Skolecupen 2012

Vært år på skolen pleier vi å ha noe som vi kaller skole cupen.
I år var det endelig min klasse sin tur til å komme til finalen. Etter å ha vunnet mot eldre klasser i kvalikken viste jeg dette var vårt år. Hvor vi skulle komme til finalen og vinne hele greia.
Vi klarte å komme til finalen. Vi var favorittene, nesten alle heia på oss. Det var en jevn kamp, men så kom fikk det andre laget en corner. De skjøt ballen inn i feltet, og på en eller annen måte klarte keeperen vår å skyte ballen i selvmål.

Så det var 1-0 til dem... Det var mye tempo etter det, men vi klarte ikke å få et mål. Jeg hørte at dommeren sa: «1 minutt igjen», så jeg sa til laget at alle skulle være offansive, siden vi hadde ikke noe å tape. Også i de siste sekundene av kampen fikk jeg sjansen. Jeg var alene mot keeperen med en hel klynge bak meg. Jeg skjøt luka på keeperen, men han klarte på en eller annen måte ta ballen på streken. Da blåste dommer'n av.

Vi tapte på den verste måten noensinne. Selvmål og jeg kunne ha reddet oss. Bare tenkt deg den følelsen, du redder laget, du får jævlig mye jubel av publikum og vi kunne ha vunnet finalen, og jeg hadde vert helten... Jeg ble kjempe skuffa og jeg felte noen tårer. Det eneste som har gått rundt i hodet mitt i det siste er: «tenk om jeg hadde scoret, tenk om jeg hadde skutt hardere eller til siden» FML!!

Dette her har sikkert skjedd med alle de proffe fotballspillerne. John Terry i champions league finalen i 2008. han sklei da han skjøt straffen som skulle gi dem seieren i champions league for første gang i chelseas historie.
Zinedine Zidane som fikk rødt kort i finalen i VM i sin aller siste kamp. Og alt var han fyren matterazi sin feil.

Jeg fikk vel prøve hvordan det er å være proff fotballspiller.