er energisk, rastløs og helt sinnsvak, samtidig som han er deprimert og aggressiv. Alle disse menneskelige følelsene kombinert til en stor cocktail gjør nesten denne filmen til et enmannshow.

Sønnen (Danny Lloyd) Danny er en deperessiv og barnslig gutt på 6 år, med et arsenal av psykiske evner kalt ''The Shining''. Han har en imaginær karakter som pekefinger ved navn Tony. Disse to ender opp med å skape et mentalt mareritt for oss som seere. Moren (Shelley Duvall) Wendy er, som sagt, en lojal kone. Hun er den man kan se seg selv som, ettersom hun er den minst forstyrrede karakteren.

Det er også interessant at denne filmen enda skaper spekulasjon hele 33 år senere. Det er flere momenter i filmen som er kraftig diskutert enda i forum, mye på grunn av det er en pøl av skjulte tegn og budskap, som Stanley Kubrick plasserte rundt om i hele filmen.

Når man da snakker om Kubrick, er det viktig å nevne at regien i denne filmen er nesten spot on. Han bruker igjennom hele filmen instrumentet ''in media res'', hvor han velger å bruke Danny sine psykologiske ferdigheter til å se hva som kommer til å skje senere i filmen. Kjente fraser som ''Red Rum'' blir brukt for å indikere hva som kommer til å skje senere. Dette gjør at du hele tiden følte at du visste hva som kom til skje. Dette er det få som klarer, og det er slik god film skapes.

For å summere det opp, så er dette en fantastisk god film, med få hull. Det er, dog, mye som skal til for at denne skal få topplassering på min filmliste, men denne når nesten opp. Det eneste som plager meg med denne filmen er at den er veldig treg, noe som måtte til, for å få et overblikk over situasjonen og hodene til hovedpersonene. Det er blant annet mange unødvendige karakterer som spiser mye av tiden, som Kubrick kanskje kunne ha etterlatt i adapsjonen til filmen.

Jeg velger å gi ''The Shining'' en sterk 9 (9,5).

HQ