Hvorfor kjøper vi håndholdte konsoller?

Det er ingen hemmelighet at dagens håndholdte spillkonsoller har hatt relativt trege oppstartsfaser, ei heller at plattformene har mottatt en god del kritikk for spillene sine, som av mange anses som dårlig tilpassede for det håndholdte formatet. På et marked dominert av smarttelefoner og nettbrett virker det som om Nintendos 3DS og Sonys Playstation Vita sliter med å finne sin egen identitet, og motivet bak å kjøpe en håndholdt konsoll har blitt uklart for mange. Så hva utgjør egentlig et godt bærbart spill nå til dags? Dette er en problemstilling det er stor uenighet om, og som gjør det vanskelig å rettferdiggjøre mitt tidlige kjøp av nettopp en Vita.

"Gaming-on-the-go,"et utrykk jeg lett assosierer med korte bussturer og lunsjpauser, er kanskje noe av det mest misvisende preiket når det gjelder denne generasjonens håndholdte. Jeg håper ærlig talt for forbrukernes skyld at de ikke kjøper seg 3DS eller Vita for å spille på bussen. Dette er tross alt nettopp det vi bruker mobiltelefoner til, og å skaffe seg dedikerte håndholdte til et slikt formål ville vært bortkastet. Spilling på farta er altså ikke noe jeg forbinder med et godt bærbart spill.

Flytter vi oss over mot turer, ferier og generelt sett plasser der det ikke er stasjonære konsoller tilgjengelig, da er vi nærmere det jeg mener er grunnen til at jeg og mange andre falt for Vitaen. Det er i situasjoner som disse dagens håndholdte virkelig skinner, og de gjennomførte kvalitetsspillene kommer til nytte. Dette føyer seg likevel under det jeg synes er hele poenget med disse bærbare plattformene, nemlig tilgjengeligheten.

Ja, den konstante tilgjengeligheten disse plattformene tilbyr er kanskje deres sterkeste side, og rettferdiggjør også bruk i hus der andre "bedre" konsoller er tilgjengelige. Det å til enhver tid kunne ha en mengde dedikerte spill tilgjengelige, det å kunne dra frem Metal Gear Solid på sengekanten uten å måtte slå på diverse ekstrautstyr, det er det som gjør dagens håndholdte så herlige. Man kan spille på tider og steder man selv finner behagelige, alt sammen på små maskiner som er mye mer tilgjengelige enn de stasjonære monstrene vi kaller PS3 og 360. Det er dette som fikk meg interessert i disse maskinene i utgangspunktet, og det er det jeg mener gir dem den identiteten Apple i manges øyne hadde tatt fra dem.

Denne tilgjengeligheten er også grunnlaget for hele min interesse for konseptet med "stasjonære spill på håndholdte konsoller." Jeg synes dette rettferdiggjør at de bærbare versjonene av spillserier kanskje ikke lever helt opp til storebrødrene på konsoll, selv om det naturligvis er å foretrekke at utviklerne unngår så mange nedgraderinger som mulig. Spill som TearAway skal selvfølgelig ha sin plass på de bærbare plattformene, men andre "mindre tilpassede" spill har like mye å gjøre der. Det er tross alt rom for begge deler, og tilgjengeligheten gjør begge like relevante. Det er i alle fall slik saken ser ut i mine øyne.

Uansett, dersom man skal skaffe seg en håndholdt spillkonsoll med utgangspunkt i det jeg har tatt opp her vil både 3DS og Vita være ypperlige produkter. Det er sikkert ikke alle som blir bitt av denne tilgjengelighetsbasillen, men de som gjør det vil definitivt ikke bli skuffet.

Eier du en av denne generasjonens håndholdte konsoller? Hvorfor? Er det jeg har skrevet her bare bullshit? Legg igjen en kommentar, da vel!