Norsk
Blog
Sonisphere 2010 og Svensk Ferie

Sonisphere 2010 og Svensk Ferie

Skrevet av Dead Gamer den 12 august 2010 klokken 13:56

Hallo igjen! Nå er jeg tilbake ifra min ferietur i de svenske byer og skoger for å se Iron Maiden og mange andre band live på Sonisphere festivalen, og med meg tilbake har jeg et par anmeldelser av konsertene og noe info om turen.

Jeg får starte med å si at det ikke var lett for en Bodø-væring og hans familie å komme seg til Stockholm via bil. Ikke nok med at det er langt å kjøre, men vi fikk noen hinder på veien også.

De første dagene gikk greit i et ganske rolig tempo og med overnatting på den svært hyggelige campingplassen i Skellefteå. Men man kunne jo ikke holde seg på en nordsvensk campingplass hele sommeren med den flotte festivalen nede i sør, så etter et par dager begynte vi å kjøre nedover mot Stockholm. På veien måtte vi ta en overnatting i Sundsvall, og vi hadde forhåndsbestilt en hytte på Fläsians Camping & Stugor, men det var nok det dummeste vi har gjort på en stund. Det første vi møtte når vi gikk inn i den litt vel lille hytta var et svært dødt saksedyr hengende på senga (samt at hytta ikke var vasket, med ketchupflekker i vinduet med mer). Det endte opp med at vi forlangte pengene våre tilbake og sjekket inn på Best Western-hotellet i nærheten istedenfor. På veien fikk jeg forresten også kjøpt en del spill, inkludert Need For Speed: Most Wanted, Ghostbusters og det sjeldne Amplitude, så ikke bli overasket hvis anmeldelser av noen av disse spillene dukker opp.

Men vi er vel ikke her for å snakke om camping, gamle spill og ferie, nei, dette skal jo handle om konsertene i Stockholm, og da spesielt Sonisphere 2010! Snakker om møkkafest. Nei, ikke sånn, bandene og maten var bra, men det var så mye gjørme at man kunne drukne i det! Men mer om det senere, nå for minianmeldelser av konsertene!

Konsertene blir rangert på en skala ifra 000 til 666.

Gröna Lund: The Cult

Dagen før Sonisphere spilte The Cult på fornøyelsesparken Gröna Lund i nærheten av der vi bodde, så vi bestemte oss for å se dem i tillegg. Og de gjorde en god jobb! Energien deres var på topp, og mange låter var faktisk spilt mye raskere enn på platen (eks. Here Comes The Rain). Dessverre var lydteknikerne ikke av den beste sorten, og noen ganger falt mikrofonen til Ian ut under sangene, noe som var litt irriterende. Ekstranummerne var She Sells Sanctuary og Love Removal Machine, så det var berre lekkert. Et flott show!

555

Oppvarming 1: Warrior Soul

Sonisphere 2010, dagen etter, startet med det som best kan beskrives som et Hardcore-Punk-Metal band, uten så mange overraskelser. Bandet gjorde en flott og energisk opptreden, og låtene var kanskje ikke noe man husker i ettertid, men der og da var de harde og gode. Alt i alt en flott oppvarming.

444

Oppvarming 2: Imperial State Electric

Bandet etterpå derimot, Hellacopter-frontmann Nicke Anderssons nye band, var mer som en dårlig spøk og et smekk i ansiktet med en gummihanske. Her ble det servert slappe coverversjoner av Cheap Trick-låter og andre låter som hørtes ut som om de ble laget på et nachspiel for en uke siden. Flaut og traurig.

111

Anthrax

Heldigvis ble stemningen litt bedre da Anthrax, sammen med deres gamle vokalist Joey Belladonna ifra bandets glansperiode på midten av 80-tallet, kom på storscenen. Her ble det servert flott stemning, alle de beste låtene, en forlenget versjon av Indians med en Dio-tributt blandet inn og masse artig snakk mellom låtene. Joeys stemme er dessverre ikke den samme som for 25 år siden, men alt i alt gjorde bandet en knalljobb.

555

Hammerfall

Bandet som skulle ta over for Heaven and Hell på konserten etter Dios tragiske bortgang gjorde derimot en halvgod jobb. Det var masse lydproblemer som ødela svært mye, så det endte opp med at jeg gikk å spilte Guitar Hero 6 på en demo-bod istedenfor. Sikkert morsomt for fansen, men for en som hører dem for første gang live var det ikke akkurat noe som fikk meg til å ville høre mer.

333

Slayer

Slayer derimot, ooh dæven! Snakker om råbra opptreden! Lyden var nesten perfekt med deres mur av Marshal-høyttalere, alle de største låtene deres ble spilt og stemmen til Tommy Araya er like flott som for 30 år siden. Det eneste som jeg stusset på var at de hoppet over sluttsoloen i Raining Blood og blandet heller sangen med neste låt, men utenom det var det rett og slett praktfullt. Slik skal man spille et liveshow!

666

Dessverre ble jeg svært sliten i ben og rygg av å stå i 6 timer i strekk, og måtte se meg nødt til å gå til bilen for å få slappet av skikkelig før Iron Maiden. Å sitte i gresset var utelukket med tanke på alt regnet og gjørmen som gjorde det til et rent selvmord og sette seg ned. Dette betydde at jeg gikk glipp av Iggy Pop og Alice Cooper, noe som var svært synd, da jeg hadde gledet meg veldig til å se dem live. Men med tanke på at det nå regnet mer enn i monsunsesongen nede i hutaheiti og at jeg knapt greide å stå oppreist fristet det ikke så mye å gå tilbake til festivalområdet. Men en times tid før Iron Maiden hadde regnet roet seg, og det var på tide å gå tilbake til det som for noen timer siden hadde vært en gressfylt park.

Mötley Crüe

På vei inn igjen på festivalområdet spilte glam-rockerne på scene 2. Siden jeg bare fikk med meg en liten del av deres konsert skal jeg ikke sette noen karakter, men det hørtes ut som om de hadde gått ifra pop-metal til mer heavy-metal iløpet av årene, og de hadde faktisk skikkelig growling i en av sangene deres. Ikke verst.

-

Men så kom svaret, var all denne ventingen i gjørme, øl og rølpete oppvarmingsband verdt det for å se Iron Maiden? Svaret er... nei.

Iron Maiden

Du ble overasket nå, eller hva? Vel, for å være ærlig var det faktisk en ganske så dårlig jobb Bruce, Nicko og resten av gjengen gjorde med denne konserten. Ikke nok med at majoriteten av låtene som ble spilt var hentet ifra det ikke så veldig gode "Brave New World"-albumet, men det var også veldig få av de gode gamle klassikerne. Her var det verken Aces High, 2 Minutes to Midnight, The Trooper eller Run to The Hills, men derimot No More Lies og The Wicker Man. Greit nok, de spilte slike klassikere som Fear of The Dark, Iron Maiden, Hallowed Be Thy Name og The Number of The Beast, men når halvparten av soloen i Number of The Beast ble hoppet over til fordel for en eneste lang note og trommespillet ikke er det samme som på platen kan ikke det fancye sceneshowet redde konserten. Snakker om skuffelse.

400

Skuffet etter Maidens mangel på knallåter framført gikk alle vi 50.000 betalende samtidig mot utgangen, med "Always Look At The Bright Side of Life" spillende på høyttalerne i bakgrunnen. Gjørma var så dyp at flere mistet skoene og jakkene ble fylt med møkk, og den eneste grunnen til at det ikke endte med at alle ble til store gjørmekaker var alt regnet som ikke greide å holde noe tørt. To dager senere (etter mye dusjing blant annet) begynte hjemturen.

Men på hjemreisen skjedde det forresten det merkeligste jeg noen sinne har opplevd. Midt ute i den svenske ødemarken var det et skilt som sa "Welcome to China", med en stor kinesisk borg rett ved siden av. Dette var ikke bare en billig kopi av kinesisk kultur eller noe, nei, dette var faktisk et genuint kinesisk tempel med store statuer, en diger borgplass, samt spa og hotell-service. Så hvis du kjører mot Stockholm og vil få deg en skikkelig mindfuck eller en eksotisk hotellopplevelse, stikk innom Dragon's Gate, spa og hotell. Virkelig en opplevelse som man husker i ettertid!

Så alt i alt var det en morsom nok ferie, men gud bedre hvor Iron Maiden skuffet. Jeg har forresten også funnet ut at det svenske Aftonbladet har noen av de verste musikkjournalistene i verden. De mente at Maiden spilte knallbra, og at de ga fansen "ikke det de ville ha, men det de tålte", samt at "Number of the Beast kunne bare glede nostalgiske fjols som ikke hadde kjøpt en ny plate med bandet siden 1988". Fail.

Karakterer for alt:
Overnatting:
Skellefteå Camping: 9/10
Fläsians Camping & Stugor, Sundsvall: 1/10
Best Western Baltic, Sundsvall: 9/10
Castanea Hostel, Stockholm: 7/10

Konserter:
Warrior Soul: 444/666
Imperial State Electric: 111/666
Anthrax: 555/666
Hammerfall: 333/666
Slayer: 666/666
Iggy Pop: ???
Alice Cooper: ???
Mötley Crüe: Bedre en vanlig
Iron Maiden: 400/666

Diverse:
Aftonbladets musikkjournalister: 2/10
Dragon's Gate: Lolwtf/sinssykt
Ikea: 4/10 (masse kjedelig trasking og shopping, men billig og god nok mat)
Guitar Hero 6: 4/5 flammer (ser ut til å bli morsomt, men superkreftene kan gjøre alt litt vel lett)

Spørsmål til dere lesere

-Hva syns dere om bloggen?
-Hvordan var ferien deres?
-Fristet det å se noen konserter i sommer/høst?
-Hva er det merkeligste dere har opplevd?
-Hvem faen ER egentlig Askil Holm?

Uansett er det fint å være tilbake i gode gamle Norge, med internett og ikke fult så latterlige musikkjournalister, og ikke minst fint å være tilbake her på Gamereactor!

HQ